NRK Meny
Normal

Lang vei til fred i Korea

Møtet mellom Sør- og Nord-Koreas ledere denne uka var positivt, men veien til fred er fortsatt lang, skriver utenrikskommentator Jahn Otto Johansen i lørdagens kommentar.

President Roh Moo-hyun og Kim Jong-il

President Roh Moo-hyun og leder Kim Jong-il (t.h.).

Foto: POOL / REUTERS

Kommentar: Jahn Otto Johansen
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Til tross for møtet mellom president Roh Moo-hyun og Nord-Koreas leder Kim Jong-il, er det langt fram til varig fred på den koreanske halvøya.

Det er positivt at de to land som formelt fortsatt er i krig med hverandre, bekrefter vilje til fredelig sameksistens. Riktig nok er mye av den avtalen de har inngått, identisk med det Sør-Koreas daværende president, Kim Dae-jung, ble enig med sin nordkoreanske motpart om i 2000, men som ikke førte til noe som helst.

Nord-Koreas leder har gang på gang demonstrert at han kan neglisjere inngåtte avtaler eller bryte løfter dersom det passer ham.

Mulig på sikt

Men det er likevel positivt at Kim og Roh nå sier seg villig til å møte representanter for USA og Kina allerede i neste måned for å utrede spørsmålet om våpenhvile. Det viktigste nye er at partene nå uttrykker vilje til å gjøre slutt på alle militære fiendtligheter og arbeide for en fredsavtale.

En fredsavtale er mulig, men det er langt frem.

Den hittil viktigste hindringen er Nord-Koreas atomambisjoner. Men her ligger løsningen på et helt annet plan enn det bilaterale.

I sekslandsdrøftelsene (foruten de to koreanske statene Kina, Russland, USA og Storbritannia) har Nord-Korea gått med på å stenge den plutoniumproduserende reaktoren og legge ned to andre kjernefysiske anlegg ved Yongbyon.

Det betyr ikke at Nord-Korea helt demonterer sitt atomprogram, men det vil kunne føre til at landet gir avkall på de kjernevåpen det har og ikke produserer nye.

Skal få hjelp

Til gjengjeld skal USA ikke bare garantere Nord-Koreas uavhengighet, men åpne for hjelp på en lang rekke områder. Nord-Korea skal få de energileveranser og mat landet så sårt trenger, og Washington har lovet å fjerne det fra listen over ”bandittstater” som støtter eller selv driver terrorisme.

Kim Jong-il vil dermed ha nådd sitt mål om å komme inn i varmen, og det var kanskje hensikten med hele hans atomprogram.

Atomvåpnene var ikke ment for bruk, men til utpressing. De skulle dessuten gi en slags beskyttelse mot USA.

Gjenforening  

Partene er blitt enige om å holde fred i den omstridte fiskesonen. Der har det vært mange alvorlige episoder, så dette er positivt.

Den humanitære siden av avtalen, gjenforening av familier, kan også komme til å fungere bedre enn hittil. Mer komplisert er spørsmålet om kidnappede sørkoreanere og sørkoreanske krigsfanger. Dette er et hett tema i sør.

Dette er de små stegs politikk, og det er på den veien nord og sør må gå.

Show på Daedong River May Day stadion i Nord-Korea

100.000 deltakere holdt en éngangs gigant-forestilling på et stadion i Pyongyang denne uka.

Foto: STR / AFP

En virkelig gjenforening er imidlertid ikke noe Kim nødvendigvis vil prioritere. Han frykter med rette at Nord-Korea vil bli slukt opp av det økonomisk sterkere sør og at han selv kan risikere å bli feid ut med en gjenforeningsprosess.

Kim Jong-il har sikkert studert erfaringene fra DDRs oppløsning. Det østtyske regimet falt sammen fordi Gorbatsjov ikke lenger ville støtte det militært.

Militær støtte utenfra gjorde Kim seg ikke avhengig av. Her står han sterkere enn Hoenecker. Det er i dag bare to sosialistiske stater som er i en slik situasjon, foruten Nord-Korea og Castros Cuba.

Men begge samfunn betaler en høy økonomisk og sosial pris.

Korea-krigen

Før gjenforening kommer våpenhvile og fredsavtale som da vil sette slutten for en krigstilstand som har vart helt siden nordkoreanerne 25. juni 1950 invaderte Sør-Korea.

Jeg husker det som det var i går. Krigsutbruddet ga min generasjon og de som var eldre en følelse av at verdens alvor var kommet mer innpå oss. Korea-krigen fikk oss til å frykte en ny verdenskrig, slik kuppet i Praha to år tidligere skremte oss med faren for kommunistisk maktovertakelse.

Dette var foruten Berlin-krisene min generasjons viktigste kaldkrigsopplevelser.

Det gjorde spesielt inntrykk da president Truman avsatte den populære general MacArthur fordi denne ville bruke atomvåpen mot de kinesiske ”frivillige” som presset FN-styrkene tilbake sørover og gjorde generalens tidligere militære triumfer til skamme.

Norge-Sør-Korea

Korea-krigen førte det sørkoreanske og det norske folk nærmere hverandre, blant annet fordi norsk helsepersonell og militære deltok der borte, og det kom sørkoreanske kvinner til Norge.

Det ble inngått mange ekteskap, og sørkoreanske barn ble adoptert av norske familier. Det oppstod et følelsesmessig samband som selv Syngman Rees diktatoriske tilbøyeligheter ikke kunne forstyrre.

Men Korea-krigen som sådan ble snart glemt. For generasjoner som vokste opp etter den kalde krigen, ble den fjern og uvirkelig.

Fra tid til annen ble vi minnet om delelinjen langs den 38. breddegrad, en grense som Bill Clinton engang karakteriserte som ”verdens mest skremmende sted”. Dette har vært det uoverkommelige grenseskille mellom nord og sør siden 27. juli 1953.

Når Sør-Koreas president nå kjørte helt frem til grenselinjen og så gikk ut av bilen og spaserte inn i Nord-Korea, var det en symbolsk sterk gest.

At han ikke stolte på den nordkoreanske maten og hadde med seg alt han og hans følge skulle spise under oppholdet i nord, var en annen sak som ble tonet ned.

Møysommelig vei

Det har vært mange forsøk på forsoning før man kom frem til den mer løfterike situasjon vi ser i dag. Den første indrekoreanske dialog ble åpnet allerede i 1973, men førte ikke til noe.

I 1985 kom den første utvekslingen, blant annet familiegjenforening, og journalister og kunstnere kom på besøk til hverandre.

I 1991 undertegnet Nord- og Sør-Korea en forsoningsavtale og en ikke-angrepserklæring. Det ble fulgt opp syv år senere med den såkalte ”Solskinnspolitikk” til president Kim Dae-jung, og det første møtet mellom Nord-Koreas og Sør-Koreas ledere fant altså sted to år etter.

Som vi ser er det en lang og møysommelig vei som er tilbakelagt og enda mer som gjenstår før de er i mål..

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt