Pr. klokka 10 torsdag 20. juli hadde israelske bomber drept minst 301 mennesker i Libanon.
Dagsbyttet onsdag 19. juli var 65 sivile og en Hizbollah-soldat. Hizbollahs raketter hadde drept 27 israelere og to palestinske barn. Det var i Nasaret, hjembyen til det største palestinske samfunn i Israel.
Over 11 ganger så mange libanesere som israelere var drept til da, sivile så godt som alle sammen, i dette bomberegnet som skal knuse Hizbollah, stanse rakettregnet mot Nord-Israel og avvæpne det som måtte være igjen av Guds parti.
Hvorfor så mange sivile?
Men: Hvorfor ta livet av så mange sivile libanesere? Forklaringen kan være at sivile libanesere er Hizbollah-folk, de også. Eller forklaringen kan være at Israels hensikt er å utslette Libanon som arnested og oppmarsjland for de dødelige nålestikkene mot byer og tettsteder i Nord-Israel.
Hvorfor veier og bruer?
Og hvorfor skyte i stykker veier og bruer og oljelagre og true med å ødelegge elektrisitetsnettet i Libanon? Hvorfor ødelegge infrastrukturen? Og hvorfor blokkere havnene i Libanon? Og hvorfor ødelegge flyplassene? Hizbollah har jo ikke krigsfly.
Stille før stormen?
En antydning om at bombingen bare er stillhet før stormen, bare ventetida før et endelig oppgjør med Hizbollah, er det at 700.000 sørlibanesere har flyktet hals over hode nordover. Det er en sjettedel av folket i Libanon.
Når du tar folket fra Hizbollah-krigerne, dør de - som fiskene dør når du tar havet fra dem. Det er bare en teori - for siden granatene fortsetter å falle over Nord-Israel, er det lite som tyder på at Hizbollah har gått samme vei, eller er død.
Utlendingene
De fleste utlendingene ønsker å følge libaneserne, og satser på å bli hjulpet av landene de er hjemmehørende i. Bangladesh har 10.000 borgere i Libanon, Storbritannia 5000, Frankrike 8000, India 12.000, Filippinene 34.000, og så var det fem-seks hundre nordmenn der også.
Og nå er amerikanske marinesoldater gått i land i Libanon igjen for første gang siden 1984. De har sikret et bruhode for å evakuere 8000 amerikanere. Til sammen er det snakk om nesten 90.000 utlendinger: Langt over halvparten er fra land i den tredje verden, ofte tjenestefolk fra Midtøsten.
- Hizbollah sterkere
Men: Ikke ett amerikansk ord til israelerne om at de kanskje har bombet nok nå. Bombingen skal fortsette.
Israelerne kaller blodbadet for en kamp mot Hizbollahs organisasjon. Hizbollah har tidligere erklært åpen krig mot Israel og blir sterkere og sterkere, sier Hizbollahs talsmann, Hussein Nabulsi.
Bombingen av sivile mål har ingenting å gjøre med de to israelske soldatene Hizbollah bortførte og holder fanget, sier han. Bombingen er Israels hevn mot Libanon fordi bare Libanon har vært i stand til å beseire israelerne. Den seieren tidfester talsmannen til år 2000, da Israel avsluttet 18 års okkupasjon av Libanon.
Det blir færre og færre rakettnedslag, svarer Israel - bare 50 i forgårs - og mener med det at våpenmakten holder på å nå sitt mål.
De nakne tall og de ubønnhørlige krigsfakta er ett mål på den maktfullkomne og - "the underdog" med et engelsk uttrykk - den underlegne.
Ung lykke
Mødre og nyfødte barn er under full TV-dekning brakt i tilfluktsrommet i Zeev-hospitalet i Safed, fordi Hizbollahs raketter knuste alle vinduene i fødeavdelingen. I Kiryat Shmona, en annen by tett oppunder grensa til Libanon, giftet Shlomo Bouskila og Maya Lougasi seg foran TV-kameraer i forgårs. Det gjorde de i et tilfluktsrom.
Disse eksemplene er et annet mål på forskjellene i Midtøsten. De viser overskuddet det ene av de krigende land har i motsetning til det andre.
"Berettiget og korrekt"
Det er ikke mulig å vite, men det er grunn til å tro, at både mødrene i Safed og brudeparet i Kiryat Shmona er blant de 95 prosent av israelerne som synes den israelske våpenmaktens reaksjon mot Hizbollah er både "berettiget og korrekt". Israelske jentunger skriver hilsener på bomber før de blir kastet over Libanon.
Pr. klokka 11 i går, fredag, var minst 312 libanesere drept, de fleste sivile. 34 israelske sivile og soldater var døde i den nå elleve dager lange krigen mot Libanon.
