Hopp til innhold

Slik vil de redde den kypriotiske økonomien

NIKOSIA (NRK): I dag vil myndighetene på Kypros legge frem en ny kriseplan som kan åpne for en russisk marinebase og investeringer i de veldig attraktive gassressursene utenfor Middelhavsøya.

Demonstranter på Kypros

Denne uken har flere tusen kyprioter demonstrert mot de nye spareforslagene. Idag kommer et nytt.

Foto: YORGOS KARAHALIS / Reuters

Hege Moe Eriksen, Kypros

Planen er utarbeidet av landets regjering og skal legges fram for nasjonalforsamlingen i ettermiddag, ifølge Kypros' statlige kringkaster RIK.

Russisk marinebase

Både russisk krisehjelp og en nedjustert bankskatt skal være del av forslaget. Målet er å skaffe til veie 5,8 milliarder euro for å oppfylle kravene til EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Ifølge RIK kan det bli aktuelt å kompensere russerne med en marinebase hvis de bidrar til et oppkjøp av Kypros' to største banker.

En annen mulighet er å gi russiske selskaper tilgang til gassforekomster utenfor kysten av Kypros som motytelse for et nytt lån.

Den kypriotiske finansministeren Michael Sarris er for tiden i Moskva, der de har spurt russerne om et lån på 2,5 milliarder euro, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

– Vi har diskutert en rekke saker. Banker, naturgass og andre muligheter der vi kan samarbeide med russerne, sa Sarris til de fremmøtte journalistene i den russiske hovedstaden i dag.

8000 kan miste jobben

Samtidig rammes hans landsmenn på turist- og finansmekkaet innerst i Middelhavet stadig hardere av bankkrisen, der to av landets største banker står i fare for å gå konkurs og 8000 kyprioter kan som en direkte konsekvens miste jobben.

Kypros finansminister Michael Sarris

Kypros finansminister Michael Sarris er i Russland for å forhandle om en løsning på krisen.

Foto: ALEXANDER NEMENOV / Afp

Ifølge anonyme regjeringskilder skal den nye planen til president Nikos Anastasiades inneholde en revidert utgave av bankskatten som ble nedstemt av parlamentet denne uken, i tillegg til planene om et nytt investeringsfond som blir knyttet opp til de veldig attraktive gassressursene utenfor Kypros.

Krisen fikk sitt klimaks i helgen da både bankene og systemene for elektronisk overføring av penger ble stengt i landet som gjennom flere år har opparbeidet seg et rykte som ett skatte- og investeringsparadis. Spesielt for russere.

For nesten 35 prosent av innskuddene i de kypriotiske bankene tilhører nemlig russere, og landets banker har lenge blitt beskyldt for å hvitvaske penger.

Det mange kyprioter nå har reagert på er at forslaget fra EU skjærer alle over en kam da de presenterte en plan der alle innskudd skulle ilegges en avgift, mens det i den nye planen som legges frem senere i dag kun er snakk om en mindre avgift på innskudd over 100.000 euro.

– Skaden er gjort, vi skjønner ikke hvorfor dette ble håndtert på en så dårlig måte. For nesten halvparten av den kypriotiske økonomien hviler på bank og finans, og mange frykter derfor at tilliten er svekket og at nervøse investorer vil flykte fra landet, sier Odysseas Christodoulou, direktør for bank og regnskap ved Inter College til NRK.