Hopp til innhold

Neyda vil se Harris og Trump i debatt før hun bestemmer seg

Neyda Parra (49) og Jesus (24) er vippevelgere i en delstat Kamala Harris må vinne. De er langt fra overbeviste.

Neyda Parra ser til venstre på bildet. Bak henne er flere vaskemaskiner.

UBESTEMT: Neyda Parra (49) er bekymret for sin egen og USAs økonomi. Hun vil se en plan fra Demokratene før hun bestemmer seg.

Foto: Nora Savosnick / NRK

– Jeg har blandede følelser når det gjelder Kamala Harris. Jeg vipper mellom ja og nei. Men jeg håper hun kan gi oss i USA litt mer håp for framtida.

Engelsklæren Neyda sitter på en blå plaststol og venter på at vasken hennes skal bli tørr.

Hun kommer hit til vaskeriet i Annandale, i delstaten Virginia, så ofte som hun har behov for det.

Til vanlig underviser hun innvandrere i engelsk, og hun vil gjerne bli intervjuet av NRK for å vise elevene sine dette intervjuet og diskutere det som skjedde på søndag, med dem.

– Det var riktig at Biden trakk seg. Han er ikke den samme som da han var Obamas visepresident.

Vaskeri i Annandale, Virgina

På vaskeriet i Virginia er nyhetssendingen om president Biden på spansk.

Foto: Nora Savosnick / NRK

– Flau for landet vårt

Søndag kom nyheten om at Biden trekker seg fra presidentkampen.

For fire år siden vant han valget her i Annandale, en forstad til Washington, D.C., med 10 prosentpoeng. Men den siste tiden har Donald Trump ligget foran Biden på meningsmålingene her.

Demokratene håper det vil snu med Kamala Harris, som nå har sikret seg nok delegater til å bli demokratenes presidentkandidat. Virginia er en delstat hun må vinne i november om ikke Donald Trump skal flytte tilbake til Det hvite hus.

Men det vil ikke Jesus Quintero (24) bidra til.

Elektrikeren stemte på Biden i 2020, men blir forlegen når han tenker på det.

– Dessverre stemte jeg på Biden. Det var en stor tabbe. Den fyren var flau for landet vårt. Tenk å ha en sånn type som vår leder.

Jesus Quintero lener den ene armen på en vaskemaskin. Han ser rett inn i kamera.

Denne gangen er det bare Trump som gjelder for elektriker Jesus (24) som vasker klær i myntvaskeriet utenfor den amerikanske hovedstaden.

Foto: Nora Savosnick / NRK

Stemmer ikke demokratisk igjen

– Hva tenker du om Kamala Harris?

– Vi vet alle at Trump kommer til å vinne uansett.

– Det har ikke noen betydning om Kamala Harris stiller eller ikke, sier Jesus og går til vekslingsautomaten for å få flere mynter til vaskemaskinen.

Les også Tydelig valg venter USA

Biden og Harris.

– Du er sikker på at du skal stemme på Trump?

– 100 prosent. Han må vinne. Økonomien er dårlig. Vi er på et dårlig sted.

– I år er det obligatorisk for meg å stemme. Jeg har fått nok av demokratene.

Venter på debatt mellom Trump og Harris

Neyda Parra tar klærne sine ut av tørketrommelen.

Hun merker at godt at mye har blitt dyrere.

– De burde komme fram til en måte å gjenreise økonomien og arbeidsplasser på.

– Vil du stemme i november?

– Jeg tror det. Som en amerikaner må jeg det, sier Neyda.

Neyda Parra åpner døren til en tørketrommel. Hun har på seg en svart t-skjorte.

Neyda synes det er spennende å bli intervjuet av NRK om valget. Hun er en viktig velger i november fordi hun bor i en av delstatene der valget vil bli avgjort.

Foto: Nora Savosnick / NRK

At Kamala Harris' foreldre var innvandrere til USA akkurat som hennes egne, legger hun ikke vekt på. Hun vil bestemme seg når hun vet hva Trump og Harris vil gjøre for henne.

– Jeg vil vente og se til de siste debattene. De vil påvirke hvem jeg stemmer på, sier hun.

Det er så langt ikke kjent om Trump og Harris skal møtes til debatt. Trump og Biden hadde blitt enige om å møtes til to debatter. En i juni og en i september.

Ble Trump mindre splittende etter å ha blitt skutt på? Hør utenriksredaksjonens podkast.

Harris holdt første valgkampmøte: – En ny sheriff i byen

Kamala Harris leder knapt mot Trump på en ny meningsmåling. Demokrater har fått vitaminsprøyten de trengte, tror USA-ekspert. Harris må snart velge sin nummer to.

Kamala Harris talte på et valgkampmøte i Wisconsin tirsdag kveld.

Kamala Harris talte på et valgkampmøte i Wisconsin tirsdag kveld.

Kamala Harris ligger to prosentpoeng foran Donald Trump på en fersk meningsmåling fra Ipsos for Reuters. Harris får 44 prosent, mens Trump får 42 prosent.

Målingen ble gjennomført på mandag og tirsdag, altså etter at Biden trakk seg.

På samme måling mener 56 prosent av de spurte at Harris er «mentalt skarp», mens 49 prosent mener det samme om Trump. Biden får bare 22 prosent.

– Vi har mye å gjøre

Harris blir etter alle solemerker demokratenes presidentkandidat.

Tirsdag kveld norsk tid gikk hun på scenen i Milwaukee i Wisconsin, til lyden av jubel og Beyoncés «Freedom».

Fotomontasje: Tidligere president Donald Trump må mest sannsynlig kjempe mot visepresident Kamala Harris i valgkampen før presidentvalget 2024.

Det er trolig disse to som skal knive om å bli USAs neste president.

Foto: AP

– Vi har mye å gjøre. Men vi er ikke redd for hardt arbeid. Vi skal vinne dette valget, sier hun på scenen.

Harris sier at hun nå har nok delegater til å bli demokratenes presidentkandidat. Hun takket også Joe Biden.

– Det har vært en stor ære å tjenestegjøre under Joe Biden. Joes karriere er uten sidestykke. Vi er alle dypt takknemlige for det han har fått til, sier Harris.

Les også Kamala Harris har nok delegater: – Ser frem til å formelt akseptere

Nært portrettbilde av USAs visestatsminister Kamala Harris som smiler etter at hun talte på et møte med valgkampstaben i Wilmington natt til tirsdag 23. juli.

Hun sier at et viktig mål for henne er å bygge opp den amerikanske middelklassen.

– Vi tror på en fremtid der alle har tilgang på rimelige helsetjenester, rimelige barnetjenester, betalt foreldrepermisjon og der eldre kan pensjonere seg med verdighet, sier Harris.

– Akkurat den vitaminsprøyten de trengte

USA-ekspert Sofie Høgestøl sier at forskjellen mellom Biden og Harris er slående.

– Dette er noe helt annet enn det vi har sett fra Biden. Energinivået er så forskjellig at det ikke kan sammenlignes, sier hun.

Kamala Harris på scenen i Wisconsin.

Kamala Harris på scenen i Wisconsin.

Foto: Kevin Mohatt / Reuters/NTB

Harris fremsto tøffere og mer selvsikker enn vi har sett henne tidligere, ifølge Høgestøl.

– Det er en ny sheriff i byen, og hun heter Kamala Harris. Og hun vet akkurat hva hun skal gjøre med en mann som Donald Trump, sier hun.

Høgestøl påpeker at demokratiske velgere har savnet en kandidat som har den fysiske styrken til å stå på scenen og hamre løs.

– For mange demokrater var dette akkurat den vitaminsprøyten de trengte, sier hun.

Velgere jubler og holder opp plakater der det står "Kamala".

Velgere jubler og holder opp plakater der det står «Kamala».

Foto: Vincent Alban / Reuters/NTB

Vi begynner også å se konturene av hva som blir Harris' slagord i denne valgkampen, påpeker Høgestøl.

– Og det er: «Vi skal ikke tilbake». De skal ikke ta dem tilbake til Trumps tid. Harris' kampanje skal handle om fremtiden, mens Trumps kampanje handler om å ta velgerne tilbake til fortiden, sier hun.

Les også Secret Service-sjef går av

Secret Service-sjef Kimberly Cheatle vitner for en tilsynskomité i Representantenes hus mandag. Vi ser en kvinne med mørkt, skulderlangt hår sitte ved et brunt bord. Et navneskilt står i forgrunnen. Hun har på seg blå blazer og snakker i en mikrofon. I bakgrunnen sitter flere menn i dress.

– Jeg kjenner Donald Trumps type

Hun benyttet også anledningen til å kritisere Trump, og trakk frem alle rettssakene mot ham.

