Kurdisk forsker: Mulla Krekar er populær blant unge kurdere i Irak

– Under fastemåneden Ramadan hadde mulla Krekar nesten daglige videokonferanser der unge kurdere spurte ham om råd, forteller forskeren Kamaran Palani fra Erbil i irakisk Kurdistan.

Kamaran Palani (t.v.) og Mulla Krekar (t.h.)

Kamaran Palani (t.v.) underviser i internasjonal politikk ved Salahaddin-universitetet i Erbili irakisk Kurdistan. Han er dessuten tilknyttet tenketanken Meri. Najamuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar (t.h.) har ifølge Palani styrket sin stilling blant unge kurdere de siste årene.

Foto: Ola Mjaaland / NRK

– I det siste er det blitt vanlig å dele bilder og videoer med mulla Krekar. Han er blitt mer populær nå, tidligere var folk mer engstelige.

Kamaran Palani er forsker ved tenketanken Meri, som samarbeider med Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) i Oslo.

Han underviser også ved Salahaddin-universitet i Erbil, som er hovedstaden i den selvstyrte kurdiske regionen i Irak.

– Mange av studentene mine følger nå mulla Krekar. Under fasten svarte han for eksempel på mange praktiske spørsmål om faste, bønn og religion.

Toner ned hellig krig

Palani sier at det generelt er veldig lite rom for radikal islam i kurdisk politikk. Det er kurdernes status som nasjon folk sloss for, ikke deres religion. Han mener mulla Krekar har en god fingerspissfølelse for kurdiske identitet og formulerer seg deretter.

Kamaran Palani

Kamran Palani sier at mulla Krekar både snakker og kler seg veldig korrekt og i tråd med gamle, kurdiske tradisjoner. Selv har han valt en mer vestlig stil.

– For eksempel var det stor skuffelse over at vestlige land ikke støttet folkeavstemningen om kurdisk uavhengighet i 2017, der 92 prosent av velgerne ville ha full uavhengighet. Like etterpå publiserte mulla Krekar videoer på sosiale medier der han argumenterte for at det ikke nytter å stole på Vesten, og at svaret er islam.

Men han sa ikke noe om hellig krig, jihad, ifølge Palani.

I 2007 innrømmet Krekar at han bidro til en nettside som støttet hellig krig (jihad) mot USAs okkupasjon av Irak. Krekars syn på hellig krig er også dokumentert i en bok skrevet av Ole Berthelsen.

God orientert

I det væpnede oppgjøret som fulgte med den irakiske regjeringen, mistet irakisk Kurdistan om lag 40 prosent av territoriet, blant annet oljebyen Kirkuk.

– Krekar framstår som kunnskapsrik og veldig godt orientert om det som foregår i Kurdistan, helt ned til det som skjer i små nabolag. Han kritiserer ofte politikken til de to største partiene, og det er populært blant mange, sier Palani.

Mulla Krekar

I møte med norske medier framstår mulla Krekar oftest som intens, men høflig. Han forsøker ikke å unngå de vanskelige spørsmålene. Her i forbindelse med fengslingsmøtet i Oslo tingrett 17. juli.

Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Uklar om synet på Islamsk stat (IS)

Ved et tilfelle skal Krekar ha blitt spurt av den kurdiske TV-kanalen NRT om hvordan han ser på IS.

– Han svarte at han må lese mer om deres struktur og ledelse for å kunne dømme. Han lot være å svare konkret, forteller Kamaran Palani.

Tusenvis av kurdiske peshmerga-krigere har mistet livet i krigen mot IS i Syria og Irak. Ifølge Palani forstår mulla Krekar at han ikke kan gå ut å kritisere deres innsats.

Poeten Krekar

Mulla Krekar portrett

Mulla Krekar i et muntert øyeblikk i Oslo tingrett 9. juni 2016. Anledningen var behandlingen av en utleveringsbegjæring fra Italia. Krekar ble ikke utlevert.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Palani har ingen sans for mulla Krekars syn på islam og religionens rolle i samfunnet. Derimot roser han mullaen for et særdeles vakkert språk.

– Han snakker et sjelden rent og vakkert kurdisk. Dessuten skriver han nydelige dikt, om den kurdiske nasjonen og om religion. Han burde holdt seg til posi og kultur, mener Palani.

– Krekar gått ut på dato

NRK har snakket med flere kurdere bosatt i Norge om mulla Krekars rolle i hjemlandet. De toner ned hans betydning i hjemlandet.

– Mulla Krekar har gått ut på dato, han burde finne seg noe annet å gjøre, sier Andam Aso Aziz.

Andam Aso Aziz

Andam Aso Aziz mener at mulla Krekar overhodet ikke appellerer til det norskkurdiske miljøet. Kurderne har i mange år kjempet mot IS og den fundamentalistiske utgaven av islam deres medlemmer representerer.

Foto: Brifkan Nishani

Selv er han medlem av Kurdistans Arbeiderparti, som springer ut av det kurdiske miljøet i Tyrkia. Men han er fra Erbil i irakisk Kurdistan og altså nå bosatt i Norge.

Aziz mener at det finnes dem som følger ham fordi de er skuffet over de kurdiske partiene KDP og PUK. Men politisk islam har tapt terreng som følge av krigen mot IS.

Fornøyd med at han er arrestert

Majid Ali, eller Smko Ali, som han kaller seg på sosiale medier, er politisk uavhengig og bor i Oslo.

– Jeg vet ikke hvor mange prosent, men mitt klare inntrykk er at de fleste kurdere er veldig fornøyde med at mulla Krekar er arrestert, sier Ali.

Han var sammen med Krekar som kvoteflyktning i en FN-drevet leir nær Pakistans hovedstad Islamabad fra 1989 til 1991. Både Ali og Krekar, eller Najumuddin Faraj Ahmad, kom som kvoteflyktninger til Norge i 1991.

Krekar og bin Laden

– Vi var 50-60 kurdere der. Han snakket alltid varmt om Al Qaida og Osama bin Laden, og oppholdt seg mesteparten av tiden i Peshawar nær grensa til Afghanistan, forteller Majid Ali.

Al Qaida ble grunnlagt av bin Laden i Peshawar i 1988.

US-ATTACKS-BINLADEN-INTELLIGENCE-QAEDA

Osama bin Laden var opprinnelig fra Saudi-Arabia, men opererte stort sett fra Pakistan og Afghanistan. Dette udaterte bildet er fra et av hans skjulesteder i Afghanistan.

Foto: Afp

– Mulla Krekar sa at framtida tilhørte Al Qaida og at bin Laden var den beste lederen vi kunne få. Han forsøkte å få oss kurtere til å følge strenge, islamske leveregler. Kvinnene skulle gå med hijab og alle skulle møte til fredagsbønn. mulla Krekar lovet også økonomisk hjelp til familier som sluttet seg til ham, sier Ali.

Men han slet med å overbevise folk.

– De fleste kurdere er kulturelle muslimer. Vi respekterer Gud, men vi leser ikke Koranen.

Han mener også at kurdere flest ikke bryr seg om arrestasjonen av mulla Krekar, fordi han aldri har vært viktig for kurdere.

Det er med andre ord ulike syn blant kurdere på mannen som Høyesterett allerede i 2007 fastslo er «en fare for rikets sikkerhet».

SISTE NYTT

Siste nytt