-Korrupsjon er totalt uakseptabelt for Statoil, sier Olav Fjell. Men hvor lang tid skal det gå fra man oppdager det til man ikke aksepterer det? (Foto: Tor Richardsen, Scanpix)
Oljeeventyret i Nordsjøen har nådd toppen. Hvis Statoil – 70 prosent eid av oss, det norske folk – fortsatt skal vokse, må selskapet ut på nye jaktmarkeder.
Money talks
Og her er det intet norsk sosialdemokrati som har laget reglene og sørget for at alle får likt. Ikke holder det med et blått blikk og æresord heller. Hard valuta må til. Money talks.
Naivt å tro at et storselskap som Statoil kan unngå å komme borti korrupsjon med samarbeidspartnere som Nigeria, Aserbajdsjan, Iran - gjennomsyret av styggedommen.
Regelverk mot bestikkelser gjør seg bra, men virkeligheten består dessverre av praksis, ikke teori. Norge og Statoil skal ut i den store verden med et flammende sverd hevet mot korrupsjon, og verden får seg en god latter.
Nei, den som vil være med på leken, får tåle steken. Er det ikke sånn det er?
I livsfare
Europa, slutten av 90-tallet: Mektige krefter forsøker å hindre forhørsdommer Eva Joly i å grave fram sannheten om korrupsjon i Statoils franske søsterselskap, det statlige oljeselskapet Elf Aquitaine.
Verdens mest kjente korrupsjonsjeger Eva Joly vet at korrupsjon ikke er til å kimse av. Her lanserer hun "Paris-deklarasjonen" i Paris i juni - en kamp mot internasjonal korrupsjon. (Foto: F.Mori, AP)
Hun blir offer for en serie med innbrudd. Telefonene hennes blir avlyttet fra samme øyeblikk hun blir satt på saken. Når hun blir utstyrt med livvakt fordi hun nesten daglig blir truet på livet, settes det ut rykter om at hun er sinnsyk, paranoid og stormannsgal.
I 1999 sier sjefen for fransk høyesterett: ”Madame, jeg er blitt fortalt av en pålitelig kilde at De befinner Dem i en ekstremt farlig situasjon. De må ikke oppholde Dem i nærheten av vinduer. Vær på vakt hele tiden og over alt. ”
Så korrupsjon er farlig. Og udemokratisk. Og ødeleggende.
Mange former
Korrupsjonen kommer i så mange slags former: Smøring, bestikkelser, underslag, bedrageri, utpressing, favorisering, nepotisme (å begunstige slektninger). Felles for dem alle er at de går svært dårlig sammen med demokratiske styre- og tenkemåter. De går faktisk ikke sammen i det hele tatt.
Begrepet deles gjerne i politisk korrupsjon og økonomisk korrupsjon, men disse går nesten alltid over i hverandre. Det skal både penger og makt til for å spille det store korrupsjonsspillet.
Slik kan korrupsjon defineres:
”Misbruk av offentlig makt til privat vinning” (Verdensbanken).
”Tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen” (Transparency International).
”Ran av felleseiendom” (T. Hjellum, UiB).
”Misbruk av makt som posisjonen i en organisasjon gir” (Økokrim).
Der sannheten ikke tåler dagslys
Europa, vårt århundre: 16. september 2000 blir den regime-kritiske ukrainske redaktøren i internett-avisen Ukrainska Pravda, Gyorgy Gongadze, bortført og drept.
Tre år etter at han ble drept demonstrerte 2000 modige ukrainere og krevde svar på hva som hendte journalist Gongadze 16. september 2000. (Foto: E. Lukatskij, AP)
Etter at hans hodeløse lik ble funnet i en grøft utenfor Kiev, har menneskerettighetsgrupper og journalistkolleger over hele verden krevd en uavhengig gransking.
Regimet til president Leonid Kutsjma er et stjerneeksempel på korrupsjonskulturen som har blomstret opp i mange av de tidligere Sovjetrepublikkene.
Et vitne, Hryhory Omeltsjenko, hadde dokumentert at det var de fryktede dødsskvadronene til innenriksdepartementet, ”Kutsjmas ørner”, som bortførte og drepte Gongadze. Omeltsjenko ble drept i en fengselscelle i Kiev 1. august i år.
”Ørnene” skal i samarbeid med kriminelle gjenger ha skremt – eller tatt - livet av opposisjonspolitikere, journalister og andre regimemotstandere i over 10 år. Korrupsjon og menneskerettigheter går dårlig sammen.
Bare de som har penger -
”Korrupsjon undergraver demokrati og godt styresett, og det hemmer økonomisk utvikling”, skriver NORAD, som slår fast at korrupsjon er et stort samfunnsproblem.
De nordmenn som vel mest har opplevd korrupsjon fra sin verste side, er bistandsarbeiderne. I en rekke land i verden – av typen vi sjelden liker å sammenlikne oss med – er det bare de som har råd til bestikkelser, som får være med å dele ”samfunnsgodene”.
