NRK Meny
Normal

Netanyahu skulle «lulle» Hamas i søvn

JERUSALEM (NRK.no): Planene for drapet på Hamas-lederen Ahmed Jabari har vært klare i månedsvis, men den israelske regjeringen ventet til nærmere valget, mener israelsk militærekspert.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu

Israels statsminister Benjamin Netanyahu var krystallklar da han snakket om Israels rett til å forsvare seg under gårsdagens pressekonferanse i Tel Aviv.

Foto: Dan Balilty / Ap

Odd Karsten Tveit, Jerusalem

Verken president Mahmoud Abbas eller lederskapet i Hamas på Gazastripen hadde ventet at Israel skulle sette i verk det masseangrepet som startet onsdag.

Etter at en liten gruppe israelske ministre mandag vedtok å gå til angrep, fulgte en avledningsmanøver.

Avledningsmanøver

Israelerne ønsket at Hamas-lederne skulle følge sine vanlige rutiner. Ifølge avisen Haaretz deltok også president Shimon Peres i avledningsmanøvrene da han gjennomførte et planlagt besøk i den israelske byen Sderot, nær grensen til Gaza.

Denne israelske byen har tidligere vært utsatt for en rekke palestinske rakettangrep.

Statsminister Benjamin Netanyahu dro til Nord-Israel og Golanhøydene for «å lulle Hamas i søvn».

Dermed valgte den militære lederen av Hamas, Ahmed Jabari, å kjøre i all åpenhet i Gazas gater uten å være klar over at bilen han satt i ble fulgt av israelerne fra luften helt til øyeblikket raketten ble skutt ut og rammet bilen.

Lederen for den militære delen av Hamas, Ahmed al-Jaabari, ble drept i et israelsk flyangrep mot Gazastripen onsdag.

Video: IDFs eget opptak av Gaza-angrepet

Hamas har nå sverget hevn og sagt at «portene til helvete» er åpnet. Hittil har de palestinske gruppene skutt ut over 300 raketter mot Israel, men de aller fleste er blitt skutt ned før de nådde bakken.

Den velkjente israelske militærkommentatoren Ron Ben-Yishai hevder at planen om å drepe den militante Hamas-lederen var ferdig for lenge siden. Men at angrepet ble utsatt til valgkampen startet.

Starten på valgkampen

Det kommende valget i Israel skal gjennomføres 22. januar 2013. En gjennomgang av historien viser at de fleste av valgene i Israel ble gjennomført etter at den sittende regjeringen gjennomførte militære operasjoner mot sine fiender.

I valgkampen i juni 1981 ledet opposisjonslederen Shimon Peres på opinionsmålingene, men etter at statsminister Menachem Begins regjering gjennomførte et vellykket flyangrep mot en atomreaktor i Bagdad, fikk Begins parti flest stemmer og ble sittende med regjeringsmakten.

Før valget i 1996, satte statsminister Shimon Peres i gang et omfattende angrep mot Sør-Libanon, men tapte valget fordi Israels palestinske innbyggere boikottet valget og Benyamin Netanyhau ble statsminister.

I 2002 gjennomførte statsminister Ariel Sharon omfattende militære angrep på palestinerne på Vestbredden og Gazastripen. Sharon ble værende statsminister etter valget i 2003

I februar 2006 gjennomførte den israelske militærmakten omfattende operasjoner mot Gazastripen etter palestinske rakettgrep mot Israel. Statsminister Ehud Olmert ble sittende som statsminister etter valget en måned senere.

I valget i februar 2009 som fulgte etter Israels invasjon av Gazastripen i januar 2009, ble den sittende statsministerens parti det største i Knesset, men blokken lenger til høyre ble størst og Benjamin Netanyahu fikk statsministerstolen.

Uansett utfallet av de pågående israelske angrepene og de kommende svarene fra Hamas, vil drapet på Jabari gå inn i historien som nok en israelsk militæraksjon gjennomført av en regjering som forsøker å få fornyet tillit gjennom et forestående valg.

Mobiliserer bakkestyrkene

I formiddagstimene i dag ble det kjent at 16.000 israelske soldater, som er i reservestyrken, er innkalt til tjeneste. Dette betyr at israelerne forbereder seg til ny invasjon av Gazastripen. Men regjeringen har ennå ikke bestemt seg for å sette denne ut i livet. Mye avhenger av utviklingen de første dagene.

Parallelt med Israels bombardement mot Gazastripens fra sjø, land og luft, pågår det en propagandakrig.

