Lege tiltalt for grov tortur

Han blir ført inn i rettssalen i Frankfurt med håndjern, omringet av politifolk. Syriske Alaa Mousa har tredd hetten på jakken sin godt over hodet. Man kan knapt skimte at han har på seg et munnbind.

Legen har mye å svare for. Han jobbet både ved et sykehus og et fengsel drevet av den syriske etterretningstjenesten. Han mistenkes for å ha torturert motstandere av Assad-regimet, som har styrt Syria i mer enn 50 år.

Ifølge den omfattende tiltalen har legen:

• Torturert innsatte ved minst 18 tilfeller.
• Tatt livet av en fange ved å gi ham en dødelige giftsprøyte.
• Banket opp fanger og voldtatt dem med køller.
• Helt alkohol over kjønnsorganet til en tenåringsgutt og tent på.

36-åringen nekter all straffskyld.

Dr. Mousa kom til Tyskland i 2015, sammen med flere hundre tusen andre syrere som rømte fra krigen. Han jobbet som lege ved et tysk sykehus frem til juni 2020. Da ble han arrestert etter at noen av ofrene hans kjente ham igjen.

– Det er sjokkerende at en som er mistenkt for å ha begått forferdelig tortur jobbet som lege ved et tysk sykehus, sier Stephanie Bock til The New York Times.

Hun leder et senter som samler inn bevis på krigsforbrytelser.

Torturerte 4000 mennesker

Dette er tredje gang en syrer mistenkt for tortur og krigsforbrytelser stilles for retten i Tyskland.

I fjor ble Eyad al-Gharib dømt til fire og et halvt års fengsel for medvirkning til tortur og drap. Han pågrep og førte demonstranter i Syria til fengsel. Og, i forrige uke ble den tidligere etterretningsagenten Anwar Raslan dømt til livsvarig fengsel i en domstol i Koblenz for forbrytelser mot menneskeheten.

Raslan har bodd i Tyskland etter at han fikk asyl i 2014. Han er dømt for å ha hatt ansvaret for drapet på 27 personer i et fengsel i Damaskus, og for torturen av 4000 mennesker. Forbrytelsene og drapene fant sted i Khatib-fengslet i Damaskus i 2011 og 2012, også kjent som «Avdeling 251».

Torturofre lettet

– Denne dommen er viktig for alle syrere som har lidd, og som fortsatt lider under Assad-regimets forbrytelser, sier Ruham Hawash, som overlevde tortur i fengselet der Raslan hadde ansvaret.

Han håper rettssaken bare er begynnelsen på syrernes kamp for rettferdighet.

– Vi har en lang vei å gå, men for oss som er rammet, er denne rettssaken og denne dommen det første steget på vei mot frihet, verdighet og rettferdighet, sier Hawash.

FNs menneskerettssjef Michelle Bachelet hyllet dommen som en milepæl.

– Det er et grensesprengende steg framover i jakten på sannhet, rettferdighet og krigsskadeerstatninger for alvorlige menneskerettsbrudd som ble begått i Syria i over et tiår, sier Bachelet.

Tyskland leder an i kampen for å rettsforfølge personer anklaget for grove forbrytelser begått i Syria. Men også i Frankrike og Spania føres det et økende antall rettssaker mot folk fra det syriske regimet.

Det er prinsippet om universell jurisdiksjon som gjør disse sakene mulig. Det betyr at folk som, blant annet, står bak krigsforbrytelser og folkemord kan rettsforfølges uavhengig av stedet der ugjerningene ble begått.

– Disse dommene er historiske. De betyr enormt mye for torturofrene fordi de ser at rettferdigheten kan seire. Dommen sender et krystall klart signal til det syriske regimet om at ingen er hevet over loven, sier Whitney Nosakhare fra Human Right Watch til den tyske TV-kanalen DW.

LES OGSÅ: Firas Fayyad håper torturdommen skal gi han søvnen tilbake

LES OGSÅ: Kan skjule seg krigsforbrytere blant syriske asylsøkere i Norge

LES OGSÅ: Flyktet fra Syria, Omar Alshogre fikk et nytt liv i Sverige

Enormt bevismateriale

Det er krevende å samle bevis i tortur- og krigsforbrytersaker. Ofte går overgrepene mange år tilbake i tid, og de er begått i et land hvor påtalemakten har begrenset mulighet og myndighet til å etterforske anklagene. Men i saken mot etterretningsoffiseren Raslan var det ikke mangel på bevis, ifølge HRW.

– De hundre dagene rettssaken varte så vi over 80 torturofre vitne. Politietterforskere, journalister, rettsmedisinere, og eksperter på Syria. Den systematiske torturen i Syria er så omfattende at bevisene har vært overveldende, sier Nosakhare.

Krigen i Syria har rast siden 2011 da folk i enkelte deler av landet gjorde opprør mot styret til president Bashar al-Assad. Opprøret spredte seg raskt over hele landet.

Nesten en halv million mennesker fryktes å ha blitt drept, og halvparten av Syrias befolkning har rømt ut av landet. Nå er det meste av opprøret slått ned takket være støtte fra Russland og Iran, president Assads nærmeste støttespillere.