Lister opp svakheter ved Russlands asylsystem

En buss med asylsøkere ble tirsdag kjørt tilbake over grensa til Russland. Dette skjer etter at FN fredag kritiserte Norge kraftig for å returnere mennesker til et land de ikke kan garantere er trygt.

Russland har en rekke ganger blitt dømt for å utvise eller returnere mennesker til land hvor de risikerer tortur eller umenneskelig behandling.

Sist var i oktober 2015, da landet ble dømt for å ha utvist tre asylsøkere fra Syria. Disse utvisningene skal ikke ha blitt gjennomført, og russiske myndigheter sier selv at de ikke returnerer til Syria.

Likevel kjente FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR) til 12 tilfeller hvor Russland sendte mennesker tilbake til Syria i 2014.

• Listhaug: – For de fleste er Russland trygt

Norske myndigheters infoside kritiserer russisk asylsystem

Landinfo er en del av den norske utlendingsforvaltningen og administreres av Utlendingsdirektoratet (UDI).

I en rapport fra november 2015 skriver de om at Russland flere ganger har utvist personer med reelt behov for beskyttelse, og nevner også en rekke andre svakheter med Russlands asylsystem:

• Korrupsjon: Selv om det skal være gratis å søke asyl, kjenner Landinfo til at det har blitt tatt imot bestikkelser innenfor den føderale migrasjonstjenesten. De viser til en artikkel fra nyhetstjenesten Russia Direct, som sier man må betale opptil 2000 kroner for å registrere søknaden og opptil 14.000 for å få innvilget midlertidig asyl.
• Ikke økonomisk støtte: De som har søknad om flyktningstatus til behandling, har krav på en engangsutbetaling og diverse rettigheter som midlertidig bolig. De som søker om midlertidig asyl, har ikke krav på utbetaling av engangssummen. Dette er de fleste, ettersom flyktningstatus er nærmest uoppnåelig. (Se tabell nederst i saken).
• Ikke innlosjering til alle: Kun personer som har søkt asyl, ikke de som har søkt midlertidig asyl, får tilgang til mottakssentre mens søknaden behandles.

  • UNCHR bistår med innlosjering av andre, mens organisasjoner som Røde Kors bistår med helsehjelp og andre essensielle behov.

• Få og dårlige asylmottak: Kun ett av tre midlertidig mottakssenter skal være i full drift. Her er det plass til 80 personer. De sanitære forholdene blir beskrevet som svært dårlige. Byggingen av midlertidige mottakssentre stoppet etter omlegging av finansieringssystemet i 2001.
• Ikke tilgang til helsehjelp: Det er vanskelig å få tilgang til helsehjelp, selv om man har rett på gratis hjelp det mens søknaden behandles.
• Barn har blitt nektet skolegang: Barn som søker asyl i Russland har rett til skolegang, men Landinfo kjenner til tilfeller hvor det har blitt nektet.
• Feilaktige pågripelser: Asylsøkere og andre med rett til å jobbe i Russland, har blitt pågrepet av politiet for å jobbe.
• Utsendt under søknadsprosessen: Personer skal ha blitt utsendt fra Russland mens asylsøknaden er under behandling.
• Få får politisk asyl: I Russland kan man kun søke om politisk asyl, flyktningstatus eller midlertidig asyl. I løpet av 20 år har kun 15 personer fått politisk asyl. Dette gis kun til de landet har interesse av å gi asyl.
• Få får flyktningstatus: I hele 2014 og frem til 30. juni 2015 søkte 2.596 syrere om flyktningstatus eller midlertidig asyl i Russland, ifølge offisielle tall. Én fikk flyktningstatus, mens 1.702 fikk midlertidig asyl. Midlertidig asyl vurderes årlig.
• Får ikke alltid asylbevis: Frem til september 2014 skal 110.000 personer ha fått midlertidig asyl i Russland, men kun 64.000 hadde fått papirene til å bevise dette. Uten papirene i orden, får ikke flyktningene tilgang til rettighetene sine.
• Dårlige forhold på retursentre: Folk som venter på utsending, blir plassert i midlertidige retursentre som skal ha dårlige forhold. Mange med avslag oppholder seg utenfor disse sentrene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Noen har bodd i Russland i årevis

Da instruksen om retur ble gitt av justisministeren i november, sa politiet til NRK at flere av asylsøkerne som kom over grensa ved Storskog hadde oppholdt seg i Russland i flere år.

Innvandringsminister Sylvi Listhaug svarte i Stortinget at kun asylsøkere med oppholdstillatelse i Russland eller et visum som gjør at de kan reise inn i Russland flere ganger, vil bli sendt tilbake.

Det kom rundt 5.500 asylsøkerne fra Russland til Norge i fjor. Det er usikkert hvor mange av disse som hadde bodd i nabolandet vårt over lengre tid. Men NRK kjenner også til at flere asylsøkere har betalt menneskesmuglere for turen til Norge via Russland, ofte for å slippe å benytte seg av den risikable sjøveien til Europa.

I noen tilfeller kan de som kun har oppholdt seg i Russland kun i et par dager, få realitetsbehandlet sin søknad i Norge, forklarte Listhaug i Stortinget tirsdag. Men de aller fleste av disse skal også sendes tilbake.

Innvandringsministeren sa også at selv om asylsystemet i Russland ikke er like bra som i Norge, er ikke det grunn til å la alle bli:

– De fleste vil bli sendt tilbake til vanskeligere forhold enn de har levd under i Norge. Men det betyr ikke at vi ikke skal eller bør gjennomføre slike returer.

• Les også: Asylsøkere har gitt opp og meldt seg til å reise til Russland