– Jeg kjenner Donald Trumps type. Men denne kampanjen er ikke bare om oss mot Trump, men også hvem vi kjemper for.

Kamala Harris var energisk på scenen i Wisconsin.

Kamala Harris var energisk på scenen i Wisconsin.

Foto: Vincent Alban / Reuters/NTB

– Vil vi leve i et land med frihet, medfølelse og rettsstat, eller et land med kaos, frykt og hat, spør Harris.

Dette er hennes første valgkampmøte etter at Joe Biden trakk seg som kandidat på søndag.

Han har pekt på Harris som sin etterfølger. Haugevis med toppdemokrater har fulgt etter og gitt henne sin støtte.

Vippestatene i USA.

Wisconsin er en vippestat, og en av seks delstater som trolig kommer til å avgjøre presidentvalget i høst, ifølge BBC. Det er med andre ord helt avgjørende for Harris å vinne velgere her.

Hvem blir nummer to?

Et av de store spørsmålene nå er hvem Harris velger som visepresidentkandidat. Hun har rekorddårlig tid, ifølge Høgestøl.

– Og hun har en beinhard valgkamp foran seg, sier hun.

En rekke navn har blitt trukket frem som høyaktuelle. Noen av dem er:

Josh Shapiro
AP / NTB

Josh Shapiro

Guvernør i Pennsylvania, som er en avgjørende delstat for demokratene å vinne. Shapiro er en populær politiker. Han kan også appellere til republikanske velgere på gjerdet, tror Høgestøl.

Nærbilde av mann i dress.
AP / NTB

Andy Beshear

Guvernør i Kentucky, en rød delstat som er sikret republikansk seier. Men Beshear har tidligere vist at han klarer å vinne valg for de blå i konservative kretser. Han kan appellere til velgere Harris trenger, ifølge Høgestøl.

Kvinne i blå jakke ved en talerstol.
AP / NTB

Gretchen Whitmer

Guvernør i Michigan, en av vippestatene. Whitmer er en populær guvernør og et navn som har vært på manges lepper, ifølge Høgestøl. Men det er uklart om hun faktisk ønsker å stille som visepresident.

Mark Kelly i dress.
AP / NTB

Mark Kelly

Senator for Arizona, som også er vippestat. Tidligere astronaut. En moderat profil som er velrespektert, ifølge Høgestøl. Har tidligere vist at han kan konkurrere mot republikanere.

Mann i dress smiler.
AFP / NTB

Pete Buttigieg

USAs transportminister, som snakker norsk. Han er ikke guvernør i en av nøkkelstatene, men blir regnet som et stjerneskudd i partiet, ifølge Høgestøl. Han er talefør, og en av få demokrater som stiller opp hos Fox News og gjør det sterkt i debatter.

Høgestøl peker på at Harris er nødt til å tenke strategisk når hun skal velge visepresident. Hun tror at geografi blir en viktig faktor.

– Demokratene er avhengig av å vinne rustbelte-statene Wisconsin, Michigan og Pennsylvania. Der lå Biden bak på meningsmålingene. Det gjør også Harris, sier Høgestøl.

Derfor gjør hun lurt i å velge en kandidat som kan appellere til velgerne der.

– Også er det viktig for henne å nå bredere ut og velger noen som kan utfylle henne politisk, og som kanskje fremstår litt mer moderat, sier Høgestøl.

Hun legger til at samarbeidsevnene også blir viktig.

– Det må være noen man har tillit til og som man kan samarbeide med. De skal jo regjere sammen om de vinner valget, sier Høgestøl.

Les også Tydelig valg venter USA

Biden og Harris.

Populær guvernør er favoritt

En klar favoritt er Pennsylvania-guvernør Josh Shapiro, ifølge Høgestøl.

– Shapiro er et av navnene som er på alles lepper. Mange mener at han er det fremste kortet, sier hun.

Josh Shapiro (til venstre) sammen med Kamala Harris under et besøk i Philadelphia i Pennsylvania 13. juli.

Josh Shapiro (til venstre) sammen med Kamala Harris under et besøk i Philadelphia i Pennsylvania 13. juli.

Foto: Kevin Mohatt / Reuters/NTB

Shapiro er en populær guvernør. Som hvit mann trekker han andre velgere Harris er avhengig av å vinne. Han appellerer også til republikanske velgere, tror Høgestøl.

– Med Shapiro på laget kan Harris vinne Pennsylvania. Og hun blir ikke president uten å vinne Pennsylvania, sånn som valgkartet ser ut nå, sier Høgestøl.

Må unngå skjeletter i skapet

Tirsdag skriver NBC News at Harris har bedt om «vetting» for fem mulige kandidater, ifølge to anonyme kilder.

Vetting er en prosess der kandidatenes skikkethet blir grundig undersøkt.

Les også Harris talte frå Det kvite huset – snakka ikkje om eigen politikk

kamala harris på talerstolen

– Vetting i USA ville man vanligvis brukt flere måneder på. Da tror jeg de kommer til å gå for et trygt valg, med en kandidat der man ikke tror at det kan være mulige problemer, sier Høgestøl.

I vettingen skal også eventuelle skjeletter i skapet avdekkes for å hindre fremtidige skandaler.

– Det er viktig for Harris å velge en kandidat som det ikke faller ut noen skjeletter fra. At det ikke kommer ut noe informasjon om kandidaten som kan svekke Harris' valgkamp, sier Høgestøl.

Secret Service-sjef går av

Nyheten kommer dagen etter at Kimberly Cheatle forklarte seg i Representantenes hus om attentatet mot Donald Trump.

Secret Service-sjef Kimberly Cheatle vitner for en tilsynskomité i Representantenes hus mandag. Vi ser en kvinne med mørkt, skulderlangt hår sitte ved et brunt bord. Et navneskilt står i forgrunnen. Hun har på seg blå blazer og snakker i en mikrofon. I bakgrunnen sitter flere menn i dress.

INNRØMMER FEIL: Secret Service-sjef Kimberly Cheatle vitnet for en tilsynskomité i Representantenes hus mandag.

Foto: Rod Lamkey, Jr. / AP/NTB

President Joe Biden bekrefter i en uttalelse tirsdag ettermiddag at direktøren går.

Han melder videre at han snart vil utnevnte en ny direktør for Secret Service.

– Hun har uselvisk dedikert og risikert livet sitt for å beskytte nasjonen gjennom karrieren i Secret Service, skriver presidenten.

Secret Service-sjef Kimberly Cheatle vitner for en tilsynskomité i Representantenes hus mandag. Vi ser en kvinne med mørkt, skulderlangt hårog toppen av en blå blazer. Hun og snakker i en mikrofon.

Kimberly Cheatle aksjon i Representantenes hus mandag.

Foto: Rod Lamkey, Jr. / AP/NTB

Han takker for lang og tro tjeneste, spesielt i hans administrasjon.

Biden skriver at den uavhengige granskingen av attentatforsøket 13. juli fortsetter, og at han ser fram til å få konklusjonen.

– Vi vet alle at det som skjedde den dagen aldri kan skje igjen, sier Biden.

Flere medier meldte

Flere amerikanske medier var først ute med nyheten tirsdag.

ABC News refererer til to ikke navngitte kilder som hevder at Secret Service-direktøren har gått av.

Les også CNN: Iran planla attentat mot Donald Trump

Trump fotografert med plaster på det ene øret, mørk dress og rødt slips. Han smiler forsiktig og ser litt mot venstre. Nærfoto.

Også MSNBC melder at Kimberly Cheatle går av.

CBS News skriver at hun har planer om å gå av. De referer til fire anonyme kilder.

Dagen etter grilling

Mandag forklarte hun seg i Representantenes hus, der flere republikanske medlemmer krevde at hun trakk seg.

Hun ble grillet av politikere fra begge fløyer, og flere var frustrerte med svarene de ikke fikk.

Les også Secret Service-sjef om Trump-attentat: – Vi sviktet

Secret Service-sjef Kimberly Cheatle vitner for en tilsynskomité i Representantenes hus mandag. Vi ser en kvinne med mørkt, skulderlangt hårog toppen av en blå blazer. Hun og snakker i en mikrofon.

Cheatle selv sa da at hun mener hun er rett person i jobben, og at det ikke var riktig tid for henne å gå av.

Kritikk etter attentatforsøk

Sjefen for sikkerhetstjenesten har fått massiv kritikk etter attentatforsøket mot presidentkandidat Donald Trump 13. juli.

Les også Skjøt med halvautomatisk rifle og hadde eksplosiver i bilen

Thomas Matthew Crooks ligger livløs på taket etter å ha avfyrt flere skudd mot Donald Trump.

