Seieren til den provestlige Tadic var knapp, men tilstrekkelig til at motstanderen, ultranasjonalisten Tomislav Nikolic, var raskt ute med å erkjenne nederlaget.
Det tjener til Serbias ære når vi ser hvordan knappe valgresultater andre steder blir bestridt.
Det er også et godt tegn at fremmøtet var så stort – 67 prosent nå mot 61,4 prosent i første valgomgang. Som ventet ga det Tadic en fordel.
Les:
Byene valgte Tadic
Tadic vant ikke minst på at de store byene, med Beograd og Novi Sad i spissen, gikk inn for ham. Det viser at selv om Kosovo spilte en stor rolle, så var økonomi og sosiale spørsmål enda viktigere for de urbane velgere.
Ikke minst interessant er Novi Sad der Nikolic`parti har makten og gjorde Vadimir Putin til æresborger til tross for at han aldri hadde satt sine ben der, i hvert fall ikke som president.
Nikolic dro til Moskva under valgkampen og ble mottatt både av Putin og hans sannsynlige etterfølger, samtidig som Russland ga Milosevic` enke og sønn asyl. De er tiltalt for storsmugling og andre alvorlige forbrytelser i Serbia.
Russlandskortet hjalp ikke
Flertallet av serberne ser altså til Europa og ikke til Russland, selv om sympatien for russerne er stor og de fortsatt vil komme til å spille en stor rolle i Serbias økonomi, ikke minst etter at Gasprom kjøpte seg inn i energimarkedet. Heller ikke Tadic vil danse etter EUs pipe.
Det er riktig som Thorvald Stoltenberg sa på Dagsrevyen søndag, at serberne i likhet med nordmenn ikke liker å bli fortalt utenfra hva de skal mene og gjøre. Jeg vil nok tro at serberne er enda mer hårsåre enn oss, selv om vi må regnes som et av Europas mest nasjonalistiske folk.
Også Kostunica tapte
Den andre taper i valget er statsminister Kostunica. Han er mer nasjonalistisk enn mange av hans norske venner, blant annet Stoltenberg-familien, muligens vil vedgå.
Han nektet å gi sin støtte til Tadic. Men han stilte i hvert fall sine partitilhengere fritt, og de viste seg altså å være mer fornuftige enn statsministeren.
Det blir interessant å se om Kostunica nå vil moderere seg og nærme seg Tadic både når det gjelder Kosovo og utlevering av krigsforbrytere.
De ansvarlige for massakrene i Bosnia må arresteres og utleveres til domstolen i Haag for at EU helt skal åpne favnen for serberne. Det er også viktig for den renselsesprosess, katarsis, som serberne må igjennom. De må frigjøre seg fra det grep som fortiden og konspirasjonsteorier har på dem.
Vesten må også vise måtehold
Men nå er det også opp til USA og de ledende EU-stater å vise måtehold. At Kosovo i realiteten er tapt for serberne må de fleste utenfor Serbia kunne være enige om. Den demografiske utvikling og serbiske nasjonalisters politikk har skylden for det.
Men det internasjonale samfunn, og særlig EU som nå overtar ansvaret etter FN, må sørge for å beskytte de uerstattelige serbiske kunstverker i kirker og klostre, og det må garantere de få serbere som blir igjen i provinsen. Det krever langt flere politi og soldater enn de som står der nå, og de er det ikke så lett å skaffe.
Tvilsom anerkjennelse
USA og de største EU-landene kommer nok til å anerkjenne Kosovo etter at de albanske leder har erklært seg selvstendige. Men det skjer kanskje noe senere nå enn hvis Nikolic hadde vunnet.
Amerikanerne og vesteuropeerne burde likevel tenke seg om. For en anerkjennelse av en utbryterstat som ikke er anerkjent av FN og heller ikke vil bli det med russisk og kinesisk veto i Sikkerhetsrådet, kan åpne for et kaos mange steder.
Hvorfor skulle ikke da serberne i Bosnia erklære seg selvstendige, og hvorfor ikke utbryterprovinser som Abkazia og Sør-Ossetia i Kaukasus eller Trans-Dnjestr. Og hva med baskerne og ETA i Spania, eller skottene? For Makedonia med en ukontrollerbar albansk befolkning er det også fare på ferde.
Amerikanske diplomater advarer
Det er interessant at en rekke amerikanske diplomater, som har tjent både demokratiske og republikanske administrasjoner, advarer mot en for rask anerkjennelse av Kosovo. John Bolton, Lawrence Eagleburger og Peter Rodman sier ifølge The Washington Post at det IKKE er i USAs interesse å anerkjenne Kosovo nå. De mener Bushadministrasjonens politikk har vært naiv.
De aksepterer heller ikke den påstand at Kosovo er et unikt tilfelle og derfor ikke skaper presedens for andre omstridte områder. De peker ikke bare på Spania, men også på Kypros der tyrkerne kan komme til å erklære seg selvstendige.
Holbrookes advarsel
Like interessant er det at Richard C. Holbrooke, som var arkitekten bak Dayton-avtalen som gjorde slutt på borgerkrigen i Bosnia-Hercegovina, advarer mot å anerkjenne Kosovo nå.
Holbrooke har aldri vært noen serbervenn. Han var for eksempel ansvarlig for at USA brøt FN-vedtak og sendte moderne våpen og dimitterte offiser til Kroatia for å forberede offensiven mot Krajina der det i århundrer har vært et stort serbisk mindretall.
De ble brutalt fordrevet og er i dag flyktninger i Serbia. Serbia har nå Europas største flyktningbefolkning. Holbrooke minner i The New York Times om at Sikkerhetsrådets resolusjon 1244, som gjorde slutt på NATOs luftkrig mot Rest-Jugoslovia, bekrefter serbisk suverenitet over Kosovo.
Provinsen skulle riktig nok få ”substansiell autonomi”, noe Milosevic hadde tatt fra den, men ikke løsrivelse og fullt selvstyre. USA og de ledende EU-land bryter altså FN-vedtak og det de i i sin tid gikk med på.
Stor tvil også i EU
Det er slett ikke alle EU-land som vil anerkjenne Kosovo. Kypros og Romania sier absolutt nei. Hellas har store betenkeligheter, og det har også Spania. Likeledes er Slovakia skeptisk. Det er alle stater som har store minoriteter. Det vet hvor skoen trykker.
Den rumenske president Basescu sier riktig nok at han ikke frykter at ungarerne i Transylvania vil følge Kosovos eksempel, men peker på de prorussiske separatister i Moldova. Innerst inne er han nok også litt bekymret for sitt eget land. I hvert fall er det ikke, i motsetning til hva norsk presse har gitt inntrykk av, noe enstemmig EU som vil anerkjenne Kosovo.