Kritiserer Norges Afghanistan-plan

Forskere ved Nupi presenterte i dag en rapport som konkluderer med at Norge mangler en helhetlig tilnærming for sitt engasjement i svake stater generelt, inkludert Afghanistan.

Delvis selvforskyldt økning i vold

Den økte volden i den norskontrollerte provinsen i Afghanistan er delvis selvforskyldt, mener forskerne.

Norske soldater var i romjulen i kamp i Ghowrmach, et av stedene Norge har ansvaret for i Afghanistan. Ingen norske soldater ble såret eller drept, men forsvaret hevder selv de drepte 25 opprørssoldater. Dette var en av mange trefninger i området i samme tidsperiode.

Nettopp innrykkingen i Ghwormach, som Norge tok ansvar for i 2008 med mål om å bedre sikkerheten i hele området, er noe som kritiseres av Nupi-forsker Ståle Ulriksen.

– Forstår ikke landet godt nok

Han mener det er ukritisk tro på at statsbygging skal gjøre Afghanistan stabilt, som kan føre til økt uro i de «norske» delene av landet.

ISAF-styrkene i Afghanistan, hvor også norske soldater deltar, har gjort for få forsøk på å forstå det afghanske samfunnet, mener Ulriksen.

Ulriksen viser til at statsbyggingen Norge og andre land driver med i Afghanistan, ofte kommer i konflikt med de maktstrukturene som allerede finnes i landet. Det kan gjøre vondt verre, ifølge Ulriksen.

• Les Nupi-rapporten her (engelsk)

UD ikke enig i konklusjonen

Rapporten ble bestilt av Forsvarsdepartementet, men statssekretær Espen Barth Eide er ikke enig at voldsøkningen skyldes dårlig politisk håndverk.

– Vi ser en utvikling i hele Afghanistan i forhold til flere trefninger og økt aktivitet fra motstandskreftene, så jeg tror ikke det hverken beviser eller motbeviser noen bestemt modell når det gjelder de ulike landenes forskjellige tilnærming, sier Eide.

Han anerkjenner at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har vært i forverring i flere år, også i de norske områdene.

– Vil ikke styrke sikkerheten

For å understreke sitt poeng nevner Nupi-forsker Ulriksen at det om kort tid vil strømme amerikanske styrker inn i Faryab, hvor norske soldater er utplassert. De skal bidra til en styrking av det afghanske politiet ANP i regionen.

Men det vil neppe bidra til å styrke sikkerheten – snarere tvert om, ifølge forskeren.

– Dessverre er det grunn til å tro at styrkingen av ANP i Faryab vil øke konflikten og usikkerheten, mener Ulriksen, som leder NUPIs avdeling for sikkerhet og konflikthåndtering.

Han viser også til at amerikanerne snart vil være i flertall i Faryab:

– Svært ofte har amerikanerne kjørt sine operasjoner uten en gang å informere de allierte, skrev Ulriksen i en kronikk i Bergens Tidende onsdag.

Større kunnskap om lokale konflikter ville også gjort det mulig å finne politiske løsninger på lokale strider dersom disse ble holdt atskilt fra krigen mot Taliban, påpeker forskeren.

Ubrukt kunnskap

Ulriksen viser til at Afghanistan styres av en kombinasjon av eldreråd, et nettverk av krigsherrer og det offisielle myndighetsapparatet. Når statsbyggingen griper direkte inn i disse strukturene, kan det forrykke maktbalansen og gjøre vondt verre.

– Gjennom statsbyggingen tar man makt fra noen og gir den til andre. Rask statsbygging skaper mer konflikt, skriver han og påpeker avslutningsvis:

– Tilgjengelig kunnskap om operasjonsområdet blir rett og slett ikke brukt. Slik er det også i Norge. Likevel har norske myndigheter og norsk militær ledelse hatt en ukritisk tro på statsbygging som strategi for å bygge stabilitet.

«Samvirke, ikke samrøre»

Under mottoet «samvirke, ikke samrøre» har Norge jobbet for at afghanerne selv gradvis skal overta ansvaret for å sikre og gjenoppbygge landet, forklarer statssekretær Eide.

Han erkjenner at det er «et stort problem og veldig krevende» å bygge opp for eksempel en fungerende politistyrke i et land som Afghanistan.

– Men vi må gjøre det selv om det er vanskelig. Det er enda verre å ikke gjøre noe, sier han til NTB og viser til hvordan fraværet av en fungerende stat brakte Taliban til makten på 1990-tallet.

Uten et fungerende politi, vil heller ikke resten av samfunnet fungere, påpeker Eide. Norge må også innse at landet gjennom sitt engasjement «tar stilling i stridsspørsmål» og «er med på å drive politikk i Afghanistan», mener han.

Statssekretæren understreker også at Norge har vært mer skeptisk enn andre land til «velmente, kortsiktige prosjekter for å vinne hjerter og hjerner».

– Er det samrøre det for eksempel USA driver med i sin nye strategi?

– Nå er det internasjonalt mer og mer forståelse for at man må tenke på langsiktig, bærekraftig utvikling. Sånn sett føler jeg at det synet vi har stått for nå får mer aksept. Jeg ønsker ikke å karakterisere andre land, sier Eide.