– Vi sviktet. Som direktør for amerikanske Secret Service tar jeg fullt ansvar for enhver sikkerhetsbrist, sa Cheatle mandag.

– Attentatforsøket på tidligere president Donald Trump 13. juli er den betydeligste feilen ved Secret Service på flere tiår, fortsatte topplederen.

Mandag sa Cheatle også at det ville ta 60 dager å lage en rapport om hendelsen der Donald Trump ble skutt mot og skadet i øret.

Donald Trump fraktes vekk av sikkerhetsvakter etter å ha blitt streifet av en kule

Donald Trump ble eskortert av scenen under et valgkamparrangement i Pennsylvania lørdag.

Kommentar

Tydelig valg venter USA

Det virker sunt for det amerikanske demokratiet at Biden trekker seg. Men Harris eller en annen kandidat står foran en vanskelig valgkamp for å ta igjen Trumps forsprang.

Biden og Harris.

ETTERFØLGER: President Joe Biden peker på visepresident Kamala Harris som sin etterfølger. Her er de sammen på et valgkampmøte i mars.

Foto: Matt Kelley / AP/NTB

Nordmenn flest har kanskje vært mest opptatt med å frenetisk sjekke Yr etter et mulig solglimt, eller havet for brennmaneter før et kaldt bad. Men inntrykket mitt er at mange også har snakket om USA, Biden, Trump og USA over grillbordet eller rekesmørbrødet.

Vi er opptatt av amerikansk politikk her i landet, og de siste ukene har vært en berg-og- dal-bane av historiske dimensjoner. Det er virkelig ikke hverdagskost når en tidligere amerikansk president nesten blir drept på et valgkampmøte den ene uka og den sittende presidenten bestemmer seg for ikke å stille til gjenvalg den neste.

De siste ukene har vært en berg og dale-bane av historiske dimensjoner.

USA slipper nå en valgkamp mellom to eldre menn der mye ville dreid seg om fortiden. Konturene av en valgkamp med to klare alternativer begynner å avtegne seg, selv om mye fortsatt er uklart. Mer om det etter hvert.

Demokratene har dårlig tid

På et menneskelig plan har det nesten vært vondt å følge Joe Biden og hans alliertes forsøk på å forsvare presidenten fram til søndag kveld.

Joe Biden under debatten til CNN.

Biden på scenen under presidentdebatten som endret alt.

Foto: ANDREW CABALLERO-REYNOLDS / AFP/NTB

En hel verden så jo det de nektet å se. I både debatter og TV-intervjuer framstod Joe Biden ikke som en politiker med gnist og vinnervilje, men en gammel mann på 81 år som slet med å henge med og artikulere tankene sine.

Les også Dette skal ha skjedd bak kulissene før Biden trakk seg

Joe Biden folder hendene og ser ned.

Det å frivillig trekke seg fra makt, er likevel vanskeligere enn det kan se ut som fra utsiden. Det hører til sjeldenhetene i politikken at det skjer. Selv om Biden til slutt ble presset inn i et hjørne av dårlige meningsmålinger og et parti som vendte seg mot ham, tok han selv beslutning om å ikke stille til gjenvalg.

Dette står i skarp kontrast til hvordan Donald Trump håndterte sitt valgnederlag i 2020.

Det å frivillig trekke seg fra makt, er likevel vanskeligere enn det kan se ut som fra utsiden.

Bidens beslutning kommer likevel sent, og Det demokratiske partiet har nå dårlig tid for å samle seg om en kandidat og komme i gang med valgkampen. Partiet er i ukjent farvann og det er ennå ikke endelig besluttet hvem det blir. Det kan ende med en åpen konkurranse, men akkurat nå peker alle piler mot at Kamala Harris tar over som deres kandidat.

Les også Harris talte frå Det kvite huset – snakka ikkje om eigen politikk

kamala harris på talerstolen

En beinhard valgkamp venter

Fra utsiden er det vanskelig å bedømme Harris' egnethet inn i en beinhard valgkamp som ligger foran henne. Fram til nå har hun spilt en birolle. Nå får hun flomlyset på seg og vil be om tillit til å lede hele landet.

Kamala Harris da hun ble tatt i ed som visepresident. Trolig blir det hun som kniver mot Trump i kampen om å bli tatt i ed som president på nyåret.

Kamala Harris da hun ble tatt i ed som visepresident. Trolig blir det hun som kniver mot Trump i kampen om å bli tatt i ed som president på nyåret.

Foto: BRENDAN SMIALOWSKI / AFP/NTB

Harris framstår ofte energisk, er 59 år og dermed betraktelige yngre enn sin republikanske motpart, og har gjort det forholdsvis godt i det siste. Særlig har hun markert seg på kampen for abortrettigheter.

Les også Frå folkefavoritt til utskjelt og upopulær – kven er Kamala Harris?

Kamala Harris

Men hun drev en dårlig nominasjonsvalgkamp i 2020 og snublet ofte i begynnelsen som visepresident. Blant annet da hun skulle håndtere den kinkige saken om ulovlig immigrasjon.

Vel så krevende er det at hun representerer kontinuitet mens mange velgere ønsker forandring. Debatten mellom Trump og Biden var utslagsgivende for at Biden måtte trekke seg, men ikke for hans dårlige meningsmålinger. De kom lenge før debatten.

Vel så krevende er det at hun representerer kontinuitet mens mange velgere ønsker forandring.

Trump er sterkere enn noensinne

Det er særlig to ting som opptar velgerne: Den rekordhøye inflasjonen og innvandring. Dette er områder hvor Trump blant mange velgere huskes som en god president. Det er også usikkert hvordan alt rundt Bidens helsetilstand kommer til å slå ut. Det kan jo virke som Det demokratiske partiet holdt Bidens helsetilstand skjult.

Det går inn fortellingen som Trump spinner om en påstått elite som kontrollerer den amerikanske staten. Hans valgkamp har allerede begynte å spille på dette temaet.

Donald Trump hever knyttneven etter attentatet mot ham tidligere i juli.

Donald Trump hever knyttneven etter attentatet mot ham tidligere i juli.

Foto: Evan Vucci / AP/NTB

Det andre som gjør veien vanskeligere fram for Demokratene, er at Trump er en langt mer solid kandidat enn han var for noen måneder siden. Hans lange uker i rettssalen i New York ble knapt registrert på meningsmålingene, en dommer i Florida avviste rettssaken om de hemmeligstemplede papirene han tok med seg hjem og Høyesterett ga han delvis rett i at han har straffeimmunitet som president.

Og dette var før han overlevde drapsforsøket på valgkampmøtet i Butler, Pennsylvania.

Les også Secret Service-sjef om Trump-attentat: – Vi sviktet

Secret Service-sjef Kimberly Cheatle vitner for en tilsynskomité i Representantenes hus mandag. Vi ser en kvinne med mørkt, skulderlangt hårog toppen av en blå blazer. Hun og snakker i en mikrofon.

Bildet av Trump med et blodig øre er allerede en del av amerikansk politisk historie. Det endret valgkampen, og ga et ekstra lag til Trump som politiker. Han framstod som mer samlende og samtidig sårbar, i hvert fall for en stund.

Mer av Trump

Republikanerne gjennomførte deretter en vellykket partikongress der Trump ble hyllet og fikk den energiboosten amerikanske partikongresser skal gi inn i en valgkamp. Han deltok med sin visepresidentkandidat J.D. Vance, et valg som også vitner om en selvsikker Trump.

J.D. Vance og Donald Trump sammen på scenen under republikanernes landsmøte i juli.

J.D. Vance og Donald Trump sammen på scenen under republikanernes landsmøte i juli.

Foto: Evan Vucci / AP/NTB

Vance er mer av Trump, mer av den populistiske MAGA-bevegelsen som nå totalt dominerer Det republikanske partiet og sier noe om hva Trump vil med politikken. Vance er en velartikulert ideolog med en tydelig forankring i Trumps univers.

Les også J.D. Vance hardt ut mot Biden

Republikanernes visepresidentkandidat J. D. Vance står ved talerstolen og løfter hånden etter å ha blitt mottatt av stor applaus

Særlig på utenrikspolitikken er valget av Vance et signal. Han er sterkt kritisk til måten amerikansk utenrikspolitikk har vært drevet på. Han sier selv at han ble løyet til om begrunnelsen for å gå til krig mot i Irak i 2003, en krig han selv deltok i. Han vil ha færre kriger i utlandet og reduserer støtten til Ukraina. Det er en påminnelse hvor mye høstens valg også betyr for resten av verden.

Tydelig valg

Skulle demokratene ende med Harris som kandidat, får amerikanerne et tydelig valg til høsten mellom to forskjellige politiske retninger landet kan ta. Både om hvordan landet skal styres og om USAs rolle i verden. Blant annet på Ukraina-spørsmålet har Harris vært tydelig på hvor viktig det er med fortsatt militær støtte. Med sin bakgrunn representerer hun også et mer mangfoldig USA.

Det er sunt for det amerikanske demokratiet, selv om det kommer til å være en til dels stygg valgkamp.

Bidens exit åpner dermed for bredere politiske diskusjon og ikke bare den diskusjon om Bidens alder og Trump som person. Det er sunt for det amerikanske demokratiet, selv om det kommer til å være en til dels stygg valgkamp.

Og skal vi dømme etter de siste ukenes dramatikk, bør vi alle også være forberedt på nye overraskelser.

Kamala Harris har nok delegater: – Ser frem til å formelt akseptere

Kamala Harris sier at hun har støtte fra nok delegater til å bli demokratenes presidentkandidat.

Nært portrettbilde av USAs visestatsminister Kamala Harris som smiler etter at hun talte på et møte med valgkampstaben i Wilmington natt til tirsdag 23. juli.

TAKKER: USAs visepresident Kamala Harris takket president Joe Biden for støtten.

Foto: Erin SCHAFF / AFP/NTB

– Jeg er stolt over å ha sikret meg den brede støtten som trengs for å bli partiets nominerte presidentkandidat, sa Harris i en uttalelse tidlig tirsdag morgen norsk tid, meldte Reuters.

– Jeg ser frem til å formelt akseptere nominasjonen, føyde hun til.

En uoffisiell opptelling gjort av nyhetsbyrået AP viser at Kamala Harris har sikret seg støtte fra flere enn 2500 delegater. For å vinne nominasjonskampen må hun få 1975. Ingen delegater sa at de ville stemme på noen andre enn Harris.

Nominasjonen skal skje på Demokratenes landsmøte i august. Innen da skal partiet ha landet på en president­kandidat og vise­president­kandidat, opplyser lederen for Det demokratiske partis nasjonale komité, Jaime Harrison.

Kamala Harris kysser ektemannen Doug Emhoff.

Kamala Harris kysser ektemannen Doug Emhoff på kampanjens hovedkvarter i Wilmington i Delaware mandag.

Foto: Erin Schaff / AP

Biden vil hjelpe

Natt til tirsdag møtte Harris for første gang med demokratenes valgkampanjestab på hovedkvarteret i Wilmington i delstaten Delaware. USAs president Joe Biden, som i forrige uke ble syk med korona, deltok på møtet via telefon.

– Ta godt imot henne, hun er den beste, sa Biden.

Det var presidentens første uttalelse etter at han trakk sitt kandidatur som presidentkandidat søndag. Han pekte så på Kamala Harris som sin arvtaker.

USAs visepresident gående på vei til hovedkvartereret i Wilmington.

USAs visepresident Kamala Harris på vei inn til et møte med valgkampstaben i Wilmington i delstaten Delaware.

Foto: AP

Han la til at han vil hjelpe henne på alle mulige måter.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters skal Joe Biden returnere til Det hvite hus tirsdag.

– Navnet på stemmeseddelen er ny, men ambisjonen vår er ikke forandret. Jeg går ingen steder, jeg kommer til å hjelpe til så vi når målet vårt, sa Biden.

– En ære

På møtet ble Harris introdusert av ektemannen Dough Emhoff fra talerstolen.

– Jeg skal støtte min kone som stiller som presidentkandidat i USA. La meg gjøre det klart, vi skal vinne dette valget, sa Emhoff.

Kamala Harris skrøt av Joe Biden da hun kom på talerstolen.

– Det har vært min største ære å være Bidens visepresident. Jeg elsker Joe Biden, det gjør vi alle, sa hun.

Kamala Harris og Joe Biden

Harris skrøt av Joe Biden da hun talte mandag. Her var de to sammen i Det hvite hus i mai.

Foto: Evan Vucci / AP

Hun velger å beholde Jen O'Malley Dillon og Julie Chavez Rodriguez som ledere for valgkampanjen. De jobbet for Joe Biden frem til han trakk sitt kandidatur.

– Dette teamet er grunnen til at vi kommer til å vinne presidentvalget i november. Det vet jeg, sa Harris.

Hun fremhevet at de tror på frihet og muligheter. Ikke bare for noen, men for alle.

– vil vinne mot Donald Trump

Det er nå 106 dager igjen til presidentvalget i november. Harris spår et tøft løp, men spår seier.

– Min intensjon er å gjøre meg fortjent til denne nominasjonen og vinne mot Donald Trump i november, sa hun.

USAs visepresident talte under et valgkampstaben i Wilmington

USAs visepresident talte under et valgkampstaben i Wilmington

Som tidligere aktor har hun konfrontert «gjerningsmenn» før, sa Harris, med henvisning til rettsprosessene mot Trump. Hun sa at USA har et valg mellom hennes fremtidsrettede plan, eller Donald Trump som hun mener vil «bakover».

– I den jobben fikk jeg erfaring med å håndtere alle typer kriminelle. Gjerningsmenn som misbrukte kvinner seksuelt, selskaper som svindlet kunder, svindlere som brøt reglene for egen vinnings skyld, sa hun

Før hun la til:

– Stol på meg, jeg kjenner typer som Donald Trump.

Les også Frå folkefavoritt til utskjelt og upopulær – kven er Kamala Harris?

Kamala Harris

Hun mener Trump ønsker å ta USA tilbake til en tid da mange ikke hadde full frihet og rettigheter.

– Men vi tror på en lysere fremtid som har plass til alle amerikanere, sa hun.

Kampen for abort

Harris har tidligere fått kritikk for å være vinglete og ikke ha en klar politisk visjon, eller et klart politisk program.

Kampen for retten til abort blir en prioritert sak, varslet Harris da hun talte i Wilmington mandag.

Les også Trump: Kamala Harris kommer til å bli lettere å slå enn Biden

4o5Fjbi-OtA

– Om Kongressen vedtar en lov som gir tilbake reproduktive rettigheter, vil jeg som president undertegne den, sier hun.

Hun lovet også å styrke den amerikanske middelklassen. Hun trakk også frem våpenkontroll.

Hun innrømmet også at døgnet siden Joe Biden trakk seg som presidentkandidat, hadde vært en berg-og-dalbane.

Ble Trump mindre splittende etter å ha blitt skutt på? Hør utenriksredaksjonens podkast.

Urix forklarer

Harris mot Trump: Hvem vil vinne og hva vil duellen handle om?

Det store spørsmålet er om juristen fra California er i stand til å slå «The Donald».

Fotomontasje: Tidligere president Donald Trump må mest sannsynlig kjempe mot visepresident Kamala Harris i valgkampen før presidentvalget 2024.
Foto: AP

Årets presidentvalgkamp i USA er allerede blitt en av historiens mest dramatiske.

For drøyt en uke siden ble tidligere president Donald Trump skutt på et valgmøte i Pennsylvania. Søndag besluttet president Joe Biden å trekke seg som presidentkandidat.

Nå seiler visepresident Kamala Harris opp som Demokratenes favoritt til å utfordre Trump ved presidentvalget 5. november, hvis hun får partiets tillit på landsmøtet i august.

NRK har snakket med tre USA-kjennere om Kamala Harris' vinnersjanser og hvilke veivalg hun står overfor.

  • Sigrid Rege Gårdsvoll, journalist og kommentator i Vårt Land og kommentator for AmerikanskPolitikk.no
  • Eirik Løkke, rådgiver i den liberale tankesmien Civita
  • Henrik Heldahl, politisk journalist i Nettavisen og kommentator for AmerikanskPolitikk.no

Hvem kan utfordre Harris?

Gårdsvoll: De kanskje mest sannsynlige var guvernørene Gretchen Whitmer i Michigan og Gavin Newsom i California. De to ble nevnt oftest. En tredje var Andy Beshear, guvernøren i Kentucky. Han er ung og har tid på seg på å bli presidentkandidat. Mange i partiet, inkludert de tre nevnte, har gitt uttrykk for at de støtter Harris.

Løkke: – Akkurat nå er det vanskelig å se at noen skal forsøke å utfordre henne. De viktigste utfordrerne har stilt seg bak Harris. Det ser ut som hele Det demokratiske partiet nå konsoliderer seg omkring kandidaturet til Harris.

Heldahl: Nå tror jeg alle forstår at den eneste måten de kan klare å vinne på, er at hele partiet går i samme retning. At det ikke er noen vits i å hoppe inn og konkurrere mot Harris. Det vil se veldig egoistisk ut hvis en guvernør plutselig sier «jeg vil ha nominasjonen» foran hun som har Bidens støtte.

USAs visepresident Kamala Harris markerte 24. juni 2024 at det er gått to år siden landets høyesterett opphevet dommen Roe v. Wade og fjernet den føderale retten til abort.

USAs visepresident Kamala Harris markerte sammen med en rekke kvinner i Phoenix, Arizona den 24. juni i år at det er to år siden landets høyesterett opphevet dommen Roe v. Wade og med det fjernet den føderale retten til abort. Abortsaken og kvinner blir sentralt hvis hun skal klare å vinne presidentvalget.

Foto: Rebecca Noble / Reuters

Hva er Harris' styrker?

Gårdsvoll fremhever at Harris er tydelig og skarp i møte med Trump. I tillegg trekker hun frem følgende:

  • God i møte med mennesker.
  • Appellerer ganske bredt i det demokratiske partiet.
  • Gjør det bedre enn Biden blant yngre og personer med minoritetsbakgrunn.

Løkke peker på Harris' bakgrunn som kvinne og minoritet som fordelaktig for oppslutningen og at hun har kvaliteter som hun kan bruke:

  • God når sakene er konkrete. Hun gjorde det skarpt som ansvarlig i kryssforhørene i Senatet i forbindelse med utnevnelser av høyesterettsdommere.
  • God i mindre forsamlinger, hvor hun kan snakke direkte med folk og fremstå som en varm personlighet.

Heldahl tror yrkesbakgrunnen kan være en fordel:

  • Var som statsadvokat veldig streng mot kriminelle og har med det en historikk som kan ha appell mot velgere i sentrum.
  • Kan få opp entusiasmen blant kvinner og personer med innvandrerbakgrunn, som støttet Biden, men hvor han det siste året har tapt støtte.

... og svakheter?

Gårdsvoll trekker frem Harris mislykkede presidentvalgkamp i 2019/2020:

  • Leverte dårlig i valgdebatter.
  • Fikk ikke nok støtte fra svarte velgere, som heller gikk til Joe Biden.
  • Har vært ganske usynlig som visepresident.

Løkke sier Harris fort snubler når hun skal prøve å snakke visjonært om politikk:

  • Hadde problemer med å formulere et tydelig program da hun stilte som presidentkandidat i 2020.
  • Usikkert hvor godt hun treffer hvit arbeiderklasse i Midtvesten. Der har hun noe å bevise i valgkampen.

Heldahl peker på at Harris ligger godt til venstre i det amerikanske politiske landskapet og at hun derfor har en jobb å gjøre:

  • Må overbevise den hvite middelklassen om at hun ikke er for venstrevridd. Har tidligere ikke vært nødt til å vinne velgerne i midten fordi hun kommer fra California, som er så langt til venstre som en stor delstat i USA kan være.
  • Må nå frem til arbeiderklassevelgere og hvite velgere uten høyere utdanning i de tre viktige vippestatene i Midtvesten; Pennsylvania, Michigan og Wisconsin, som gir Demokratene korteste vei til seier i november. Kan ha en større appell i de tre vippestatene lenger sør: Arizona, Georgia og Nevada.
Kollage med Kamala Harris og syv potensielle visepresidentkandidater.

En av disse kan bli Harris' visepresident

Dersom Kamala Harris formalt blir valgt som demokratenes presidentkandidat må hun raskt bestemme seg for hvem som skal bli hennes visepresident. Dette er noen av personene som kan få spørsmålet.

Mann med blå dressjakke og hvit skjorte ser til høyre for kamera.
Rusty Jones / AP

Roy Cooper, Guvernør i North Carolina

Cooper er guvernør i en sterk republikansk stat. Trump vant i North Carolina både i 2016 og 2020. Til tross for dette har Cooper relativt sterk støtte og får ros for sitt fokus på økonomisk utvikling.

Fordel ved å velge Cooper:
Guvernør i vippestaten North Carolina

Status til Harris:
Stiller seg bak Harris

Mann i dress smiler.
KENT NISHIMURA / AFP / NTB

Pete Buttigieg, transportminister

Buttigieg stilte som presidentkandidat ved valget i 2020. Da Biden og Harris vant ble han transportminister i Bidens regjering. Han er den første åpent homofile personensom har fått plass i presidentens kabinett. Buttigieg har også tjenestegjort i Afghanistan.

Fordel ved å velge Buttigieg:
Har sterke bånd til vippe-staten Michigan

Status til Harris:
Stiller seg bak Harris

Mann med blå dress og hvit skjorte prater og peker.
Timothy D. Easley / AP

Andy Beshear, Guvernør i Kentucky

Andy Beshear er guvernør i den sterkt republikanske staten Kentucky, hvor 25 prosent stemte på Trump i 2020. Han har jobbet for å forhindre lovgivning som forbyr aborter og kjønnsbekreftende behandling for transkjønnede ungdommer i staten.

Fordel ved å velge Beshear:
Guvernør i den tradisjonelt republikanske staten Kentucky

Status til Harris:
Mulig utfordrer til Harris

Kvinne i blå jakke ved en talerstol.
AP

Gretchen Whitmer, Guvernør i Michigan

Whitmer har blitt svært populær i Michigan gjennom ærlige samtaler og fokus på hverdagslige saker. Hun ble vurdert som visepresident-kandidat av Biden før Harris til slutt ble valgt.

En Harris-Whitmer-kombinasjon ville vært historisk som den første kvinnelige duoen i et presidentvalg i USA.

Fordel ved å velge Whitmer:
Guvernør i vippestaten Michigan

Status til Harris:
Stiller seg bak Harris

Mann med dress og slips ved en talerstol.
Manuel Balce Ceneta / AP

Mark Kelly, Senator i Arizona

Kelly er både tidligere kommandør i den amerikanske marinen og astronaut. Tradisjonelt er Arizona republikansk, men Kelly har nå vært senator der i to perioder. Siden Arizona grenser til Mexico har han mer tyngde i debatter knyttet til grensekontroll.


Fordel ved å velge Kelly:

Senator i vippestaten Arizona

Status til Harris:
Stiller seg bak Harris

Mann med briller og dress.
Matt Rourke / AP

Josh Shapiro, Guvernør i Pennsylvania

Shapiro ble guvernør i Pennsylvania i fjor, men blir allerede sett på som en kommende stjerne i det demokratiske partiet. Han er utdannet advokat og fra 2017 til 2023 var han justisminister i Pennsylvania.

Fordel ved å velge Shapiro:
Guvernør i vippestaten Pennsylvania

Status til Harris:
Stiller seg bak Harris

Mann i dress ser forbi kamera. I bakgrunnen kan man skimte det amerikanske flagget.
Charles Rex Arbogast / AP

Jay Robert "J.B." Pritzker, Guvernør i Illinois

Milliardæren Pritzker har bidratt mye økonomisk til demokratene. Han er kjent for å gå hardt ut i kritikken av Trump.

Fordel ved å velge Pritzker:
Har som Guvernør gjort Illinois til "den mest progressive staten" for reproduktive rettigheter. Staten har blitt et sted folk kan reise til for å trygt utføre aborter.

Status til Harris:
Mulig utfordrer til Harris

Hvem velger hun som visepresident?

Gårdsvoll mener Harris bør se etter en politisk moderat, hvit mann, gjerne fra Midtvesten.

  • Roy Cooper, guvernør i North Carolina
  • Josh Shapiro, guvernør i Pennsylvania

Løkke sier at det viktigste med en visepresident er en som kan overta som president på dagen, samtidig som vedkommende kan utfylle Harris politisk. Det vil si en som har appell i den hvite arbeiderklassen.

  • Josh Shapiro, guvernør i Pennsylvania
  • Gretchen Whitmer, guvernør i Michigan

Heldahl tror Demokratene aldri har hatt større behov for en kjedelig hvit mann fra en vippestat enn nå.

  • Josh Shapiro, guvernør i Pennsylvania
  • Andy Beshear, guvernør i Kentucky, en delstat som Demokratene ikke har vunnet i et presidentvalg siden 1996

Kan Kamala Harris slå Trump?

Gårdsvoll peker på meningsmålinger som ble publisert før Biden trakk seg og som viste at Harris gjorde det bedre enn Biden

Løkke mener Harris har en god mulighet til å slå Trump.

– Vi skal huske på at hun automatisk samler en veldig stor «anti Trump-koalisjon». Biden er i Det hvite hus fordi han ikke er Trump, og det kommer også til å bli viktig i 2024.

– Harris opptrer mer presidensielt enn Trump. Trump er sin egen verste fiende. Jo mer han er i mediene, jo mer minner han velgerne på at Trump er Trump. Spørsmålet er om Harris klarer å utnytte dette.

Heldahl tror også Harris kan vinne valget, men at Trump starter som favoritt.

– Det er ingen tvil om at hun er underdog per nå.

Dette skjer fremover mot valget i USA

Hvilke saker vil duellen handle om?

Gårdsvoll mener Trump vil bruke Bidens exit som et ankepunkt mot Harris og stille følgende spørsmål:

  • Har Harris holdt tilbake informasjon om Bidens helse? Hva visste hun og når visste hun det?

Løkke ser for seg at Trump kommer til å grille Harris på særlig tre påstander:

  • Grensepolitikk og migrasjon: I 2021 gjorde Harris et intervju med TV-kanalen NBC om den amerikansk-meksikanske grensen, som ble omtalt som katastrofalt. Slike tabber har hun ikke råd til nå.
  • At Biden ifølge Trump har vært den verste presidenten noensinne, med en katastrofal økonomisk politikk
  • At Kamala Harris ifølge Trump har stjålet nominasjonen fra Biden, og at han ble presset ut av valgkampen.

Heldahl peker på områder hvor valget kan bli avgjort:

  • Viktigste saker blir økonomi, kriminalitet og innvandring. Akkurat nå er dette dårlige saker for Demokratene og en viktig årsak til at partiet ligger bak på målingene. Kan Harris svare ut det? Det er en stor oppgave.
  • Harris må få valgkampen til å handle om at hun er aktor og Trump er kriminell.
  • Trump vil bruke mot Harris at hun er fra San Francisco og California, som er langt til venstre politisk og har et dårlig image i USA. Delstaten er nå forbundet med høye skatter, fraflytting og hjemløshet.

Harris talte frå Det kvite huset – snakka ikkje om eigen politikk

Visepresident og favoritt til å bli ny presidentkandidat Kamala Harris gjorde måndag sin første offentlege opptreden etter at Biden trekte seg som president­kandidat.

kamala harris på talerstolen

Visepresident Kamala Harris er klar på at ho vil gjere alt som trengst for å sikre seg posten som demokratanes presidentkandidat.

Foto: Nathan Howard / Reuters

Det var knytt stor spenning til talen, og eit stort presseoppbod hadde møtt fram.

Dette var nemleg hennar første offentlege opptreden etter at Joe Biden peikte på ho som ny presidentkandidat for demokratane.

Kamala Harris annonserer at hun driver aktiv valgkamp før presidentvalget i USA 2024.
Grafikk: Screenshot fra X

Talen skjer i samband med eit planlagt arrangement til ære for studentar som har gjort det særs godt innan sport ved amerikanske universitet. Fleire av dei skal representere USA under OL i Paris.

Harris var til stades for Biden, ettersom han framleis er sjuk med korona. Ho brukte ikkje, som mange hadde håpa på, anledninga til å snakke om eigen politikk og ønsket om å bli USAs neste president.

Sjølv om ho det siste døgnet skal ha sete timevis i telefonsamtalar med partileiarar, kongressmedlemmar og guvernørar for å styrke seg sjølv som presidentkandidat, sette ho søkelyset på alle andre enn seg sjølv måndag kveld.

Ein tilhengar med Kamala-merch. "Kamala Harris for the people" står det på ein plakat.

Etter at Biden annonserte at han trekker seg som presidentkandidat, møtte tilhengarar av Kamala Harris fram utanfor Det kvite huset søndag.

Foto: Samuel Corum / AFP

– Ho ønsker å vise respekt

Ho viste i staden lojalitet til sin president. Før ho hylla utøvarane, hylla ho Biden.

USA-ekspert Henrik Heldahl meiner at dette er ein måte å vise audmjukskap på overfor partiet.

– Ho ønsker å vise respekt overfor partiet ved å la Biden halde den første talen. (...) Ho viser at ho framleis er i rolla som visepresident, og følger etter sin president.

Det seier Heldahl, kommentator Amerikanskpolitikk.no, i Dagsrevyen måndag.

Harris fortalde at ho først blei kjent med Biden gjennom hans avdøde son Beau Biden. Måten han skal ha skildra far sin på, skal ho ha kjent att i rolla hans som president.

Ærlegdom, integritet, truskap til hans familie og tru, hans store hjarte og djupe kjærleik til landet vårt, er kvalitetar ho drog fram om presidenten.

– Kvar dag kjempar Biden for landet sitt. Vi er djupt takksame for hans teneste til denne nasjonen.

Og så gjekk ho over til å snakke om utøvarane. Det heile var over på fem minutt. Og med det blir det knytt enda meir spenning til neste tale.

Kamala Harris hedrer Joe Biden i tale utenfor Det hvite hus, mandag.

Kamala Harris heidra Joe Biden i talen utanfor Det kvite huset måndag.

Ikkje vore tydeleg nok

Harris har heile vegen blitt kritisert for å ikkje vere tydeleg nok politisk, også på talarstolen. Dette er ein av grunnane til at ho har mista popularitet som Joe Bidens visepresident.

Ho har ikkje klart å legge fram ein klar visjon for landet, eller forklart godt nok korleis ho skal betre liva til potensielle velgarar, skriv New York Times.

Eit år etter innsettinga blei ho sett på som den minst populære visepresidenten gjennom tidene, noko som også kan forklarast med at ho fekk såkalla «upopulære oppgåver» av Biden, som å handtere innvandringa på grensa til Mexico.

Når ho no sikter mot å bli demokratanes nye presidentkandidat, er det derfor viktig at ho klarer å overtyde skeptikarane sine. Men ho har dårleg tid. Det er litt over 100 dagar til amerikanarane går til urnene.

Les også Dette skal ha skjedd bak kulissene før Biden trakk seg

Joe Biden folder hendene og ser ned.

Favoritt, men ikkje formelt

Mange av Harris' moglege utfordrarar har det siste døgnet stilt seg bak henne. Harris er derfor ein klar favoritt til å ta over som presidentkandidat.

Men det er ikkje bestemt om det blir henne. Demokratane skal formelt velge sin kandidat i august.

To namn som har merkt seg ut for å ikkje ha stilt seg bak Harris, er tidlegare president Barack Obama og tidlegare kongressleiar Nancy Pelosi.

Måndag kveld skal Pelosi omsider ha gitt si støtte til Harris, ifølge Reutes. Obama har framleis ikkje uttalt seg utover at han støttar Bidens resignasjon som presidentkandidat.

Ifølge New York Times har kjelder nærme Obama sagt at ein ikkje må lese for mykje inn i at dette. Det kan handle om at Obama ikkje ønsker at presidentkandidaten skal få posten gjennom ei «kroning», men heller som følge av ein konsensus i Det demokratiske partiet.

Kamala Harris

Frå folkefavoritt til utskjelt og upopulær – kven er Kamala Harris?

Abort og klima

Sjølv om velgarar har kritisert Harris for å ikkje vere tydeleg nok i sin politiske diskurs, har ho likevel merkt seg ut på visse område.

Biden og Harris har dei siste fire åra vist seg å stå nærme politisk. Begge har arbeidd for ei oppmjuking i abortlovene og ei større satsing på klimatiltak, i motsetning til republikanaranes Donald Trump. Harris går enda litt lenger enn Biden på desse områda, som politisk er hennar sterkaste politiske saker.

Biden og Harris held hender opp i veret og smiler frå talerstolen.

Då Joe Biden resignerte som presidentkandidat, gav han sin fulle støtte til at hans eigen visepresident overtar posten.

Foto: Patrick Semansky / AP

Harris har talt for at studentar skal få meir studiestøtte og stilte seg i 2017 bak venstresidas Bernie Sanders' plan om meir gratis utdanning. Ho stilte seg også bak Sanders helseplan, men gjekk vekk frå han og lanserte sin eigen, liknande, men meir privatiserte, helseplan, skriv Politico.

I motsetning til Biden, har ikkje Harris utmerkt seg særleg utanrikspolitisk. Her har ho ofte følgt Bidens politikk.

Trump som konkurrent

Dersom Harris blir demokratanes presidentkandidat, kan ho vente seg ei lang rekke feidar med republikanaranes Donald Trump.

Trump har gått hardt ut mot Joe Biden i sin presidentkampanje og har nærmast konsekvent kalla han «crooked Joe» dei siste månadane, altså «korrupte Joe», gjort narr av alderen hans og gått til fleire personangrep mot demokratar.

Ifølge kjelder New York Times har snakka med, arbeider apparatet rundt Trump no med å finne ut korleis dei best kan sverte Harris. Trumps talsperson har ikkje kommentert saka.

Secret Service-sjef om Trump-attentat: – Vi sviktet

Mandag grilles Secret Service-sjefen i Representantenes hus. Kimberly Cheatle innrømmer at attentatforsøket mot Donald Trump er «den betydeligste feilen på flere tiår».

Secret Service-sjef Kimberly Cheatle vitner for en tilsynskomité i Representantenes hus mandag. Vi ser en kvinne med mørkt, skulderlangt hårog toppen av en blå blazer. Hun og snakker i en mikrofon.

INNRØMMER FEIL: Secret Service-sjef Kimberly Cheatle vitner for en tilsynskomité i Representantenes hus mandag.

Foto: Rod Lamkey, Jr. / AP/NTB

13. juli ble presidentkandidat Donald Trump skutt på et valgkampmøte i Pennsylvania.

Han slapp unna med en mindre skade på øret, men én person ble drept. Ytterligere to ble skadet.

Les også NBC: Taket gjerningsmannen skjøt fra var vurdert som sikkerhetstrussel

NTB_XMIUaBbGKYs.jpg

Etter dette ble Secret Service-direktør Kimberly Cheatle invitert til å forklare seg for en tilsynskomité i Representantenes hus.

– Sviktet

Mandag grilles hun av politikerne.

– Vi sviktet. Som direktør for amerikanske Secret Service tar jeg fullt ansvar for enhver sikkerhetsbrist, sier Cheatle, ifølge CNN.

Secret Service-sjef Kimberly Cheatle vitner for en tilsynskomité i Representantenes hus mandag. Vi ser en kvinne med mørkt, skulderlangt hår sitte ved et brunt bord. Et navneskilt står i forgrunnen. Hun har på seg blå blazer og snakker i en mikrofon. I bakgrunnen sitter flere menn i dress.

Kimberly Cheatle aksjon i Representantenes hus mandag.

Foto: Rod Lamkey, Jr. / AP/NTB

– Attentatforsøket på tidligere president Donald Trump 13. juli er den betydeligste feilen ved Secret Service på flere tiår, fortsetter topplederen.

Hun sier hun vil sette «himmel og jord i bevegelse» for å sikre at noe lignende aldri skjer igjen.

Donald Trump fraktes vekk av sikkerhetsvakter etter å ha blitt streifet av en kule

Donald Trump ble eskortert av scenen under et valgkamparrangement i Pennsylvania lørdag.

– Tankene om hva vi skulle gjort annerledes er aldri langt fra tankene mine, sier Cheatle.

Cheatle sa tidlig etter attentatforsøket at hun tok det hele og fulle ansvaret for en eventuell sikkerhetsbrist. Samtidig var hun ikke klar for å gå av.

– Jeg mener jeg er den beste til å lede Secret Service på nåværende tidspunkt, sier direktøren mandag.

Har krevd hennes avgang

Den republikanske komitélederen, James Comer, innledet høringen med å si at han har krevd direktørens avgang.

Dette bildet, der en blodig Trump strekker høyre knyttneve i været omgitt av livvakter, henger som en plakat bak komitéleder James Comer på den republikanske siden av komiteen.

Dette bildet, der en blodig Trump strekker høyre knyttneve i været omgitt av livvakter, henger som en plakat bak komitéleder James Comer på den republikanske siden av komiteen. Bildet er tatt av Evan Vucci.

Foto: J. Scott Applewhite / AP/NTB

En pensjonert agent i sikkerhetstjenesten, Paul Eckloff, sier til CNN at det er nødvendig med utskifting i ledelsen, men at akkurat nå ikke er rett tid.

Demokratenes leder i komiteen hadde fokus på skytevåpen og skyteepisoder i sin innledning.

Mener Trump fikk alle ressurser han ba om

Tidligere har sikkerhetstjenesten innrømmet at de har avslått forespørsler fra Trump.

Det skal dreie seg om økte føderale ressurser til sikkerhetsopplegget rundt ham de siste to årene.

Kimberly Cheatle tas i ed i Representantenes hus mandag. Vi ser en kvinne i blå blazer og hvit bluse under med høyre hånd løftet. I bakgrunnen ser vi flere sittende menn og kvinner.

Kimberly Cheatle tas i ed i Representantenes hus mandag.

Foto: Rod Lamkey, Jr. / AP/NTB

På høringen mandag sier direktøren at de ikke avslo noen forespørsler:

– For arrangementet 13. juli ble det gitt alle ressurser som ble forespurt.

Spurt om skytter på taket

På spørsmål fra Comer om hvorfor Secret Service ikke hadde en agent på taket der 20 år gamle Thomas Matthew Crooks avfyrte skuddene fra, unngår Cheatle å svare direkte.

– Det er bare ni dager siden denne hendelsen og det er fremdeles en pågående etterforskning. Så jeg vil forsikre meg om at enhver informasjon vi gir dere er basert på fakta, sier hun.

Les også Secret Service innrømmer å ha avslått sikkerhetsforespørsler fra Trump

Donald Trump blir skutt i øret

Da Comer igjen spør om de hadde en agent på taket, svarer direktøren:

– Vi holder fremdeles på å undersøke forhåndsprosessen og avgjørelsene som ble tatt.

Cheatle sier ogå at skytteren ble identifisert som «mistenkelig», men ikke som «en trussel».

Les også Trump-skyttar søkte på politikarar før attentatet

Donald Trump blir beskytta av Secret Service-agentar under eit drapsforsøk i Pennsylvania 13. juli 2024

Men ifølge direktøren, fikk Secret Service flere meldinger om en mistenkelig person.

– Jeg har har ikke nøyaktig antall nå, men fra hva jeg har skjønt, var det en eller annen form for kommunikasjon om en mistenkelig person mellom to og fem ganger, sier hun.

Iran-trussel

Hun blir også spurt om informasjonen om at Iran skal ha planlagt et attentat mot Trump, og hvorvidt risikovurderingen rundt å beskytte Trump var god nok med tanke på dette

Les også CNN: Iran planla attentat mot Donald Trump

Trump fotografert med plaster på det ene øret, mørk dress og rødt slips. Han smiler forsiktig og ser litt mot venstre. Nærfoto.

– Ja, det mener jeg den var, sier hun.

Frustrasjon over ubesvarte spørsmål

Ifølge CNN er flere sentrale spørsmål fremdeles ubesvart gjennom høringen. Blant annet hvorvidt det var noen agenter fra sikkerhetstjeneste på taket der gjerningsmannen avfyrte skudd.

Les også Skjøt med halvautomatisk rifle og hadde eksplosiver i bilen

Thomas Matthew Crooks ligger livløs på taket etter å ha avfyrt flere skudd mot Donald Trump.

Komiteen har heller ikke fått svar på om Crooks fløy en drone over området før valgmøtet, eller hvorfor han ikke ble stoppet da flere folk så ham på taket med et skytevåpen.

Til dette sier Cheatle at de fremdeles holder på å udnersøke kommunikasjonen på attentatdagen.

Ifølge CNN er både republikanske og demokratiske politikere frustrert over svarene, eller ikke-svarene rundt tidslinjen og flere detaljer.

Republikanske Andy Biggs vil at direktøren skal gå:

– Du skulle ha kommet hit i dag klar for å gi oss svar. Jeg ber deg gå av i dag. I dag, sier han.

Også demokrat Alexandria Ocasio-Cortez viser irritasjon:

– Vi må fatte politiske beslutninger, og vi må fatte dem nå. Uten en rapport styrer vi i blinde, sier hun.

Les også Trump: – Jeg hadde Gud ved min side

JDfn87zRWjM

Cheatle sier det vil ta 60 dager å ferdigstille en rapport.

Hendelsen og sikkerhetstjenestens innsats etterforskes av FBI.

Frå folkefavoritt til utskjelt og upopulær – kven er Kamala Harris?

Kort tid etter at Joe Biden trekte seg frå presidentvalet søndag kveld, peika han på visepresident Kamala Harris (59) som sin arvtakar.

Kamala Harris

NESTE PRESIDENT? Joe Biden har peika på Kamala Harris som sin arvtakar. Kven er ho?

Foto: JEFF KOWALSKY

Ho har ei indisk mor og ein jamaicansk far, og har klatra høgare i det amerikanske maktapparatet enn noka kvinne før henne.

I 2021 skreiv Kamala Harris historie då ho blei tatt i ed som visepresident for Joe Biden.

Kamala Harris postet lørdag denne videoen av seg selv på Twitter. Det ser tilsynelatende ut som at dette er den første samtalen mellom USAs neste president og visepresident etter at valgresultatet var klart.

Kamala Harris posta denne videoen då det blei klart at ho og Joe Biden hadde vunne valet i 2020.

Då Biden annonserte at han trekker seg som demokratane sin presidentkandidat og stiller seg bak henne i staden, kom Harris eitt skritt nærmare det ho lenge har ønska seg: moglegheita til å bli USAs president.

I så fall vert ho første kvinne og første person med indisk og jamaikansk bakgrunn på det ovale kontor.

Vegen dit har vore lang og vanskeleg, særleg dei siste månadane.

