NRK Meny
Normal

Lange køer tilbake i Moskva

Gamle sovjetkunster er ikke glemt i Moskva. Meter på meter strekker de seg, køene til teatre og museum og andre severdigheter. Og russerne - de kan fortsatt det å stå i kø.

Video Køene er tilbake i Moskva

Ikke bare er køene tilbake i Russland, det er også den politiske lukketheten. Reportasje fra før det omstridte valget til dumaen 4. desember 2011.

Hans-Wilhelm Steinfeld, Moskva
Foto: NRK

Det sovjetiske køsamfunnet var formelt og endelig over 31. desember 1991. Men nå er køene tilbake her i Moskva - og foran alle museer er det nå lange køer som strekker seg bakover.

For de museumsansatte har besluttet av alle museer i den russiske hovedstaden er gratis fra 30. desember til 10. januar. For da har alle russere fri.

En ting er at folk står i lange køer foran nasjonalgalleriet Tretjakov. Men de står også i lange køer rundt kvartalet for å komme inn i Darwinmuseet på Vavilovagaten.

I vinterværet setter russerne stor pris på at den rike museumskulturen blir gjort gratis tilgjengelig for dem når de trenger den, og nå har de fri. Fredag startet den russisk-ortodokse julen som følger den gamle romerske julianske kalender som ligger 13 dager etter vår gregorianske.

Så moskovittene feirer nyttår to ganger, «nytt nyttår» og «gammelt nyttår».

– Vi har det det dobbelt så moro som folk i vest slik sett, fleiper russerne.

Kultur ikke for alle lenger

Museumsektorens gjestfrihet har gjort fleipen til litt mer alvor.

For en ung politietterforsker fortalte meg nylig at han bare tjener 11.000 rubler i måneden nå. Skal han ta kone og to barn med i teater ryker lett halvparten av månedslønnen.

Men teatersalene er fullsatte, for noen har jo penger blant 145 millioner russere, men det er ikke dem på fastlønn.

– 40 prosent av russerne lever under grensen for eksistensminimum, hevder Sergej Mironov fra partiet Rettferdig Russland. Han ledet Føderasjonsrådet, som er overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen i ni år, frem til mai 2011.

Men om vanlige russere ikke har så mye å rutte med, så kan de dette med køståing, og særlig når kulturtilbudet blir delvis gratis som nå.

Kø foran Vår Frelser-kirke i Moskva

Køen foran Vår Frelser-katedralen i Moskva strakte seg meter på meter langs Moksvaelvens bredd.

Foto: STAFF / Reuters

I desember fikk den russisk-ortodokse kirke låne fra Hellas en relikvie, en bit Jomfru Marias livrem. Den relikvien ble stilt ut i Vår Frelser-katedralen i Moskva.

3 millioner mennesker sto i kø for å se og berøre relikvien. Kirken ordnet suppestasjoner og mobile WC langs Moskvaelven der folk kom i busslaster langveis fra.

Maaaange års køerfaring

For troende tror på undere. Og i køene var ingen sure over lang ventetid. Det er et under, fordi eldre russere var slitne i sovjettiden etter mye køståing.

For 20 år siden sto moskovittene like mange timer i kø som det tok Toyota-konsernet å ferdigstille ett års bilproduksjon.

Nå er alle varer tilgjengelig i Russland og lommeboken sikret at køene er borte.

Bortsett fra bilkøene, da! «Urban kollaps», kaller Moskvas borgermester Sergej Sobjanin trafikkkorkene i hovedstaden for. Distanser du brukte 15 til 20 minutter å tilbakelegge i Moskva for 20 år siden, kan du på en dårlig dag bruke 4 timer på i dag.

Men moskovittene går ikke av konseptene av den grunn. For de kan stå i kø. Og der ringer de på mobilen, Iphone-tettheten er stor og Internett tilgjengelig bak rattet.

Mer velstående russere, som har bygget sine villaer utenfor Moskva, begynner å jobbe ved 11-12-tiden, men er først hjemme ved midnatt. For bilkøene gir seg først etter 21-22-tiden på hverdager.

Den eneste dagen du kan forflytte deg normalt med en bil, er på søndagene.

Moskvas metro tar selvfølgelig mange unna fra det enorme køkaoset på gater og veier. 7 millioner bruker metroen daglig. Da blir det køer på perronger og i rulletrapper som går hundre meter ned til de dypeste stasjonene.

«Jeg står bak deg»

Selv om eldre russere kulser ved tanke på køveldet som rådde helt til Sovjetunionen gikk i oppløsning før nyttår for 20 år siden, fikset de det den gangen også.

– Jeg står bak deg, kunne du si til mennesket foran deg i køen. Så kunne du stå i to andre køer i kjøpesentrene også. For køene rykket bare langsomt fremover. Men en disiplinert køkultur gjorde slikt mulig.

En kø der du derimot måtte holde plassen, var foran Leninmausoleet på Den røde plass, hvor sovjetstatens grunnlegger Vladimir Lenin ligger. I hine, hårde dager kunne køene foran Leninmausoleet være flere kilometer lang.

Kø utenfor Lenin-mausoleet i Moskva

Køene foran Lenin-mausoleet på Den røde plass i Moskva er fortsatt lange. Dette bildet er tatt i april i år.

Vodkakøene

Men det ble skapt kunstige køer, også. Det mest forhatte eksemplet var vodkakøene som Sovjetunionens siste president Mikhail Gorbatsjov forårsaket ved sin antivodka-politikk.

«Det var hans største, strategiske feil», skrev Gorbatsjovs statsminister gjennom fem år fra 1985 til 1990, Nikolaj Rysjkov, i sine memoarer.

Det haglet av nidvitser mot Gorbatsjov for vodkakøene den gangen. Jeg fikk tolke i Genova i Italia 1995 da den tyske østpolitikeren Egon Bahr spurte Mikhail Gorbatsjov under et stort ukelangt perestroikaseminar om den da falne legenden kunne noen av vitsene som gikk om ham. Da fortalte Gorbatsjov denne vitsen:

En alkis på grensen til delirium tremens mistet besinnelsen i en enormt lang kø foran en vodkasjappe, og køen rørte seg ikke på timevis.

– Jeg står bak deg i køen, sa fylliken til mannen foran.

– For nå går jeg inn til Kreml og slår i hjel Mikhail Gorbatsjov!

Køståeren registrerte utsagnet med et skuldertrekk og alkoholikeren sjokket utstø av gårde. Noen timer senere var han tilbake, køen hadde flyttet seg marginalt, og flirende spurte folk:

– Nå, fikk du tatt livet av denne Gorbatsjov, da?

Nerdslått sukket drankeren:

– Neeei, køen foran Kreml var lengre!

Video Viktig partikongress i Sovjetunionen

VIDEO: Viktig partikongress i Sovjetunionen

Køene som felte ham

Mikhail Gorbatsjov viste med humor at han likte historien om fylliken som køet opp foran den døde Lenin for å ta livet av ham selv.

Mikhail Gorbatsjov var ikke bare statsoverhode i Sovjetunionen men han var også generalsekretær i Kommunistpartiet, «generalnyj sekretar», men han ble kalt «mineralnyj sekretar» på folkemunne.

Selv om russerne lå på topp i verden når det gjaldt alkoholforbruk og det var fornuftig å pense dem over på øl og vin fra vodka, tok folk det personlig dette med hans antivodkapolitikk.

Født i Privolnoe i Nord-Kaukasus i 1931, var Mikhail Gorbatsjovs morfar med i en sekt som het molokane, «melkefolket». For dem var alkohol og tobakk en moralsk vederstyggelighet.

Så kimen til Mikhail Gorbatsjovs velmente men køproduserende antivodkapolitikk ble lagt i tidlig barndom.

Og akkurat vodkakøene fratok verdens mest populære politiker populariteten hjemme for 20 år siden og gjorde fredsprisvinneren av 1990 til en politisk saga blott!

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt