NRK Meny
Normal

Lar seg neppe skremme av dødsdommen

Dødsdommene i India sender et kraftig signal til den maskuline delen av befolkningen. Men det nytter neppe, indiske menn flest vender det døve øret til.

Metroen i New Delhi

Metroen i New Delhi, der kvinnelige passasjerer ikke får stå i fred for menn som verken har sperrer eller hemninger.

Foto: Yirmiyan Arthur / AP

Analyse av Joar Hoel Larsen

De fire unge inderne som i desember voldtok en ung kvinne som senere døde av skadene er dømt til døden.

Dødsstraff er – i prinsippet – ikke en del av indisk straffeutmåling, men
i det som kalles «de mest uvanlige av uvanlige» saker, så åpner loven for dødsstraff.

Voldtektssaken i desember, som vakte enorm internasjonal oppsikt og førte til store protestaksjoner og demonstrasjoner i India, er altså en slik «rarest of rare» forbrytelse.

Dødsdom betyr ikke henrettelse

Men straffeutmålingen kan ankes og til slutt har landets president siste ordet.

Og rettskvernen maler langsomt i India. Ingen av dem som fikk dødsdom etter mordet på tidligere statsminister Rajiv Gandhi i 1991 er ennå henrettet.

De politiske omkostningene ved en henrettelse tas med i betraktningen når årene har gått.

Den eneste overlevende etter terrorangrepet på Mumbai i november 2008 derimot, Ajmal Kasab, ble hengt i november i fjor. Det var et «folkekrav» at dommen ble eksekvert.

Det samme kan skje i forbindelse med de aktuelle dødsdommene, der opinionen har krevd at de skyldige må bøte med livet. I håp om at det hjelper.

Artikkelen fortsetter under bildet.

R.K. Puram-slummen i New Delhi

R.K. Puram-slummen i New Delhi, der de fire dødsdømte bodde.

Foto: Sajjad Hussain / AFP

Stygge tall – virkeligheten verre

I fjor ble 24 206 voldtekter anmeldt i India. Det er én hvert 20 minutt. Men det er allment anerkjent at underrapporteringen er sterk og mørketallene skremmende.

Fattige kvinner på landsbygda har i realiteten ingen rettigheter, da lokale politimenn ofte har det samme kvinnesynet som sine mannlige venner.

For hver voldtekt som anmeldes er det et ukjent antall som aldri blir rapportert.

FN og menneskerettighetsgrupper kaller voldtekt et nasjonalt problem og hevder voldtekt er den mest vanlige forbrytelsen mot kvinner i India.

Fullbyrdet voldtekt – toppen av isfjellet

For hver voldtektsanmeldelse er det en uendelighet av krenkelser og overgrep.

For en vestlig mann er det vanskelig å forestille seg hvilken verden indiske kvinner flest lever i. Og det er like problematisk å fatte hva indiske menn driver med og tenker på.

Derfor er det viktig å forstå det indiske samfunnets syn på kvinner generelt. Voldtektene er dessverre bare et symptom på kvinnesynet i India generelt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mohammad Farooq

Mohammad Farooq (andre fra høyre) ser på mens hans slektninger diskuterer hvor stor medgift bruden hans skal ha med. Bildet er tatt i Srinagar 31. mai i år.

Foto: Dar Yasin / AP

Medgift – roten til alt ondt

Det begynner allerede når en kvinne blir gravid. Frykten for at det skal bli en pike øker med antall barn.

Pooja Chauhan

Pooja Chauhan, i undertøyet og med en baseballkølle i hånden, marsjerte 4. juli 2007 til politistasjonen i Rajkot i Gujarat-provinsen for å protestere mot trakassering fra hennes mann og svigerfamilie over medgiften.

Foto: AP

Den første datteren mottas som regel med glede, men flere døtre har de fleste indiske familier ikke råd til.

Tradisjonen med medgift er forbudt, men den lever videre og i India er det brudens foreldre som betaler penger til brudgommens familie.

Ekteskapene er arrangert og medgiftens størrelsen er en del av pakten.
Prisen varierer, men for folk flest er den uansett over den økonomiske
smertegrensen.

De fleste klarer ikke å betale og kvinnens svigerfamilie føler seg lurt. De hevner seg.

I fjor ble 8 233 kvinner drept i India som en følge av konflikter i bakkant av krangler om medgift. Dette er offisielle tall fra indiske myndigheter.

Syre og hjemmeulykker

India har de siste årene hatt en imponerende økonomisk vekst. Millioner av indere er løftet inn i den nye middelklassen. De har fått smaken for forbruksvarer og luksusgoder.

Mye vil ha mer og mange ser en mulighet til å øke familiens velstand gjennom å høyne medgiftskravet, sier indiske kvinneaktivister.

Fallhøyden er stor og skuffelsen blir deretter når gavene og godene uteblir, og bruden straffes.

Det skjer som oftest gjennom «hjemmeulykker». Den hevngjerrige svigerfamilien som har fått «katta i sekken» sørger for at den unge kvinnen må «betale».

Som oftest i form av sitt utseende. Hun vansires med viten og vilje ved hjelp av syre, bensin eller kokende vann fra komfyren.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kvinne i indisk fengsel

En kvinne, anklaget for kriminalitet i forbindelse med medgift, ligger på gulvet i Tihar-fengselet i New Delhi. Tihar-fengselet er Asias største fengsel og har en egen medgiftsfløy.

Foto: Elizabeth Dalziel, Fil / AP

Hvorfor er det slik?

Det finnes millioner av indere som tar avstand fra dette, som forsøker å få en slutt på det, som skammer seg over denne middelalderske praksisen og som gjør hva de kan.

Men slike «ulykker» er vanskelig å bevise, etterforskningen prioriteres sjelden, de anmeldes som regel ikke og fellende dommer er ekstremt usannsynlige.

Ikke minst fordi politifolk, statsadvokater og dommere er født inn i og er en del av det samme systemet. Mange av dem har sønner selv og ser frem til å få medgift når de gifter seg.

Og selv om medgift er forbudt, så er det en vanlig oppfatning at det er like ille ikke å holde en inngått avtale.

Derfor kan misfornøyde svigerfamilier ta loven i egne hender og ødelegge unge kvinner, til tross for at det opplyste og moderne India vet at det er en bestialsk og uakseptabel handlemåte.

Hverdagsplaging

I et samfunn som kan tillate seg å la den slags passere, så blir kvinner behandlet deretter – og voldtatt.

De «heldige» blir bare mishandlet, klådd på og banket opp.

Det er ingen tilfeldighet at T-banen i New Delhi har egne kvinnevogner, egne rosamalte felt på perrongen – kun for kvinner og med væpnede vakter.

Calangute-stranden i Goa

Vestlige turister slapper av å Calangute-stranden i Goa. Mange kvinnelige turister har klaget over uønsket oppmerksomhet på Goas strender.

Foto: Sajjad Hussain / AFP

Kvinnelige passasjerer får ikke stå i fred for menn som verken har sperrer eller hemninger.

På badestrendene i Goa går unge, indiske menn i flokk og nistirrer på lettkledde utenlandske turister på en måte som vestlige kvinner finner invaderende, skremmende og upassende.

India er et sekulært samfunn, men de færreste kvinner opptrer "provoserende" i klesveien i det offentlige rom.

Gradestokken passerer ofte 40 grader i hovedstaden New Delhi, men indiske kvinner går allikevel tildekket i sine sari'er og sine salwar kameez'er, uten å eksponere særlig mye hud.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Massebryllup i India

Muslimske bruder og brudgommer sitter med bryllupsgaver i Bahirkhand, 70 km nord for Kolkhata 3. februar i år. 108 par ble viet i en masseseremoni, arrangert av en veldedig organisasjon for fattige par.

Foto: Bikas Das / AP

Pikebarn uønsket

For jenter og kvinner i de øverste sosiale lag i byene er situasjonen noe annerledes.

Hinduistisk bryllup

En hinduprest (t.v.) foretar et ritual under et massebryllup i Kolkata (tidligere Calcutta) 17. mars i år. Massebryllup blir arrangert for fattige familier som har problemer med å finansiere både dyre bryllupsseremonier og medgift.

Foto: Bikas Das / AP

De går i dongeribukser og små topper, de studerer og får ledende jobber, de nyter betydelig likestilling. Men også blant akademikere og urbane lever tradisjonene – ekteskap arrangeres og medgift overføres.

Så døtre kan bli dyre og gå på bekostning av reiser og materielle goder. Så piker blir borte.

Og folketellingen i 2011 viste en forverring i enkelte regioner og grupper.

Forholdstallet mellom nyfødte gutter og jenter har alltid vært skjevt, men i de mest utsatte sammenhenger er det nå under 800 nyfødte jenter per 1000 nyfødte gutter.

Og selv om det er forbudt å fortelle vordende foreldre hvilket kjønn fosteret er, så finnes det klinikker som gjør det – og mange drar til Singapore for å få vite. Barnets kjønn kan avgjøre familiens fremtidige økonomi.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt