Norsk-libanesiske Anna: – Jeg så for første gang folk spise fra søppelkassene

Libanon er inne i det Verdensbanken har beskrevet som en av de verste økonomiske kollapsene verden har sett siden 1850-tallet.

Anna Rasmia

Norsk-libanesiske Anna Rasmia har aldri sett libanesere gi opp håpet slik som nå.

Foto: privat

I Libanon er det nå stor mangel på medisiner, elektrisitet og drivstoff. En av verdens verste økonomiske kriser på mer enn et århundre rammer Libanon. Slik beskriver Verdensbanken situasjonen.

  • Valutaen har kollapset. Siden i sommer har det libanesiske pundet mistet 90 prosent av sin verdi overfor dollar.
  • Ifølge en FN-rapport lever nå over 70 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen.

Norsk-libanesiske Anna Rasmia har en stor del av familien sin i Libanon. Hvert år drar hun på besøk til landet som er kjent for å se positivt på livet, samme hvor vanskelig de har det. Men under sist besøk så hun noe hun aldri har sett før.

– For første gang så jeg at folk har fått nok. Livsgleden er helt borte. Jeg begynner neste å gråte bare av å snakke om det.

– Fattigdommen er nå så stor at jeg for første gang så folk spise fra søppelkassene, forteller Anna Rasmia til NRK.

Volden øker

Dette skjer samtidig som den sekteriske volden har økt den siste tiden.

Sist torsdag oppfordret de sjiamuslimske bevegelsene Hizbollah og Amal til demonstrasjoner i Beirut i en bydel der det bor mange kristne.

Soldater beskytter barn over gaten i Libanon

En soldat beskytter et barn over gaten samtidig som det pågår voldelige demonstrasjoner like i nærheten

Foto: MOHAMED AZAKIR / Reuters

De protesterte mot dommeren Tarek Bitar, som leder etterforskningen av den massive eksplosjonen som rammet Beirut i august i fjor. Demonstrantene kritiserer Bitar for å rette mistanken mot sjiamuslimske myndighetspersoner i stedet for tjenestemenn fra andre folkegrupper.

Under demonstrasjonen stilte flere av demonstrantene tungt bevæpnet. Det utviklet seg så til harde gatekamper i bydelen hvor det ble kjempet som hardest under borgerkrigen for femti år siden.

Kampene førte til at sju personer mistet livet og flere titalls ble skadd.

Etterpå anklaget Hizbollah-leder Hassan Nasrallahden den høyreorienterte gruppen Kristne libanesiske styrker for forsøk på å starte en borgerkrig i Libanon.

– Alle bevis peker mot at kristne libanesiske styrker sto bak drapene, hevdet Nasrallah i en TV-tale, uten at han kunne gi detaljer om bevisene.

Ifølge ham ønsker kristne libanesiske styrker å starte en borgerkrig for å etablere en kristen stat som skal styre landet. I talen hevdet Nasrallah også for første gang at Hizbollah har 100.000 krigere i styrkene sine.

Libanon mann skyter

Bildene fra demonstrasjonen sist torsdag som endte i vold minner om borgerkrigen i Libanon for 46 år siden.

Foto: AZIZ TAHER / Reuters

Politisk kaos

Bakgrunnen for konflikten nå er altså at ministre og parlamentarikere har blitt kalt inn til retten for å forklare seg om hva de visste om det eksplosive materialet som ble lagret i havnen i Beirut. Eksplosjonen 4. august 2020 førte til at over 200 mistet livet og tusenvis ble skadd. Store deler av byen ble rasert, og hundretusener ble hjemløse.

– Flere ledere i havnelageret og høytstående politikere skal ha visst om at eksplosivt materiale har blitt lagret uforsvarlig over flere år. Det sier Are Hovdenak, seniorrådgiver ved NOREF Senter for internasjonal konfliktløsning.

Are Hovdenak

Are Hovdenak i NOREF Senter for internasjonal konfliktløsning, mener situasjonen i Libanon nå er verre enn under borgerkrigen.

Foto: NRK

Ifølge Hovdenak har flere av parlamentarikerne og ministre nekter å stille i retten. De stiller spørsmål ved domstolens mandat til å kunne kalle dem inn til avhør.

En av parlamentarikerne som er kalt inn i til avhør er den tidligere finansministeren Hassan Khalil. Han har sagt til TV-kanalen Al Maydeen at sjia-ministre vil trekke seg fra regjeringen hvis «en riktig løsning på problemet» ikke blir fattet.

– Hvis ministrene trekker seg slik det trues om, kan det føre til regjeringskrise som igjen vil kaste landet ut i politisk kaos, sier Hovdenak til NRK.

Er det fare for en ny borgerkrig?

– Det er helt klart et økende spenningsnivå. Det er mye frustrasjon i befolkningen og mellom grupperinger. Små hendelser nå kan utløse større konflikter.

Soldater og lærere krysser gaten i Libanon

Lærere måtte få hjelp til å komme seg unna da volden eskalerte i Beirut sist torsdag.

Foto: Hussein Malla / AP

Frykter ressurssterke emigrerer

Hovdenak mener dilemmaet nå er at å gjennomføre et rettsoppgjør kan øke spenningen og føre til nye kamper.

Statsminister Najib Mikati har bedt om ro og advarer mot forsøk på å trekke Libanon i en voldelig retning. Regjeringen som tiltrådte for fire uker siden håper å stanse det økonomiske sammenbruddet. Mikati, som er landets rikeste mann, får en enda mer krevende oppgave foran seg når volden eskalerer samtidig med den økonomiske krisen.

– Jeg frykter at folk nå er så frustrerte at de tyr til vold rett og slett for å overleve. Og de jeg kjenner som er ressurssterke flytter ut av landet til London eller Dubai, sier norsk-libanesiske Anna Rasmia.

Hun mener også at de som blir igjen som ikke har mulighet til å få økonomisk hjelp fra familie i utlandet, går en mørk fremtid i møte.

SISTE NYTT

Siste nytt