NRK Meny
Normal

Her er landet som har klart å snu krise til vekst

DUBLIN (NRK): Mens det er politisk og økonomisk kaos i Hellas, ligger Irland an til å ha den raskest voksende økonomien i hele EU for andre år på rad.

Irlands økonomi går bedre

BEDRE TIDER: Den irske økonomien vokste med 5,2 prosent i fjor og ligger godt an i år.

Foto: Colourbox

Det er bare fem år siden Irland mottok redningspakke fra EU, Pengefondet og Den europeiske sentralbanken, som andre land etter Hellas. I dag peker de økonomiske pilene oppover.

– Det er mye mer folk i gatene igjen, de spiser ute og handler mer enn for noen år siden. Som meg selv, jeg har kjøpt meg en ny topp i dag, sier Melissa Higgins og viser NRK handleposene sine.

Heisekranene er tilbake

Vi møter henne i sentrum av Dublin. Den irske hovedstaden har forandret utseende siden Irland for fem år siden fikk kriselånet fra Europa.

Den gang var gatene preget av tomme kontorlokaler og bygninger med skilt som lyste «til salgs» og «til leie». Nå er det heisekraner og byggearbeider som fanger blikket.

Den irske stat har igjen styrke til å investere i nye trikkelinjer og veiprosjekter. Private investorer tør gjenoppta byggeprosjekter som har stått brakk siden krisen inntraff i 2007/2008.

Bygging i Irland

NYE INVESTERINGER: Her graves det ny trikkelinje forbi Trinity College i Dublin sentrum.

Foto: Gry Blekastad Almås/NRK

Raskest vekst i EU

Og statistikken bekrefter utviklingen. I fjor vokste den irske økonomien med 5,2 prosent og ligger for andre år på rad an til å bli EUs raskest voksende økonomi.

Etter krisen gikk arbeidsledigheten fra rundt fem prosent til nesten 15 prosent på få år. Ungdomsledigheten var oppe i 30 prosent.

Nå er den totale ledigheten under 10 prosent. Over en halv million irer emigrerte for å finne jobber i andre land. Nå har økningen stoppet opp og flere flytter til Irland igjen.

– Det er tre ting som har skjedd i Irland som har ført til økonomisk vekst; det irske folkets styrke, regjeringens tiltak og samarbeidet vi har hatt med våre internasjonale partnere, sier statssekretær i finansdepartementet Simon Harris til NRK.

Han tilhører sentrum-høyrepartiet Fine Gael, som har styrt Irland siden 2011 sammen med Labour.

Langer ut mot Hellas

Han peker på kontrasten mellom irers og grekeres måte å forholde seg til krisen på. Mens folk i Hellas har protestert høylytt mot budsjettkutt og sparetiltak, har irene gitt sin regjering arbeidsro til å gjennomføre ulike budsjettkutt og skatteendringer.

Simon Harris, statssekretær i det irske finansdepartementet

Simon Harris, statssekretær i det irske finansdepartementet.

Foto: BOBBY YIP / Reuters

Harris langer ut mot de greske politikerne.

– Hvis man tror man kan slå i bordet, prøve en enkel utvei eller vifte med en tryllestav og så er alle problemene borte, så tar man feil. Grekernes politiske eksperiment har feilet, sier Harris.

– Det fins ingen enkel utvei fra en økonomisk krise. Og selv om Irland ikke på noen måte er Hellas, er vi beviset på at hvis man setter i verk de riktige politiske tiltakene, prøver å få folket med seg og samarbeider med internasjonale partnere, så kan man bli den raskest voksende økonomien i Europa og ha som mål å ha full sysselsetting igjen innen 2018, som vi nå har i Irland.

Irland er ikke Hellas

Det er ikke økonomiprofessor Frank Barry ved Trinity College i Dublin enig i.

– Forskjellen mellom Irland og Hellas er endeløs, sier han. Irlands vekst er avhengig av utenlandske direkteinvesteringer, noe Hellas ikke har noe av. I tillegg har Irland tette bånd til USA og Storbritannia, og er avhengig av dollarens og pundets utvikling. Når euroen faller i verdi, får vi enorme konkurransefortrinn. Hellas har mye mindre eksportindustri, og dermed kan ikke de to økonomiene sammenlignes.

En utdrag fra en gammel sak om den økonomiske krisen i Irland i 2010.

Innslag fra Irland da landet fikk krisehjelp i 2010. I Urix mandag møter vi igjen noen av dem vi møtte for fem år siden, og ser hvordan de nye tidene preger dem.

Emigrerte irer kommer hjem

– Alle unntatt én er heldigvis hjemme igjen nå, sier Sean Colleary til NRK.

Han er én av fem brødre som alle flyttet fra Irland da krisen var på sitt verste. Jula 2011 feiret fire av dem jul sammen i Australia, der de alle hadde fått arbeid og den inntekten Irland ikke kunne tilby dem.

Det var hardt for foreldrene våre, men fint for oss. Vi brødrene var i det minste sammen, sier Colleary.

Nå har han valgt å komme tilbake til Irland. Bare en av brødrene er fremdeles utenlands.

– Det er veldig trist, men det er en del av den irske historien. En slags syklus, der vi med noen års mellomrom reiser ut for å finne arbeid. Det irske folk er veldig hardtarbeidende. Hvis ting går dårlig her, biter vi tennene sammen og reiser ut før vi forhåpentligvis kommer tilbake igjen.

Ulike reaksjoner

Og nettopp denne karakteristikken skiller det irske fra det greske folk. Mens grekerne har demonstrert mot budsjettkutt og gjeldsavtaler, har irene tålt en lønnsreduksjon på 30 tusen kroner året i gjennomsnitt. Mens grekerne har kastet den ene regjeringen etter den andre, får irene altså skryt av sin regjering for å ha gitt dem arbeidsro.

Men hvordan merker irene de nye oppgangstidene?

– Nå går det ikke så verst, sier Philip Emmet.

Vi møter den arbeidsløse 56-åringen på en av broene over elva Liffey. Men han stopper opp og tenker seg litt om, før han fortsetter:

– Egentlig er det ikke så stor forskjell fra tidligere. Eller, egentlig er det ingen forandring i det hele tatt.

Han har gitt opp forsøkene på å finne ny jobb. Trygden holder bare så vidt til å finansiere livets opphold for ham selv og hunden.

Fattigdommen øker

For selv om alle økonomiske piler peker oppover i Irland, har snuoperasjonen hatt sin pris. Fattigdommen øker.

Hver tredje ire har problemer med å skaffe nok penger til å dekke to av de tre basisbehovene mat, strøm eller klær.

Mange mangler et sted å bo. Det er vanskelig å få lån til å kjøpe egen bolig og leieprisene øker kraftig.

Derfor går folk i Dublin stadig forbi tiggende medborgere. Også Melissa Higgins passerer dem med handleposene sine på vei hjem.

– Vi er ikke ute av krisen ennå. Vi er fortsatt et fattig folk, sier hun.

Men hun sier det med et stort smil. Hun har troen på at det blir gode tider i Irland framover. Hun er som et bilde på den nye irske optimismen.

Les også:

Irland la fram krisebudsjett

Irland står på egne bein igjen

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt