Frykter kvinners rettigheter blir ofret i samtalene med Taliban

Etter 13 år ved makten er det neste år slutt for Hamid Karzais presidentperiode. Allerede nå er maktkampen om hvem som skal ta over etter landets sterke mann i gang.

• Kommentar: Vitsen med norsk Afghanistan-hjelp

Ingen motkandidater

– Det er per dags dato ingen reelle kandidater til Karzai, og mange er usikre på hvem som skal etterfølge mannen som har sittet siden 2001, sier journalist Anders Sømme Hammer som har jobbet i Afghanistan i en årrekke og kjenner landet godt fra innsiden.

• Les: Omstridt president på Oslo-besøk

I Parkveien i Oslo i dag signerte Karzai og Jens Stoltenberg en avtale som sikrer et fortsatt samarbeid mellom Norge og Afghanistan.

Norge planlegger å bruke 750 millioner kroner årlig fram til 2017 på å skape godt styresett, bekjempe korrupsjon, styrke kvinners stilling og en rekke andre gode formål.

• Les: Skjørt Afghanistan loves norsk hjelp

Flere scenarier

I 2014 trekker de internasjonale styrkene seg ut, og da skal afghanerne stå på egne bein og ta vare på sikkerheten selv.

– Sannsynligheten for at landet utvikler seg i tråd med det som er gjeldende planer, er minimal, mener Kristian Berg Harpviken, direktør ved fredsforskningsinstituttet PRIO til NTB.

Han tror faren er stor for at verdens Afghanistan-diplomater nå legger planer for framtidens Afghanistan basert på feil premisser.

Harpviken ser for seg flere scenarier for utviklingen i landet.

– Det aller minst sannsynlige scenariet er at vi får en ordnet overgang til en ny president og et nytt regime, sier Harpviken.

Han holder fram andre scenarier som mer sannsynlige, og han har mest tro på en oppsplitting av landet. Det er stor fare for at regjeringen vil kollapse på grunn av indre strid og presset fra et fortsatt sterkt Taliban. Dermed kan landet bli delt i regioner styrt av ulike krigsherrer, og Taliban vil kunne få kontrollen over Sør-Afghanistan. En slik oppsplitting kan innebære krig.

– Men man kan også tenke seg at de klarer å løse konflikter seg imellom stort sett uten å ty til omfattende vold, påpeker Harpviken.

Et annet scenario er at regjeringen brytes opp og at de grupperingene som til nå har støttet den, blir en del av en borgerkrig med mange fronter, der også Taliban er med. Da vil Kabul igjen bli en slagmark om makten sentralt, påpeker forskeren.

Han vil heller ikke utelukke at Taliban kan ta over makten i hele landet.

Hva blir ofret?

Sømme Hammer har på sin side tror forhandlinger med Taliban er det eneste alternativet til krig.

– Karzai er i skvis mellom vestlige interesser og konservative religiøse ledere. I tillegg finnes det et lite hav av lokale krigsherrer med sine egne agendaer, men jeg har tro på fredsforhandlingene. Man har tidligere forøkt å knuse opprørene, men det har bare ført til mer vold. Det store spørsmålet er hva som blir ofret i forhandlingene med Taliban, sier Sømmer Hammer.

– Jeg frykter at kvinners rettigheter og generelle menneskerettigheter blir ofret hvis man inngår et kompromiss. For disse gruppene er svake og deres posisjon er allerede i dag truet.

Tall fra det afghanske helsedepartementet viser at hver annen time dør én kvinne mens hun føder i Afghanistan.

• Les: En av elleve kvinner dør mens de føder

Mangel på leger og medisiner, fattigdom og kulturelle forhold som gjør at kvinner ikke oppsøker lege er de viktigste grunnene til at så mange kvinner mister livet.

Til tross for de dystre tallene er likevel situasjonen for fødende kvinner blitt bedre i Afghanistan blitt bedre det siste tiåret.

I 2001 døde én kvinne under fødsel hvert 24. minutt, nå er det altså bedret til én kvinne hvert 120. minutt. Men dette kan igjen snu.

Konflikter

For selv om USA, NATO og en rekke andre land har brukt enorme summer på krigen i Afghanistan, blir det pekt på at dette ikke endret de grunnleggende forutsetningene.

Det er fortsatt konflikter mellom ulike grupper innad i landet og i tillegg har en rekke land motstridende interesser i Afghanistan: Først og fremst Pakistan og Iran, samt India, men også sentralasiatiske land og Russland, og dette er ikke blitt løst.

• Les: Karzai tilgir prins Harry

– Flere av disse nabolandene har vedlikeholdt nettverk i Afghanistan, og er i ferd med å forberede seg på det de forventer skal bli en ny militær konfrontasjon i kjølvannet av uttrekningen i 2014, sier Harpviken.