Da velger Høybråten heller å holde kjeft og få på pukkelen av venstresiden og kulturradikalerne i Dagbladet. Det gjør tross alt mindre vondt.
Teologi eller politikk
Denne siste homofilidebatten har avdekket at den grensedragingen KrF har villet gjennomføre de siste ti årene med å skille teologiens og politikkens verden, ikke bare har vært umulig å forstå for omverdenen. Dette skillet har heller ikke vært godt nok forankret innad i egne rekker.
Bondevik: Mer enn ett syn på homofili.
Derfor har en nå gått over til å snakke om et skille mellom "parti" og "menighet" for å prøve å gjøre det hele mer forståelig. Det var håpløst å forklare at teologi er noe helt annet enn politikk for et parti som nettopp har den kristne etikk, eller teologien, som utgangspunkt for sitt virke.
Nå sier KrF-ledelsen at det er menigheten som skal avgjøre hva som er synd - det har ikke partiet noe med å definere.
Bredere grunnlag
Årsaken til at Bondevik og Svarstad Haugland ville rydde opp i dette på nittitallet, var ønsket om å etablere KrF som et parti for andre enn de rettroende og vellykkede kristne, å nå bredere ut.
Svarstad Haugland: Ryddet på 90-tallet
Det greide de også i en del år. KrF har vært et forbilde for sine søsterpartier i Norden, både når det gjelder oppslutning og innflytelse i regjering.
Omleggingen skjedde parallelt med at partiet i overmot drømte om å få 20 prosent av stemmene i valg, og snakket om å bli det ledende ikke-sosialistiske partiet i Norge.
Men når det nå har buttet mot for partiet, vil store deler av KrFs grasrot og kjernetropper at de politiske lederne skal gjøre som før - ta utgangspunkt i Bibelen når de snakker om temaer som homofilt samliv.
- Vi må fortelle hva Guds ord står for - det er derfor jeg er KrF-er, sa for eksempel en av delegatene på Nordland KrFs årsmøte i helgen.
Mer tolerant
Derfor er det et paradoks at de som egentlig har vært mest kritiske til omleggingen som Bondevik og Svarstad Haugland gjennomførte, i dag godtar at Høybråten tier om sitt eget bibelsyn på homofili.
Høybråten: Velger å holde munn.
En forklaring kan nok være at de oppfatter at i denne saken er han "en av oss", og lar være å kreve klar tale.
Det er ikke sikkert at Valgerd Svarstad Haugland ville fått samme milde behandling.
Nå samler partiet seg om å forsvare et annet hellig prinsipp: Trossamfunnets selvstendighet. I den splittende homofili-saken er det etablert en slags terrorbalanse der begge sider er enige om å sette partiets enhet først.
Dilemma
Når Kjell Magne Bondevik presiserer at KrF godtar ulike tolkninger av Bibelens ord om homofili, er det uttrykk for at KrF er en del av, og påvirkes av, holdningsendringer i samfunnet. Det er også slik at brede grupper av de unge som har kommet til de siste årene, ville miste sin glød og forlate partiet hvis KrF skulle vende tilbake til bedehuset og den sekteriske politikken.
Men vannes den kristne verdiprofilen for mye ut, kan Kristelig Folkeparti miste sin eksistensberettigelse.
Problemløst blir det derfor ikke for Dagfinn Høybråten i tida framover, selv om homsestriden ser ut til å legge seg for denne gang.