– Mesteparten av skogpengene til Kongo har gått til administrasjon

Framtida til verdens nest største regnskog står på spill. Norge har derfor brukt én milliard norske skattekroner på regnskogsatsingen i Kongo.

Men avskogingen har økt kraftig siden 2010. Flere kritikere mener Norge bruker feil medisin og at pengene er brukt på prosjekter som i liten grad redder regnskogen.

Samtidig kommer det også kritikk om at mye penger sløses bort på administrasjon i FN og andre store internasjonale organisasjoner.

– Slukt av internasjonale organisasjoner

Ifølge Transparency International er Kongo et av verdens mest korrupte land. Det gjør at norske skattekroner ikke overføres direkte til regjeringa i landet, men via internasjonale organisasjoner og fond som administreres av blant annet FN og Verdensbanken.

– Det medfører selvfølgelig store administrative kostnader. Og foreløpig har mesteparten av pengene blitt slukt av internasjonale organisasjoner framfor å gå direkte til lokalsamfunn i skogområdene som virkelig trenger denne støtten.

Det sier Simon Counsell i miljøorganisasjonen Rainforest Foundation i Storbritannia. Han har fulgt den norske regnskogsatsingen i Kongo tett og er svært kritisk til hvordan pengene brukes.

Krig og korrupsjon

Kongo har i årtier vært herjet av kriger og politisk uro, og millioner av mennesker er drevet på flukt.

Landet er også et av verdens mest korrupte. Det er en av grunnene til at mesteparten av de norske skogpengene nå overføres til skogprogrammet CAFI, Central African Forest Initiative, som Norge var med på å starte.

Men de norske skattepengene har en kronglete vei før de gjør nytte i regnskogen.

• Pengene går først videre til det nasjonale skogfondet, Fonaredd, som administreres av FN.
• Så overføres de til en rekke organisasjoner som Verdensbanken og miljøorganisasjoner som WWF som skal gjennomføre prosjekter på bakken i Kongo.
• De samarbeider igjen ofte med lokale organisasjoner.
• For hvert ledd, øker administrasjonskostnadene.

– Vanskelig å gjøre det enkelt

– Det er vanskelig å gjøre det enkelt og samtidig gjøre det trygt, så her må du ha gode systemer, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

– Men hvis veldig lite penger ender opp på bakken for å få til endringer, og mesteparten havner i internasjonale organisasjoner og fond – hva er effekten da?

– Det viktigste er at midlene som brukes, faktisk gir en effekt og at vi må være forsiktige med hvordan vi bruker midlene. Det handler hele tiden om at vi skal ha reelle resultater for prosjektene vi gir støtte til, sier Elvestuen.

Norske myndigheter har inntil videre stoppet utbetaling av regnskogpenger til Kongo, fordi miljøministeren i landet har utstedt flere ulovlige hogsttillatelser. Norge krever at de blir trukket tilbake, før de fortsetter med utbetalingene.

– Dårlig koordinering mellom organisasjoner

Organisasjonen Rights and Resources Institute har kartlagt hvor mange internasjonale og lokale organisasjoner som er involvert i å gjennomføre 20 klimaprosjekter i en provins i Kongo. Det gjelder Mai-Ndombe-provinsen, som også er et av satsingsområdene for de norske pengene.

Organisasjonen skriver følgende i rapporten som kom i mars i år:

• «Det er tilsynelatende ingen koordinering mellom det store antallet prosjekter som er i ferd med å starte opp i området».
• «Det internasjonale samfunnets forsøk på å stoppe avskogingen, er en trussel mot urfolk og lokalbefolkningen».

– Jeg tror ingenting er enkelt i Kongo, sier Ola Elvestuen.

– Det tror jeg mange som jobber på andre bistandsfelt og fredsarbeid også opplever. Dette er krevende og vanskelig. Og vi må hele tiden se på om vi kan ha bedre sikkerhet og effekt på de midlene som brukes, sier klima- og miljøministeren.

Kritiseres i Norads egen rapport

Norge har siden 2008 utbetalt over 22 milliarder kroner til en rekke regnskogland for at de skal la skogen stå. Dette er Norges største klimasatsing noensinne og målet var å få ned avskogingen og klimautslippene på en kostnadseffektiv måte.

Men den norske regnskogsatsinga får kritikk også i Norads egen evalueringsrapport fra høsten 2017, som påpeker hvordan pengene spres på mange internasjonale fond og organisasjoner:

«En rekke evalueringsrapporter bekrefter at Klima- og skogsatsingens avgjørelse om å kanalisere det meste av midlene gjennom multilaterale kanaler (…), har ført til få håndfaste resultater når det gjelder målbare utslippsreduksjoner fra avskoging og utarming av skog».

Videre i rapporten kan man lese følgende:

«Klima- og skogsatsingen klarer derfor ikke å rapportere om håndfaste resultater av den multilaterale finansieringen for hvert enkelt land, og de klarer heller ikke å beregne hvor kostnadseffektiv en slik finansieringsmåte er».

– Likevel riktig av Norge å bidra

Klima- og miljøminister Elvestuen innrømmer at det er vanskelig å få ned avskogingen i Kongo.

– Det er vanskelig å oppnå resultater. Men det er likevel riktig av Norge å bidra med skogprosjekter i landet. Å trekke seg ut, vil ikke føre til mindre avskoging. Tvert imot vil det bli verre. Jeg ser ingen som er tjent med det, sier han.

• Les mer: Brasil kjemper for fortsatt regnskogstøtte fra Norge
• Les mer: Slik vil Norge tette en av verdens største CO2-lekkasjer