NRK Meny
Normal

Lager babydukker til foreldre med dødfødte barn

«Reborn babies» kaller Tinne De Graef dukkekopiene hun lager til foreldre som har mistet et dødfødt barn.

Cindy Eerebout med dukken

Cindy Eerebout med dukken av sin avdøde sønn, Jens.

Foto: Steven Vannot / NRK

Åse Marit Befring i Belgia
Dukkemaker Tinne De Graef.

Dukkemaker Tinne De Graef med en av sine «babyer».

Foto: Åse Marit Befring / NRK
Dukke i Belgia

En av dukkene som er bestilt av en mor som har mistet et barn.

Foto: Åse Marit Befring / NRK
Babydukkefot

Detaljene på dukkene til Tinne De Graef er svært naturtro.

Foto: Steven Vannot / NRK

– Dette er Jens, sier Cindy Eerebout. Hun løfter varsomt opp den lille bylten fra kurven. Øynene er lukket, som om han sover. Hendene er små og rynkete, tærne helt perfekte og huden klar og fin.

– Jeg ville at han skulle se frisk ut. Ikke grå og blå, som da jeg så ham, sier hun.
Den Jens som hun holder i armene er en bare en dukke. Men den er også noe mer. Dukken er en kopi av hennes dødfødte barn.

– Han er veldig lik ham rundt nesen og munnen. Jeg vil si at han ligner Jens 95 prosent, mener Cindy Eerebout.

Jens skulle ha fylt ni år 5. mai i år hvis han hadde fått leve. Men han ble født etter 32 ukers svangerskap, og tre timer etter ga legene ham opp. Med hjem fra sykehuset hadde foreldrene noen bilder av den lille gutten.

– Jeg ønsket lenge å ha flere minner av ham enn de fire polaroidbildene jeg fikk, sier moren. Da hun hørte om en dukkemaker, som kunne lage kopier av spedbarn tok hun kontakt.

«Reborn babies»

– Cindy sendte meg bilder av Jens og var veldig god til å guide meg, sier dukkemaker Tinne De Graef.

I hendene holder hun et dukkehode, som snart skal fylle andre folks savn og tomrom.

– Dette er Annie. Hun skal til en dame som har en handikapet sønn. Hun trenger en baby for å finne ro. Jeg anbefalte henne en baby som sov, for de ser alltid så fredelige, sier hun.

Med nennsom hånd farger hun brynene. Den ser allerede skummelt ekte ut. Også vekten og lengden stemmer med et spedbarns. To uker bruker hun på å lage en dukke.

– Denne skal brukes i film, og er premature. Det er derfor den har slange inn i nesen, sier Tinne De Graef og stryker over en dukke som ligger som en forknytt liten bylt i en kurv.

– Vi kaller det ikke dukker, men «reborn babies»; gjenfødte babyer.

Mange av henvendelsene hun får er nettopp fra foreldre som har et ønske om å få se babyen sin igjen:

– Jeg føler at jeg hjelper dem i sorgen. Ellers hadde jeg ikke orket å gjøre dette. Det er ganske tungt å se på alle bildene av døde spedbarn, sier hun.

Men alle ønsker innfrir hun ikke:– En gang var det en mor som ville at jeg skulle bruke hår fra hennes avdøde datter. Det sa jeg nei til.

– Et barn kan aldri erstattes

Manu Keirse

Psykolog Manu Keirse er skeptisk til kopiene.

Foto: Steven Vannot / NRK

Psykolog Manu Keirse hjelper mennesker som har mistet et barn til å håndtere sorgen, og han er skeptisk til at mange foreldre får laget kopier av det døde barnet:

– Jeg tror ikke det er en god løsning. Et barn kan aldri erstattes. Ikke ved et nytt barn og heller ikke med noe annet. Et barn som har dødd ved fødsel beveger seg fra virkelighet til minnet, og ingenting kan erstatte det, mener han.

Han tror foreldre som har mistet et barn heller må hjelpes til å snakke om det med andre.

– De er jo alltid foreldre til det døde barnet, sier han.

«Hysj, babyen sover».

- Det er ikke dukkene som er problemet, men tiden foreldre får med sitt døde barn, mener Tinna De Graef.

Når hun er ferdig med en dukke sender hun den som regel i posten.

– Det er et følelsesladet øyeblikk å åpne boksen. Jeg tror det er best å være alene da. «Jens» sendte jeg også i posten, sier dukkemakeren.

– Jeg var alene, tok med meg boksen og gikk opp på rommet. Han var så perfekt. Jeg gråt mange tårer, sier Cindy.

Cindy Eerebout

Cindy Eerebout har tre levende barn.

Foto: Steven Vannot / NRK

Hun har fått tre barn etter Jens, og har alltid snakket mye om storebroren som døde. Men å forklare dukken Jens er verre:

– Eldstemann på åtte år sa lenge «hysj, babyen sover». Jeg forsøkte å si at det var en dukke, men han har veldig mye fantasi og følelser.

– Egentlig kaller vi det en levende dukke, for da er broren vår Jens nær oss, sier han når NRK er på besøk. Men ikke alle har støttet valget hennes:

– Moren min synes det er makabert og ekkelt. Broren min forstår ikke at jeg kan ha den uten å bli deprimert. Mange venner har også reagert, men de synes også at det er makabert at jeg legger bilder av ham ut på Facebook, sier hun. – men han er jo barnet mitt, legger hun til.

Nå ligger dukken Jens i en kurv ved siden av foreldresengen.

– For meg har det vært en trøst. Bildene av ham var dårlige, og minnene i ferd med å blekne. Jeg har sagt til mannen min at når jeg dør så skal han gravlegges sammen med meg, for han er ingen vanlig dukke noen kan arve, sier Cindy Eerebout.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt