- Jeg kan overta Pengefondet

Bekreftelsen kom på en pressekonferanse i Paris i dag.

– Jeg har bestemt meg for å stille som kandidat for å fylle toppjobben i Det internasjonale pengefondet, sier Lagarde.

Lagarde har støtte for sitt kandidatur for blant flere av tungvekterlandene i Europa, og hun sa at oppfordringene som har kommet om å stille seg til disposisjon for å overta etter den nå skandaliserte landsmannen Dominique Strauss-Kahn har vært avgjørende.

• Les: Franske Lagarde får IMF-utfordring

Såvel EU som institusjon som enkeltland som Storbritannia, Tyskland og Nederland har stilt seg bak den franske finansministeren foruten Frankrike selvsagt.

- Blir jeg valgt, tar jeg med meg all min erfaring som advokat, forretningsleder, minister og kvinne til fondet, sa Lagarde i dag.

Må forstå Europa

EUs økonomikommissær finske Olli Rehn har skrytt av hvordan Lagarde har håndtert den europeiske gjeldskrisen og av Frankrikes lederskap i G20-gruppen.

– De siste hendelsene i Europa betyr at IMF må ledes av en person som forstår kompleksiteten av underskuddene i eurolandene, sa Rehn til den franske finansavisen Kes Echos i dag.

Og minutter etter at Lagarde hadde lansert sitt kandidatur, kom EU-sjefen selv, José Manuel Barroso, med en støtteerklæring.

• Bakgrunn: – IMF-sjefen leder en organisasjon som holder liv i verdensøkonomien

Også New Zealand har stilt seg bak Lagarde, og det ventes at USA også faller ned på henne. Fra Norges side sier man at man ønsker den beste kandidaten.

Stillingen som IMF-sjef holdes tradisjonelt av en europeer mens lederen for Verdensbanken tradisjonelt er amerikansk.

Denne ordning, som har eksistert siden institusjonene ble opprettet etter 2. verdenskrig, er de siste årene sterkere og sterkere blitt kritisert av ikke-europeiske land med hurtig voksende økonomier.

BRICS-landene, Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, vil nå ikke uten videre godta at også den neste sjefen for IMF kommer fra Europa.

Men landene foreslår ingen annen kandidat som alternativ til Lagarde, som trolig har nok støtte fra Europa, USA og Kina til å feie all motstand til side.

• Les: Høyt spill om IMF-sjefens fremtid

Utenfor BRICs har Mexico har lansert sin sentralbanksjef, Agustin Carstens. Også Sør-Afrika og Kasakhstan kommer trolig med en finansminister og en sentralbanksjef som kandidat.

Blir valgt i juni

Det er IMFs styre som velger fondets sjef, og IMF har sagt at prosessen skal være avsluttet 30. juni. Da blir IMF-styrets beslutning offentliggjort. Nominasjoner til stillingen kan gjøres frem til 10. juni

Talsmenn for IMF har sagt at prosessen med å velge ny sjef skal være basert på kandidatenes erfaringer, egenskaper og egnethet for stillingen.

Ingen er i tvil om den franske finansministerens formelle kvalifikasjoner. Hun er utdannet jurist med spesialisering i arbeidsrett fra USA og ble den første kvinnelige lederen i styringskomiteen i det internasjonale advokatkonsernet Baker & McKenzie.

Hun ble også den første kvinnelige finansministeren i Frankrike, etter å ha hatt posisjoner som landsbruksminister og handelsminister.

I 2009 ble hun kåret til den beste finansministeren i Europa av Financial Times mens Forbes mente hun var verdens 17. mektigste kvinne det samme året.

Skjæret i sjøen

Det som kan tale mot henne når IMF-styret skal gjøre sitt valg, er foruten at hun er fransk - som tradisjonelt har sikret seg toppen i IMF - og europeisk, er en pågående sak på hjemmebane.

Christine Lagarde risikerer å bli etterforsket i forbindelse med en erstatningsutbetaling til den franske forretningskjendisen Bernard Tapie.

Lagarde sa på pressekonferansen i dag at hun stiller som kandidat, uansett om en fransk etterforskningsdommer lander på å gi grønt lys for saken. Avgjørelsen om en etterforskning faller 10. juni, samme dag som nominasjonsfristen i IMF går ut.

Fransk påtalemyndighet har bedt om etterforskning av finansministerens rolle da hun - på vegne av den franske stat - inngikk en forliksavtale med Tapie på 285 millioner euro, rundt 2,2 milliarder kroner.

Bernard Tapie er en omstridt forretningsmann, politiker, tidligere minister for Sosialistpartiet, fotballklubbeier og kjendis.

Da han styrte fotballklubben Olympique de Marseille endte det med at klubben ble fratatt sitt fransk seriemesterskap etter at Tapie ble beskyldt for kampfiksing og korrupsjon. Marseille vant under hans tid også Champions League, men denne tittelen fikk klubben beholde.

Han var også mannen bak sykkellaget La Vie Claire, som sikret seg to seire i prestisjefylte Tour de France.

I 1995 ble han dømt til to års fengsel for kampfiksingen og slått konkurs.

Tapie - som bygget opp sitt forretningsimperium på helsekostprodukter - har de siste årene vært støttespiller for president Nicolas Sarkozy.

Tapie hevder han ble snytt av den tidligere statseide banken Credit Lyonnaise i forbindelse med salget av sportsimperiet Adidas, som han mener banken solgte på hans vegne uten å informere ham. Saken har versert i det franske rettssystemet i nesten 20 år, og forliket satte et punktum for saken.

Striden går på om Lagarde hadde rett til å beslutte at det skulle inngås et forlik med Tapie. Erstatningsbeløpet ble bestemt av et dommerpanel - nedsatt av finansdepartementet - i etterkant av finansministerens avgjørelse.

Den franske opposisjonen har anklaget Lagarde for å ha misbrukt sin myndighet og mener saken har så stort omfang at den burde gått alle trinnene i rettsvesenet. De stiller også spørsmålet om regjeringen og ministeren var habile, gitt presidentens vennskap med Tapie.

– Jeg har fullstendig ren samvittighet i denne saken. Jeg handlet fullt og helt i den franske stats interesser, hvor alle lovens hensyn er i varetatt, sa Lagarde i dag.

Privat har Christine Lagarde to barn og er skilt.