Hopp til innhold

Lang problemliste venter António Guterres

Krigen i Syria, flyktningkrise, Nord-Koreas atomvåpenprogram og en amerikansk president som angriper FN. Generalsekretær António Guterres har en lang arbeidsliste nå han starter i jobben 1. januar.

António Guterres

FNs nye generalsekretær, António Guterres.

Foto: Drew Angerer / Afp

Ban Ki-moon

Sørkoreanske Ban Ki-moon takker nyttårsaften av etter ti år som FNs generalsekretær.

Foto: Seth Wenig / Ap

Portugisiske António Guterres tar over et FN som sliter på alle organisasjonens tre viktigste områder; å skape fred, å hjelpe verdens fattige og å fremme menneskerettighetene, skriver Economist.

Samtidig må Guterres forholde seg til usikkerheten om hvilken politikk USAs nye president, Donald Trump, vil føre.

NRK har sett på noen av utfordringene som venter 67-åringen, men listen er på ingen måte ment å være uttømmende.

1. Borgerkrigen i Syria

Allerede fra dag én må Guterres forholde seg til borgerkrigen i Syria og mulighetene til fredsforhandlinger.

Konflikten i Syria har vist hvor handlingslammet FN og Sikkerhetsrådet er når det gjelder å skape fred.

Stormaktenes mulighet til å legge ned veto mot forslag de ikke liker, har så langt stoppet alle forsøk på en fredelig løsning.

Likevel er det antydninger til håp om at det kan bli mulig å finne en løsning på konflikten.

Etter at regimets styrker – med russisk støtte – har hatt suksess på slagmarken de siste månedene, er det nå satt i gang fredssamtaler i regi av Russland og Tyrkia.

Samtidig har FNs spesialutsending til Syria Staffan de Mistura har sagt at han håper å få partene til å møtes til forhandlinger i Genève i februar.

2. Konflikter på rekke og rad

Om Guterres eller noen andre skulle lykkes med å skape fred i Syria, så venter blodige konflikter andre steder.

I Jemen, Sør-Sudan og Libya foregår blodige kriger, til dels med innblanding fra andre stater.

Samtidig ser situasjonen i Kongo ut til å forverre seg. Over fem millioner mennesker mistet livet i krigen i Kongo som brøt ut i 1998.

Etter at president Joseph Kabila har nektet å gå av etter at hans periode gikk ut, frykter mange at en full krig skal bryte ut på nytt.

Guterres må etter alt å dømme handle raskt for å hindre at krigen i Kongo igjen blusser opp.

Syriske flyktninger i en leir i Libanon.

Syriske flyktninger i en leir i Libanon. 4,9 av verdens flyktninger kommer fra Syria.

Foto: Mohammed Zaatari / Ap

3. Flyktningkrise

Aldri har så mange mennesker vært på flukt i verden som i dag.

Ifølge ferske tall fra FNs flyktningkommissær er over 60 millioner mennesker på flukt i dag, enten som internt fordrevne i eget land eller som flyktninger.

Flyktningproblematikken er den som Guterres kan best – han var FNs høykommissær for flyktninger i ti år fremst til han gikk av ved forrige årsskifte.

Etter at Guterres var valgt til hans etterfølger, la generalsekretær Ban Ki-moon vekt på nettopp portugiserens erfaring med krig og flyktninger.

– Han er best kjent der det teller mest, på frontlinjene for væpnete konflikter og menneskelig lidelse, var skussmålet til Guterres.

4. Forholdet Russland – USA

Forholdet mellom Russland og USA omtales som det dårligste siden slutten på den kalde krigen for over 25 år siden.

I tillegg til at landene står på hver sin side i Syria-konflikten, er Ukraina, Øst-Europa og cyberangrep konfliktområder.

For Guterres er forholdet mellom supermaktene både et problem i seg selv, men også noe som gjør det vanskeligere å få FN til å fungere.

På grunn av at landenes veto i Sikkerhetsrådet har FN sjeldent fungert godt i de periodene forholdet mellom Russland og USA har vært på frysepunktet.

Nord-Koreas leder Kim Jong-un

Bilde av Nord-Koreas leder Kim Jong-un som ble vist i den nordkoreanske nyhetssendingen 9. september der det ble offentliggjort at landet hadde foretatt en prøvesprengning av en atombombe.

Foto: KRT / Reuters

5. Nord-Koreas atomprogram

Nord-Koreas leder Kim Jong-un fortsetter landets atomvåpenprogram til tross for vedtak i Sikkerhetsrådet.

I september gjennomførte Nord-Korea den foreløpig siste prøvesprengningen.

Det førte til at Sikkerhetsrådet i slutten av november enstemmig at de skulle skjerpe sanksjonene mot Nord-Korea.

Disse sanksjonene er de strengeste som noensinne er blitt innført mot den isolerte kommuniststaten.

Likevel er det ikke noe som tyder på at Kim Jong-un vil mykne opp politikken.

6. Fornyelse av FN-organisasjonen

Som alle sine forgjengere kommer også António Guterres til å møte krav om å gjøre FN mer effektiv og handlekraftig.

Allerede da han ble tatt i ed gjorde portugiseren det klart at han vil prioritere arbeidet med på gjøre FN mer handlekraftig.

– Det gagner ingen om det tar ni måneder å sende en ansatt ut i felten. FN må bli smidig og effektiv. Den må fokusere mer på resultater og mindre på prosess, mer på mennesker og mindre på byråkrati, sa han på sin første pressekonferanse.

Etter at alle de åtte tidligere generalsekretærene har vært menn, var det mange som så for seg at det var på tide med en kvinne som sjef for FN.

Når valget nå i stedet falt på Guterres, vil han bli fulgt nøye om han utnevner kvinner til toppjobber i det mannstunge FN.

7. Anklager om seksuelle overgrep

Guterres står også overfor en ryddejobb når det gjelder FNs fredsbevarende styrker.

Styrkene ble tildelt Nobels fredspris i 1998, men har siden mistet mye av sitt gode rykte på grunn av anklager om seksuelle overgrep.

I fjor registrerte FN 69 tilfeller av seksuell overgrep begått på til sammen ti oppdrag.

Verst er situasjonen i Den sentralafrikanske republikk der fredsbevarende styrker er anklaget for svært grove overgrep, blant annet voldtekt av barn.

De fredsbevarende styrkene er FNs skarpeste redskap, og Guterres må engasjere seg for å gjenopprette tilliten.

8. Usikkerhetsmomentet Trump

Antonio Guterres ble tatt i ed som generalsekretær 12. desember.

António Guterres ble tatt i ed som generalsekretær 12. desember.

Foto: EDUARDO MUNOZ ALVAREZ / Afp

Som resten av verden går etter alt dømme Guterres rundt og venter i spenning på hva slags utenrikspolitikk USA vil føre når Donald Trump tar over som president.

I utenrikspolitikken har Trump først og fremst markert seg ved å gå inn for en proteksjonistisk handelspolitikk.

Samtidig har han uttrykt skepsis til FN og sagt at USA bør løse flere problemer på egen hånd.

Senest etter Sikkerhetsrådets vedtak om Israels bosettinger på Vestbredden, var Trump kritisk til FN og kalte organisasjonen «en klubb for folk som liker å prate og kose seg».

For Guterres er USA særlig viktig fordi landet står for 22 prosent av FNs budsjett. Kutt i bidragene fra USA vil dermed kunne ramme Guterres muligheter til å få ting gjort.

Klima og fattigdom

I tillegg til de åtte områdene som er nevnt over, må Guterres forholde seg til omfattende problemer som klima og fattigdom.

Da norske Trygve Lie tidlig på 1950-tallet var generalsekretær i FN, stod det i norske skolebøker at «han er nå den mektigste mannen i verden».

Det var en overdrivelse da, og ville vært det nå. Men når Guterres overtar 1. januar møter han et sett problemer som vanskelig kan løses uten at han bidrar.

SISTE NYTT

Siste nytt