Hopp til innhold

Legger ned støtteforening for tsunamiofre

10 år etter tsunamien i Sørøst-Asia som kostet 84 nordmenn livet, har Trond Kalleberg i støttegruppen for de etterlatte fått nok av samarbeidet med norske myndigheter.

Rose ved Khao Lak i Thailand

Året etter at tsunamien rammet, reiste mange nordmenn til Khao Lak i Thailand for å minnes sine kjære. I år planlegges det en ny minnemarkering samme sted.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Trond Kalleberg

Leder Nasjonal støttegruppe etter flodbølgekatastrofen, Trond Kalleberg.

Foto: NRK

Kalleberg retter krass kritikk mot myndighetens arbeid med katastrofen, og mener Utenriksdepartementet (UD) ikke har lært av sine feil.

– Hvis det skjer en tilsvarende katastrofe som tsunamien, tror jeg ikke norske myndigheter vil være i stand til håndtere det på en bedre måte, sier Trond Kalleberg, som har ledet Nasjonal støttegruppe etter flodbølgekatastrofen.

Han opplevde selv de enorme kreftene som var i sving da han ferierte med familien på øya Ko Lanta i Thailand julen 2004. Sammen med tre av barna befant han seg på stranden da bølgen kom mot dem. Men heldigvis klarte familien å komme seg i sikkerhet.

Kaos i departementet

I etterkant av tsunamien ble UD hardt kritisert for måten de håndterte katastrofen på. Anslagsvis 4000 nordmenn befant seg i områdene som ble rammet – noe som førte til kaotiske tilstander i departementet.

Reinås-utvalget, som noen måneder etter katastrofen la frem en knusende rapport om UD og ambassaden i Thailands katastrofehåndtering, konkluderte med at departementet sviktet på flere avgjørende punkter.

I rapporten heter det at UD manglet planer for informasjonshåndtering, oppdatert teknisk utstyr og vilje til å samarbeide med andre etater. Ledelsens forståelse av situasjonen fikk også kritikk.

Hegner om sine egne

Et av tiltakene norske myndigheter gjennomførte var opprettelsen av regjeringens egen krisestøtteenhet (KSE) som er ment å bedre departementenes evne til krisehåndtering.

Men Kalleberg mener de tiltakene som ble iverksatt i etterkant ikke har vært gode nok.

– Tiltakene ble iverksatt for å dokumentere at man gjør noe, sier han, og sikter blant annet til kriseenheten, som ble etablert som et resultat av Reinaas-rapporten.

Han sier at de gjentatte ganger har bedt om å få besøke enheten for å se hva de holder på med.

– Vi har ønsket å samarbeide med dem i flere år, men vi har ikke klart å få innpass.

Kalleberg sier de ikke har fått noen begrunnelse, men tror at de hegner om sitt eget territorium.

Se Dagsreyens hovedsak om tsunamikatastrofen 27. desember 2004.

Se Dagsrevyens hovedsak om tsunamikatastrofen 27. desember 2004.

– UD er bedre forberedt enn noen gang

Over 220.000 mennesker mistet livet i tsunamien. 84 av dem var norske.

Nordmenn som overlevde, og de her som savnet livstegn fra sine kjære, opplevde at de ikke fikk hjelpen de trengte av UD.

Frode Andersen, UD.

Kommunikasjonssjef i UD Frode Andersen stiller seg noe uforstående til kritikken mot myndighetene.

Foto: UD

Kommunikasjonssjef Frode Andersen sier alle som så håndteringen fra UD etter tsunamien skjønner at det er grunn til å være frustrert.

Han mener det var en vekker for dem, og at de hadde håndtert krisen på en langt bedre måte i dag.

– Vi er bedre forberedt enn vi noen gang har vært. Vi har en stab og et system som er på et helt annet nivå enn tidligere.

Han var rådgiver i sikkerhetspolitisk seksjon da katastrofen rammet i Sørøst-Asia for ti år siden, og har senere jobbet en årrekke i kommunikasjonsavdelingen.

Andersen stiller seg uforstående til kritikken, og sier de har et nært og godt samarbeid med pårørende i de sakene de håndterer.

– De erfaringene støtteforeningen hadde fra tsunamien i 2004, var et viktig bidrag til stortingsmeldingen om hjelp til nordmenn i utlandet, som ble lagt frem i 2010.

– De hadde mange og gode innspill som vi har tatt med i det videre arbeidet, sier han.

Kunne ha bidratt mer

For støttegruppen har et av målene vært å få myndighetene til å forstå hva de rammede i slike situasjoner trenger, men Kalleberg opplever at de ikke alltid har blitt like godt mottatt.

– Embetsverket preges av aktører som passer på sitt eget territorium, og som er veldig forsiktige med å slippe ufaglærte mennesker inn. Men vi sitter på en unik kompetanse som vi har ønsket å formidle fordi vi ønsker å være bedre rustet når neste katastrofe inntreffer, sier han.

Nå har ikke Kalleberg mer å gi, og sier at det er på tide å legge ned støttegruppen. Han synes det er frustrerende at de ikke i større grad har klart å komme igjennom med kunnskapen sin.

– Det er tragisk at man ikke evner å ta vare på den kompetansen som mange sitter på, og som mange vil bidra med. Vi kunne ha bidratt med en kunnskap som det er umulig å få på en annen måte enn å ha opplevd katastrofen, sier han.

Tapet av de 84 nordmennene for ti år siden blir markert både ved minnesmerket på Bygdøy i Oslo og i Thailand 2. juledag. Støttegruppa for de etterlatte arrangerer dette i samarbeid med Sjømannskirken.

SISTE NYTT

Siste nytt