Israelernes såkalte «Operasjon forsvarssøyle» ble satt i verk med sammen begrunnelse som «Operasjon støpt bly» i desember i 2008.

Det ble sagt at operasjonen var svar på palestinske rakettangrep mot Israel. Først beskjøt israelerne Gazastripen i en uke, før panserstyrker invaderte kyststripen. Da israelerne trakk seg ut 21. januar 2009, var 1400 drept. Israel mistet 13 av sine egne, av disse fire soldater som falt for egne kuler.

Denne gang ble ikke angrepet kunngjort på en pressekonferanse, men på Twitter. Det israelske militære tvitret at IDF (Israeli Defence Force) hadde «begynt en omfattende kampanje mot terrorsteder og hemmelige agenter på Gazastripen, først og fremst Hamas og Islamsk Jihad-mål».

Dette har skjedd

Det er ulike versjoner og forklaringer på israelernes massive angrep på Gazastripen. Kortversjonen er følgende:

Søndag 4. november: Palestinerne skjøt fire raketter mot Israel, uten skader.

Tirsdag 6. november: En rakett ble skutt ut mot Israel, men uten å gjøre skade.

Torsdag 8. november: En israelsk styrke rykket inn over grensen til Gazastripen med fire stridsvogner og en bulldoser. De israelske inntrengerne ble møtt av militante palestinere som åpnet ild. I skuddvekslingen som fulgte ble en 12 år gammel palestinsk gutt, som spilte fotball, alvorlig såret. Han døde senere. Kort tid etter sprengte palestinerne en israelsk tunnel som gikk langs frontlinjen. En israelsk soldat ble såret.

Lørdag 10. november: Fire israelsk soldater ble såret av en anti-stridsvognsrakett mens de kjørte langs Israel-Gaza-grensen. To palestinske tenåringer ble drept på en fortballbane av en israelsk artillerigranat. Senere ble ytterligere to sivile palestinere drept da en israelsk stridsvogn beskjøt et telt med sørgende som samlet seg for en begravelse. Over 20 palestinere ble såret. Palestinske raketter og bombekastergranater ble skutt mot Israel, og tre israelere ble såret.

Søndag 11. november: En sivil palestiner ble drept og dusinvis såret i israelske angrep mot Gazastripen. Fire sivile israelere ble såret i palestinske rakettangrep fra Gazastripen. Under den israelske regjeringens møte foreslo transportminister Yisrael Kartz å kutte vann-, mat og elektrisitetsforsyningen til Gazastripens 1,7 millioner, og drepe lederne i Hamas.

Mandag 12. november: De ulike palestinske fraksjonene på Gazastripen ble enige om våpenhvile hvis Israel stanser sine angrep.

Tirsdag 13. november: Alt er alt rolig på og rundt Gazastripen.

Onsdag 14. november: Israel drepte en av lederne i Hamas, sjefen for partiets militære ving, Ahmed Jabari. Israelske fly, kanonbåter og artilleri angrep en rekke mål på Gazastripen der 11 palestinere ble drept, blant dem to barn. Palestinerne skjøt bortimot 100 raketter mot en rekke israelske mål, men uten at noen ble drept.

Torsdag 15. november:
En rakett mot et bolighus i byen Kiriyat Malachi, 25 kilometer nord for Gazastripen, drepte tre sivile israelere. Mens tre palestinere ble drept i ulike israelske angrep.

Hva skjer nå?

Veien videre er uklar. Men det er minst en god grunn for at Israel ikke vil gå til en omfattende invasjon av Gazastripen.

Den er at Israel ikke vil gi Egypts lederskap en grunn til å bryte fredsavtalen med Israel fra 1979. Egypt forsøker nå å mekle fram en våpenhvile som alle gruppene på Gazastripen vil godta. Israel har på sin side signalisert at landet er villig til å inngå våpenhvile hvis rakettangrepene opphører.

Egypts statsminister Hisham Kandil gir sin fulle støtte til palestinerne.

Video: I dag besøkte Egypts statsminister Gaza.

Hvis Egypt ikke lykkes, og israelerne eventuelt gjennomfører en invasjon av Gazastripen, vil heller ikke den føre til noen endelig løsning.

Den kommer ikke så lenge det finnes et Israel som ikke vil oppgi okkuperte palestinske områder, så lenge Gazastripen holdes i et jerngrep og så lenge det palestinske folket ikke får sin frihet og sin egen stat.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt