– Vi fikk ideen i 2008 da oljeprisene og energiprisene var svært høye. Vi bestemte oss for å koble oss av det nasjonale strømnettet og istedenfor produsere strømmen og varmen selv, forteller Petra Richter til NRK.
Med EU- støtte og et privat selskap som investor gikk hun og de 129 andre innbyggerne i Feldheim i Brandenburg sammen om å etablere biogassanlegg, solcellepanel og vindmøller. Tilbake får de billig strøm, stabile arbeidsplasser og inntekter av den strømmen de ikke bruker selv og kan selge videre.
Petra Richter koker kaffe på kortreist strøm og er svært stolt over det landsbyen hennes har fått til. – Til nå har dette fungert supert, sier hun om at Feldheim har koblet seg av det nasjonale strømnettet og istedenfor produserer varme og strøm selv.
Foto: Guri Norstrøm / NRKHele verden interessert
Prosjektet tiltrekker seg oppmerksomhet fra hele verden. Rundt 3000 besøkende kommer hvert år for å se hva de kan lære.
– Jeg vil gjerne se hvordan de gjør det her, slik at jeg kan overføre denne modellen til min hjemby, sier doktorgradsstudenten Sitty Nur Syafa Bakri fra Malaysia.
Sitty Nur Syafa Bakri er doktorgradsstudent ved Hokkaido universitetet i Japan og ønsker å overføre det hun lærer i Feldheim til hjembyen sin Kudat Sabah i Malaysia. Hvert år kommer rundt 3000 besøkende fra hele verden for å se hva de kan lære av den lille landsbyen med 130 innbyggere.
Foto: Guri Norstrøm / NRKGjennom en energikonferanse i Berlin og har hun valgt å bli med på guidet busstur til Feldheim. Det samme har Raif G. Vasilov som jobber for Bioenergi i Russland.
– Disse løsningene kan særlig være aktuelle i nordområdene og i arktiske strøk. Grønn energi er svært populært i Russland nå, forteller Vasilov.
Konsulent Mohammed Irshad Khan fra Pakistan er enig.
– Mange steder i Pakistan kuttes strømmen mellom fire og åtte timer hver dag, så vi trenger å tenke nytt for å fylle energibehovet, sier Khan.
Biogassanlegget er ett av stedene guiden fra Neue Energie Forum Feldheim viser de besøkene, i tillegg til vindmøllene og solcelleparken.
Foto: Guri Norstrøm / NRKUtstillingsvindu og virkelighet
Rett etter kjernekraftulykken i Japan i 2011 staket den tyske regjeringen ut en ny energikurs. Alle atomkraftverk skal stenges innen 2022 og 80 prosent av strømforsyningen skal være fornybar innen 2050.
Selv om 25,6 prosent av den tyske strømmen nå er grønn, er det likevel fortsatt forurensende kull som til sammen utgjør den aller største energikilden i Tyskland med 43,6 prosent, viser tall fra den tyske foreningen for energi- og vannressurser.
En rask stengning av atomkraftverkene har ført til at det brukes mer kull for å fylle energibehovet.
– Dette kalles energiomleggingsparadokset, forteller klimaforsker Stefanie Groll ved Heinrich Böll Stiftelsen.
Brunkullkraftverket i Jänschwalde sør i Brandenburg. Dette er kullkraftverket som forurenser tredje mest i Tyskland.
Foto: Guri Norstrøm / NRK– Til tross for at vi på den ene siden har hatt en sterk utbygging av fornybar energi kommer vi oss dessverre likevel ikke unna kull. Det har med markedskreftene å gjøre. Kull er fortsatt altfor billig, sier hun.
Hun mener imidlertid at det er mulig for flere steder å gjøre som Feldheim.
– Teknologien er der, men det handler veldig mye om politisk vilje og om støtte fra private og statlige. I tillegg trenger man nok også en viss gründerånd blant innbyggerne, sier Groll.
