Libanon presses av syriaflyktninger

Hossein Saraby roper på en av nevøene sine. Guttungen har fått sengeplass oppå en rød bakerovn, en av de beste plassene i bakeriet. Det er det varmt når det bakes om morgenen.

Like bortenfor står en stor eltemaskin med spor av mel og på bordet ligger ferske avlange brød. I entreen ligger flere skumgummimadrasser og fleecetepper.

Skyting på alle kanter

Forrige søndag kom Saraby til Libanon som flyktning fra byen Homs i Syria.

– Det var mye kamper, og vi var redde, sier Saraby til NRK.

Han tok med seg hele storfamilien på i alt 35 mennesker og kom seg av gårde. Nabohuset var allerede bombet i stykker og han torde ikke vente lenger. Det ble skutt fra alle kanter.

Saraby ble en av de nå minst 71.000 syriske flyktningene i Libanon, og ble midlertidig innkvartert i et bakeri i landsbyen Zaednael i Bekaa-dalen, en drøy mil fra grensen til Syria.

Vil ikke avvise syriske flykninger

På det lille rådhuskontoret i byen sitter viseborgermester Nadim Choubassi. Han tar i mot telefoner, og i bakgrunn står TV-kanalen Al Arabiya på - den saudiarabiske nyhetskanalen. De har rapporter fra Syria om nye kamper, denne gangen fra Hama.

Choubassi frykter en stor flyktningstrøm fra Syria.

– Det er politiske grunner til at de kommer hit, sier han og legger til at han ikke vet hvordan det skal løses, men at de må gjøre som best de kan. Han tror det kan ende opp med en teltleir. Han vil i hvert fall ikke avvise noen.

Det er nå den sunnimuslimske landsbyen som tar i mot flyktninger. Det er deres trosfeller på den andre siden av grensen som flykter fra Homs.

I nabolandsbyen, som er sjiamuslimsk, er det ingen. Men det kan forandre seg dersom konflikten forverres.

Blir til regimet faller i Syria

De internasjonale organisasjonene planlegger nå for en stor humanitær krise. John Ging fra FNs flyktningorganisasjon, OCHA, sa tidligere i uken at de planlegger for hvordan de skal kunne gi mat til 1,5 millioner mennesker.

I Libanon er det ennå ikke et stort antall flyktninger selv om det er høyere enn det offisielle antallet på 71.000. Men hver flyktningfamilie merkes i den spente politiske situasjonen i regionen, og det er trangt i bakeriet hvor Saraby og familien bor.

Han forteller at han måtte betale bestikkelser for å komme seg gjennom alle kontrollpostene, og at han hele tiden var urolig for at noe skulle skje. Han hadde hørt at noen bekjente var avvist på grensen.

De måtte reise langt for å finne en grensepassering de torde krysse. Nå er han framme, og han regner med å bli helt til regimet er falt. Det tror han kommer til å ta lang tid.