På et hemmelig sted øst i Ukraina gjør frivillige det de kan for å gi drepte soldater en grav.
Døde ukrainske og russiske soldater løftes ut av en lastebil.
Likene har blitt liggende igjen på slagmarken.
Alle fortjener en grav, sier Oleksij Jukov.

Oleksij Jukov leder en liten frivillig organisasjon i hjembyen Slovjansk, øst i Ukraina.

«Våre gutter ga sitt liv. Det er vår plikt å hente dem. Hver eneste skal få komme hjem. Også de russiske soldatene. »

Oleksij Jukiv, leder Platzdarm

Nesten hver uke reiser de inn til områder langs fronten der ingen andre drar.

Nummerskiltet "200" viser at de transporterer døde mennesker.

«De ser så ensomme ut. Jeg forteller at jeg skal hente dem hjem.»

Oleksij Jukov

Jukov er blitt det siste håpet for mange familier som leter etter svar på hva som har skjedd med sine kjære.

Likene de tar med seg blir undersøkt.

Eiendeler fotograferes og dokumenteres.

Bibelen tilhørte en russisk soldat.

«Noen ganger finner vi klokker som fortsatt tikker.»

Oleksij Jukov

«Dette er ikke bare noen beinrester. Dette var hele livet til en person, som tok slutt for ingenting.»

Oleksij Jukov

De fleste soldatene de finner er russiske.

Noen har blitt liggende ute i over to år, mener Jukov.

Det røde båndet forteller at den russiske soldaten var smittet med HIV.

Metallbrikken har et nummer som gjør det mulig å finne ut hvem han var.

Organisasjonen Platzdarm leverer likene til ukrainske myndigheter.

Ukrainerne blir gravlagt på sine hjemsteder.

Russiske lik blir utvekslet med døde ukrainske soldater.

Det er ingen sikre tall på hvor mange soldater som så langt er drept i krigen.

Det varierer fra titusener til hundretusener.

Jukov sier han vil redde sjelene til soldatene.

Han forteller at også russiske familier takker ham.

Likrydderne håper arbeidet deres vil være med å få russere til å si nei til krigen.

«Ville dere at livet til barna deres skulle ende i en svart pose? Vær stolt av de som lever. Si nei, stopp denne krigen. Det er i deres makt. »

Oleksij Jukov