Boris Johnson har akkurat ridd av en storm rundt sin person, før det igjen er ny støy rundt ham.
I forrige uke bestemte en dommer at Johnson slipper rettssak etter at han er blitt anklaget for å ha løyet under brexit-valgkampen da han skal ha sagt at Storbritannia sender 350 millioner pund til EU hver eneste uke.
Nå er det menneskerettsaktivister som kritiserer mannen som er favoritt til å innta Downing street nummer 10.
Da han var utenriksminister skal han ha godkjent nye salg av bomber som Saudi-Arabia skulle bruke i Jemen under omstendigheter der han burde ha satt foten ned, hevder kritikerne.
Organisasjonen «Campaign Against Arms Trade» skal ha gått til sak mot myndighetene for å prøve lovligheten bak våpensalget til Saudi-Arabia, våpen som blir brukt i krigen i Jemen.
- Les også:
- Les også:
Fabrikkarbeidere drept
Flere e-poster som The Guardian har tilgang til, skal vise kritikkverdige vurderinger fra den tidligere utenriksministerens side.
12 august 2016 skal Boris Johnson ha anbefalt salg av deler til bomber av typen Paveway som var forventet å bli brukt av det saudiske flyvåpenet i Jemen.
Tre dager tidligere, 9. august 2016, bombet krigsfly fra Saudi-Arabia en fabrikk som produserer mat der 14 fabrikkarbeidere ble drept, hvorav halvparten kvinner.
- Les også:
Skolebarn drept
Dagen etter at Johnson godkjente salget, den 13. august 2016, skal krigsfly ha bombet en landsbyskole i Saada provinsen. Bombene drepte 10 barn og 20 ble såret.
I oktober ble et gravfølge bombet av krigsfly fra Saudi-Arabia. Flere titalls personer ble drept. En måned etter dette angrepet hadde Johnson igjen signert nye salg av deler til bomber, fortsetter The Guardian.
- Les også:
«Medskyldige briter»
Kritikere mener at Johnson totalt har ignorert at sivile ble drept på vilkårlig vis av delvis britiske bomber brukt av saudiske krigsfly.
Menneskerettsaktivister hevder at Storbritannia er «medskyldige i at internasjonal humanitær rett blir brutt».
The Guardian skriver at ifølge britisk lov må utenriksdepartementet «forvisse seg om at det ikke er en risiko for at det britene eksporterer kan bli brukt i strid med internasjonal humanitær rett».
Embetsverket i kontrollorganet kalt «The Foreign Office's Arms Policy Export Team» konkluderte i en e-post datert 10. august 2016 at «den nevnte risiko-testen ikke ble gjennomført».
I en e-post 27. juli 2016 uttrykker kontrollorganet «full tillit» til Saudi-Arabia.
20 måneders kamp for å få e-postene
Det tok 20 måneder før e-postene om Johnsons omstridte godkjenning av våpensalg ble kjent. Det var Dr. Anna Stavrianakis ved University of Sussex som etter iherdig innsats fikk e-postene, skriver den britiske avisen.
Hun er tydelig overrasket over at britiske myndigheter kan erklære «full tillit» til saudiene.
– Kun få dager etter et angrep på en fabrikk som produserer mat, er en erklæring om «full tillit» til Saudi-Arabia klart i strid med det som skjer på bakken, sier hun.
Største våpenkjøper
Ingen andre land kjøper så mye våpen fra Storbritannia som Saudi-Arabia.
Siden den saudiledede koalisjonen startet bombingen i Jemen i mars 2015, har britene solgt våpen til Saudi-Arabia for 4,7 milliarder pund, tilsvarende om lag 50 milliarder kroner.
Koalisjonen ledet av Saudi-Arabia har en rekke ganger blitt anklaget for å bombe vilkårlig i borgerkrigen i Jemen. De kriger mot den såkalte houthi-militsen som får støtte av Iran.
Jeremy Hunt, som tok over som utenriksminister i juli 2018, har også forsvart våpensalget til Saudi-Arabia. Han mener britene vil «overgi sin innflytelse» hvis salget stanser.
Boris Johnson er blitt kalt brexit-generalen og førte i 2016 valgkamp for at Storbritannia skulle forlate EU.
Johnson er blant favorittene til å overta som leder i Det konservative partiet etter at Theresa May går av. Hvis han blir valgt, blir han også statsminister.