Reservedeler til bilen, skoleplass til ungene og en sykehusseng når du blir syk – alt krever knitrende sedler diskret puttet inn i grådige hender. Skal du leve og virke i et slikt samfunn, kommer du ikke lengre enn til flyplassen hvis du nekter å være med på spillet.
NORAD og Utenriksdepartementet har vekselvis lukket øynene og vekselvis tatt kampen opp mot systemet i samarbeidsland i 3. verden. Den samme metoden har mange av de frivillige organisasjonene sett seg nødt til å benytte.
Norge på nedtur
Men heller ikke her på berget er alt som det skal, hele tiden. Da Norge ikke scoret høyt på en liste over ”rene” land, tok mange det personlig. Kan dette stemme? Er listemakeren korrupt?
Neppe. Den internasjonale rangeringen av land etter grad av korrupsjon, var gjort av anerkjente Transparency International. Og utviklingstendensen er nedslående: I 1998 rangerte organisasjonen oss på 8. plass av 85 land. I 2002 var vi glidd ned til 12. plass av 102 land. Foran oss er for eksempel de andre nordiske landene, og Storbritannia har nylig passert forbi.
Tidligere i år ble en nordmann i 50-årene dømt til ubetinget fengsel i fem og et halvt år for korrupsjon. Han fikk også inndratt 4,6 millioner kroner og må betale hjelpeorganisasjonen han jobbet for, erstatning på 11 millioner kroner. Dette er den mest omfattende korrupsjonssaken som hittil er etterforsket i Norge, og den strengeste dommen som er idømt.
Mannen mottok blant annet flere millioner kroner mot å skaffe selskap oppdrag med å bygge vannprosjekter – som på denne måten ble mye dyrere. Det er å stjele fra de aller fattigste.
Korrupsjonsavtaler bør være hemmelige for å fungere: Snakk høyt om korrupsjon, ber disse filippinske demonstrantene. (Foto: P. Roque, AP)
Tar opp kampen
Demokrati og korrupsjon kan ikke forenes. For å sette det på spissen: Sier vi ja til korrupsjon, uansett grunn, aksepterer vi samtidig at medmennesker fratas retten til å leve i et demokrati.
Men vi sier ikke ja. Det er et godt tegn at det blir spetakkel hver gang noen blir tatt med hånden nede i honningkrukka. Korrupsjonsjeger Eva Joly er brakt inn som spesialrådgiver for justisministeren. Her skal det feies for egen dør – og ikke under teppet:
- Norge har vært, er og skal fortsatt være et foregangsland i kampen mot korrupsjon, sa justisminister Odd Einar Dørum senest i april i år.
For korrupsjon er et større problem enn å smøre litt her og kutte et hjørne der – eller ”steal a little in a nice way”, som en regjeringssjef i Det sørlige Afrika skal ha oppfordret sine medarbeidere til. Korrupsjon holder de fattige nede, ødelegger samfunnsstrukturer, demoraliserer, inviterer til maktmisbruk og skaper mistillit.
Eva Joly har etterlyst en rettsinstans for internasjonal økonomisk og politisk kriminalitet. Da bør også argumenter som ”alle” gjør det og det ikke er noe vi i lille Norge kan gjøre, forstumme.
- Hundre prosent
En journalist drar til Italia og spør en lokal politiker hvorfor han er så rik.
- Ser du sykehuset der? sier politikeren til journalisten, som nikker.
- Vel, jeg tok 10 prosent…
Journalisten drar til Kenya og stiller det samme spørsmålet til en lokal politiker.
- Ser du sykehuset der? sier politikeren til journalisten, som rister benektende på hodet.
- Vel, jeg tok 100 prosent.
En av verdens mest korrupte regjeringssjefer, blir Zimbabwes president Robert Mugabe benevnt som. Da er det best å ha en uniform ved sin side. (Foto: Rob Cooper, AP)
En vandrehistorie av ukjent opprinnelse, og satt på spissen, men dessverre vil mange med erfaring fra land i 3. verden nikke gjenkjennende. For så alvorlig kan korrupsjons-problemet være: Sykehus eller ikke sykehus.
Vi bor i et godt utviklet demokrati i verdens rikeste land. Vi unner andre mennesker det samme demokratiet.
Ingen kjøpte våre stemmer før valget. Vi ser ikke penger bli bevilget til nye skolebygg som aldri blir reist. Skal vi fornye passet, koster det riktignok penger, men vi betaler alle det samme.
Hvis vi, i våre forsøk på å bli enda rikere, ikke kan si nei til korrupsjon – hvem skal da ta seg råd til å sette foten ned?
(Kilder: NORAD, Bergens Tidende, Transparency International, professor K. Moene, UiO, Eva Joly: Est-ce dans ce monde-lá que nous voulons vivre?)