Kriserammet Cuba må rasjonere egg, ris, bønner og såpe

Handelsminister Betsy Díaz Velázquez sier til landets statlige nyhetsbyrå at man er nødt til å innføre rasjonering på en rekke basisvarer, som egg, ris og bønner.

Velázquez hevder matmangelen er en effekt av USAs forsterkede handelsembargo, som inngår i Trump-administrasjonens tøffe linje mot Cuba.

Handelsminister Velázquez oppfordrer likevel cubanere til å holde hodet kaldt, og sier det i alle fall skal være lett å få tak i matolje.

– Dette er ikke et produkt som kommer til å være borte fra markedet på noen som helst måte, lover Velázquez.

Samtidig melder internasjonale nyhetsbyråer om at det er allerede er innført rasjonering av nettopp matolje i store deler av Cuba.

Skylder på enkeltpersoner

Cuba importerer om lag to tredeler av maten som konsumeres i landet. Dette koster mer en to milliarder amerikanske dollar årlig.

Det er ikke noe nytt i Cuba at enkelte produkter er borte fra hyllene i kortere perioder, men den siste tiden har situasjonen blitt verre, skriver AP. De siste ukene har tilgangen til blant annet kylling og mel vært enda dårligere enn normalt.

Den cubanske regjeringen har imidlertid avvist at dette skyldes en reell mangel på matvarer, og peker på enkeltpersoner som hamstrer ettertraktede varer.

Fire pakker per person

Nyhetsbyrået AP har snakket med Lazaria Garcia, en 56 år gammel fabrikkarbeider som har dratt tidlig fra jobb for å sikre seg pølser på sitt lokale supermarked i Havanna. Garcia sier han støtter rasjoneringen.

– Landet går gjennom en tøff periode, og dette er en riktig respons. Uten dette får vi «hoarders», sier García.

I den statlige butikken i Havanna har de ansatte nå fått beskjed om å kun selge fire pakker med tørrmelk, pølser og erter til hver kunde.

Manuel Ordoñez sier til AP at han eier en liten bedrift. Han tror ikke rasjoneringen vil bidra til å bedre de mest grunnleggende problemene i landet.

– Det dette landet trenger, er å produsere mer. Det eneste som kan føre til kortere køer i butikkene, er nok varer, sier 43-åringen.

Oljekrise

Økonomiske eksperter nyhetsbyrået AP har snakket med mener også at krisen i Venezuela er en minst like stor del av forklaringen på matmangelen, som Trumps politikk.

Kollapsen i Venezuelas statlige oljeselskap har ført til at Cuba nå bare mottar om lag en tredel så mye subsidiert brennstoff som man gjorde på det meste.

Det var Fidel Castro som i sine siste år ved makten fikk til en avtale om at Cuba skulle sende leger til Venezuela, mot å få olje i retur.

Oljen har vært kjærkommen for en hardt presset cubansk økonomi de siste årene, men den dype politiske og økonomiske krisen som herjer Venezuela gjør at det søramerikanske landet har mer enn nok med å forsørge seg selv.

Strammet grepet ytterligere

Tidligere denne måneden varslet USA ytterligere straffetiltak mot Cuba. Nå skal den såkalte Helms-Burton-loven, som ble vedtatt allerede i 1996, faktisk skal tre i kraft.

Loven åpner for at amerikanske domstoler kan behandle søksmål fra eksilcubanere mot den cubanske stat og andre som disponerer bygninger og eiendommer som ble ekspropriert etter revolusjonen i 1959.

EU beklager dypt at loven nå skal håndheves, og har varslet at alle nødvendige tiltak mot USA vil bli brukt.

Trump og hans nærmeste sikkerhetsrådgivere mener Cuba må ta sin del av ansvaret for at Nicolás Maduro og Daniel Ortega fortsatt sitter ved makten i henholdsvis Venezuela og Nicaragua.

• Les også: Nå kan cubanere endelig sende SMS til slektninger i USA
• Les også: Da Venezuelas politi ville arrestere NRKs korrespondent