Hopp til innhold

Kritiske røster knebles i Tunisia

En journalist i Tunisia er dømt for å ha drukket alkohol under Ramadan. Saken er et av mange eksempler på at Tunisia forsøker å kneble kritiske røster, advarer Amnesty International.

Tunisia pressefrihet

«Pressefrihet er demokratiets grunnlag» står det på bannerne til de fremmøtte journalistene. I dag ble nok en journalist som har ytret seg kritisk mot myndighetene dømt i Tunisia.

Foto: FETHI BELAID / Afp

– Saken mot journalist Sofiane Chourabi er et symptom på en svært bekymringsfull utviklingen i Tunisia, sier Ina Tin, seniorrådgiver i Amnesty International.

I dag ble den tunisiske journalisten Sofiane Chourabi dømt for uanstendig oppførsel og ilagt en bot på omlag 400 kroner. Under høringen i oktober protesterte Chourabi mot rettsaken. Han mente den ikke var rettferdig, men snarere basert på løgner og i realiteten handler om å stanse kritikken mot myndighetenes politiske linje. Slik tolker også Amnesty International saken.

– Boten er symbolsk og først og fremst ment som et signal til kritiske røster om at de risikerer straffeforfølgelse, påpeker Ina Tin.

Sofiane Chourabi

Sofiane Chourabi ble arrestert i august, tiltalt for uanstendig oppførsel etter å ha drukket alkohol sammen med venner under Ramadan. Saken er blitt et symbol på en urovekkende utvikling i Tunisia, påpeker Amnesty International.

Foto: FETHI BELAID / Afp

Uanstendig oppførsel

Sofiane Chourabi ble arrestert i august, tiltalt for uanstendig oppførsel etter å ha drukket alkohol sammen med venner under Ramadan. Men alt tyder på at årsaken til pågripelsen dreier seg om noe helt annet enn promille under den muslimske fastemåneden.

Den profilerte journalisten var nemlig en kjent kritiker, blogger og aktivist som i likhet med mange andre tunisiere frykter en islamisering av landet. Dagen før arrestasjonen skal han ha oppfordret til en demonstrasjon mot den politiske ledelsen i landet.

– Sofiane Chourabi er en av stemmene som har vært veldig tydelige både før, under og etter overgangen i Tunisia. Han er en av de mange bloggere, journalister og aktivister som spilte en avgjørende rolle i kampen mot diktaturet, og som nå er instrumentelle for å holde diskusjonen levende etter overgangen. De bidrar også med å holde verden orientert om hva som foregår i landet, og gjør det således mulig å få en åpen diskusjon om de faretruende trekkene som vi nå ser i Tunisia, sier Ina Tin.

Gnisten til den arabiske våren

Den arabiske våren startet i Tunisia i januar 2011 da en mann satte fyr på seg selv. Til tross for flere års høyere utdannelse måtte han livnære seg ved å selge grønnsaker, og grep til den desperate handlingen i fortvilelse over sine levekår og i protest mot et undertrykkende regime.

Tunisia pressefrihet

Tunisiske journalister tok denne måneden til gatene i protest mot myndighetenes mange kreative forsøk på å innskrenke pressefriheten.

Foto: FETHI BELAID / Afp

Lite ante han, da fyrstikken ble tent, at den skulle bli gnisten til en hel arabisk oppvåkning. En arabisk vår som i Tunisia førte til at president Zine El Abidine Ben Ali ga fra seg makten i januar 2011, etter å ha styrt landet i 23 år.

Deretter fulgte et fritt og demokratisk valg på ny nasjonalforsamling i oktober 2011, der moderate islamister fikk flertall. Men myndighetene kritiseres for å ikke ta et oppgjør med salafistene, en radikal islamistisk gruppe som ønsker sharia som primærkilde for lovgivning.

– Tunisia har en symbolsk betydning fordi det var der det hele begynte. Landet hadde også på mange måter det beste utgangspunktet da diktaturet falt til å skape et fredelig demokrati. Det er derfor mange som setter sin lit til at tunisierne skal gå foran og vise vei i denne overgangen, sier Ina Tin.

Kniver om Tunisias fremtid

Dagens dom mot Sofiane Chourabi viser hvilke sterke krefter som nå kniver om å legge premissene i det nye Tunisia. Det var det moderate islamistiske partiet Ennahda som gikk av med seieren under valget i mars 2011, men salafistene gjør hva de kan for å gi sharia og islam en større rolle i samfunnet. Det har ved gjentatte anledninger ført til angrep på blant annet alkoholutsalg.

I mai i år gikk flere hundre ultrakonservative, sharia-fremmende salafister bevæpnet med stener, stokker og brannbomber til angrep på en politistasjon nordvest i landet. Også barer og butikker som selger alkohol i Jendouba ble rammet. Politiet brukte tåregass for å spre demonstrantene, som til sist søkte tilflukt i en moské.

Sofiane Chourabis sak er en av mange hos Amnesty International som viser hvordan myndighetene i Tunisia straffer kritikere og bruker moral som påskudd for å forsøke å kneble dem. Amnesty mener årsaken er at myndighetene ikke tåler kritisk søkelys på det de ser på som den religiøse sannheten.

– Det er mange tegn på at myndighetene forsøker å innsnevre pressefriheten, og bruker andre lover for å stoppe røster som er kritiske mot de religiøse holdningene hos ledelsen, sier Ina Tin.

Tunisia protester

23. oktober 2012, på ettårsdagen for det første frie valget i Tunisia, demonstrerte folket mot den urovekkende spenningen mellom de religiøse og sekulære kreftene i landet.

Foto: ANIS MILI / Reuters

Syv års fengsel for karikatur

For Sofiane Chourabi er ikke alene. I mars i år ble to menn i landet dømt til syv og et halvt års fengsel for å ha publisert en karikatur av profeten Muhammed på Facebook.

– De ble dømt fordi de har krysset moralske grenser. De injurierer og forstyrrer offentlig ro, sa Chokri Nefti, talsmann ved det tunisiske Justisdepartementet, til nyhetsformidleren Al Arabiya.

Ghazi Beji (27) jobber normalt med bioteknologi innen matproduksjon, men skal ha lagt på sprang og havnet i Hellas etter at vennen Jabeur Mejri ble arrestert og under tortur oppga navnet hans.

Kritiserte islam

I et intervju med Tunisia Live har Ghazi Beji beskrevet seg selv som ateist. Etter revolusjonen publiserte han selv en bok med tittel «Illusjonen om Islam» på Internett, der han diskuterer sitt syn på islam og religion.

– Etter revolusjonen sa jeg til meg selv at nå er Tunisia et fritt og demokratisk land, så nå burde jeg forsøke å få boken min publisert. Jeg kontaktet en rekke forlag uten hell, så jeg lastet boken opp på Internett, fortalte Ghazi Beji til Tunisia Live.

Menneskerettighetsorganisasjoner har kritisert omstendighetene rundt rettsaken mot de to kameratene, og Human Rights Watch kaller dommen for «et angrep på ytringsfrihet og religionsfrihet».

Anker dommen

– Jeg vil anke dommen fordi den bekrefter en tiltale som jeg avviser og benekter, sa Chourabi til nyhetsbyrået AFP etter at dommen falt i dag.

Amnesty håper at de internasjonale reaksjonene til dommen vil være med på å stanse de mange arrestasjonene av kritikere i Tunisia.

– Ytringsfrihet er helt avgjørende i prosesser fra diktatur til demokrati. Skal man finne gode løsninger må man sikre et mangfold av meninger i offentligheten.At myndighetene nå forsøker å kneble denne diskusjonen er utrolig ødeleggende for en positiv utvikling i Tunisia, avslutter Ina Tin.

SISTE NYTT

Siste nytt