Folkefavoritt

Harris er fødd i Oakland i California. Begge foreldra hennar er innvandrarar, dei skilde seg då Harris var fem. Ho blei oppdratt av mora Shyamala Gopalan Harris, kreftforskar og menneskerettsaktivist.

Lenge såg Kamala ut til å ta nasjonen med storm som ei av dei mest framtredande multietniske kvinnene innan amerikansk politikk. Ho gjentok stadig at ho var den første av sitt slag, men ikkje ville bli den siste.

Valkampanje i 2019

Harris møter veljarar i 2019, året før ho vinn valet ved sida av Joe Biden.

Foto: Elijah Nouvelage / Reuters

I sigerstala si 20. januar 2021, snakka ho om mor si og generasjonane av kvinner frå alle rasar som bana veg for at ho skulle stå der i den augneblinken:

– Eg er kanskje den første kvinna i denne jobben, men eg kjem ikkje til å vere den siste. For alle små jenter som ser på i kveld, ser at dette er moglegheitenes land.

Og publikum elska det.

Det var milevis unna det USA som Trump hadde leia i fire år, meir polarisert enn på lenge og med drapet på George Floyd friskt i minne.

Men så stilna begeistringa. Etter eit år som Bidens nummer to, viste meiningsmålingane at ho vart sett på som den minst populære visepresidenten gjennom tida.

Kamala Harris sin beskjed til jenter som såg på innsvergelsesseremonien i januar 2021.

Visepresidentsmell

Før ho vart Biden sin sidekick, prøvde Harris seg på presidentkandidaturet sjølv. Kampanjen blei lansert i 2019.

Men ho blei kritisert for å mangle disiplinen som er naudsynt for å nå lengst – hennar «rå talent» var ikkje nok åleine, sa ei av dei som hadde jobba med kampanjen hennar.

Kamala Harris
Foto: Bebeto Matthews / AP

Harris fekk også kritikk for å vere politisk vinglete og ikkje ha nokon klar visjon eller eit klart politisk program.

Det er ein kritikk som har følgt henne også etter at ho vart visepresident.

Amerikanarane elskar ein leiar med visjonar, har George Bush tidlegare sagt. Men Harris unngår gjerne store tankar og svulstige talar om ho kan.

Ved spørsmål om kva hennar visjon for det amerikanske samfunnet er, har ho svart:

– Eg trur du må vere meir spesifikk, eg er ikkje så interessert i merkelappar.

Biden og Harris

Vinnarduo i 2020.

Foto: Andrew Harnik / AFP

I Det kvite hus kjempa ho for at kongressen skulle få på plass igjen «Roe v. Wade», dommen som sikra amerikanske kvinner retten til fri abort etter at høgsterettens konservative dommarar oppheva han i 2022.

Ho hjalp til med å gi amerikanarar økonomisk støtte under Covid, og fekk gjennom Inflation Reduction Act.

Men trass i at ho er progressiv i saker som homofilt ekteskap og dødsstraff, greidde ho ikkje heilt å vinne hjarta til dei mest progressive veljarane.

Kamala Harris

Kamala Harris har ønska seg presidentkandidaturet lenge.

Foto: Jacquelyn Martin / Jacquelyn Martin

«Kamala is a cop» vart eit gjennomgangstema under valkampanjen i 2020. For sjølv om ho vart ei tydeleg stemme i saker som politivald, eit viktig tema i kjølvatnet av drapet på Floyd og «black lives matter», hadde ho også vore i påtalemyndigheitene sjølv. Ho har fått kritikk for avgjerder ho tok som delsstatsadvokat og- justisminister.

Mange aktivistar har meint at ho har vore vel hard i lovklypa og vidareført ein kriminalpolitikk som systematisk ramma farga.

Fleire stilte også spørsmål ved korleis ho kunne vere Biden sitt sidestykke når ho i valkampen, då ho sjølv stilte som presidentkandidat, skulda han for ikkje å ha gjort nok for likestilling og antirasisme i USA.

Presidentkandidat Kamala Harris til angrep på tidligere visepresident Joe Biden under den andre presidentdebatten for demokratene på TV-stasjonen NBC.

Presidentkandidat Kamala Harris til åtak på tidlegare visepresident Joe Biden under den andre presidentdebatten for demokratane på NBC.

I Det kvite hus har kjelder fortalt at Harris har hamna på kant med både Biden og staben.

Og Biden har gitt henne fleire upopulære oppgåver, som å handtere hopetala av migrantar som kjem seg inn i USA over grensa til Mexico.

Innvandring er eit av dei viktigaste temaa for amerikanske veljarar, og Harris si handtering av situasjonen har møtt kritikk frå begge retningar, både dei som meiner politikken har vore «inhuman» og dei som meiner ho har latt grensa stå vidopen for ulovlege innvandrarar.

Republikanske Greg Abbott, guvernør i Texas, har til og med sendt fleire bussar med asylsøkarar frå grensa og heim til Harris i protest.

Men Harris har også samla inn meir enn 4 millardar dollar til initativ i privat sektor som skal gi arbeidsplassar og sakke ned migrasjonsstraumen.

Ein beinhard advokat og senator

Harris sat som aktor og delstatsadvokat i San Francisco frå 2004 til 2011. Der etablerte ho seg som ein hardbarka aktor som slo hardt ned på lovbrot, samstundes som ho arbeidde for progressive reformar.

Shyamala Gopalan og Kamala Harris

Kamala Harris vert sverga inn som distriktsadvokat i San Francisco i 2004. Mora, Shyamala Gopalan, er med (i midten).

Foto: George Nikitin / AP

Ho laga mellom anna programmet «Back on track» som skulle redusere tilbakefalla for dei som er tiltalte for narkotikasmugling på lågt nivå.

I 2011 vart ho justisminister i California som første kvinne. Med det leia ho justisdepartementet i USAs mest folkerike stat.

Ho vart stempla som ein komet i Det demokratiske partiet, og vald inn som senator i California i 2017 som andre kvinne med minoritetsbakgrunn i Senatets historie.

Harris grilling

Harris under høyringa om russisk påverknad på valet i 2016.

Foto: Aaron P. Bernstein / Reuters

Ho fekk merksemd for å grille motpartane sine under høyringar i Senatet, gjerne i kritiske augneblink.

Fleire gongar gjekk høyringane hennar viralt, som då tidlegare justisminister Jeff Sessions raudmande måtte bede Harris om å senke farta litt under høyringane om den russiske innblandinga i 2016-valet: «Eg greier ikkje å svare så raskt,d et gjer meg nervøs», sa Sessions.

Men det var først i 2018 at ho for alvor vart eit kjent namn. Då leia ho demokratane si utspørring av den konservative dommaren Brett Kavanaug under nominasjonsprosessen til høgsterett.

Kamala Harris spør ut Brett Kavanaugh i senatshøringen i godkjenningen av ham som ny dommer til høyesterett.

Harris under utspørringa av Brett Kavanaugh i senatshøyringa i 2018, då han skulle godkjennast som ny dommar i høgsterett.

Foto: Jacquelyn Martin / AP

Kavanaugh vart skulda av fleire kvinner for seksuelle overgrep på festar under studietida, men nekta sjølv for det. Aktivistar tok til gatene, men Kavanaugh fekk embetet. Seinare kom fleire historier fram, som Harris sa beviste at Kavanaugh laug i senatshøyringa og difor burde bli stilt for riksrett.

Lovar å vinne

Biden seier sjølv han vil Kamala Harris som demokratane sin presidentkandidat, men det er ikkje sikkert heile Det demokratiske partiet er einige i det.

Kamala Harris
Foto: Bebeto Matthews / AP

Fleire fryktar framleis at ho ikkje har greidd å definere kva som er Harris sin eigne politikk.

Men ho sjølv er klar.

– Eg vil gjere alt i mi makt for å samle partiet og nasjonen. Og for å slå Donald Trump.

Gjer ho det, vert det nok ein historisk milepæl for Harris, og for USA.

Dette skal ha skjedd bak kulissene før Biden trakk seg

Få visste at Biden kom til å trekke kandidaturet sitt. Visepresident Kamala Harris fikk beskjeden kort tid før det historiske brevet ble publisert.

Joe Biden folder hendene og ser ned.

Det amerikanske presidentvalget er om 106 dager. Aldri før har en president trukket kandidaturet sitt så kort tid før valget.

Foto: AP

Lørdag skal familie og nærstående rådgivere ha skyndet seg til president Joe Bidens feriehus i Rehoboth i Delaware.

Avgjørelsen om at han kom til å trekke seg fra presidentvalget var i ferd med å bli tatt.

Likevel var det få som visste om det som utfoldet seg gjennom helgen i Delaware.

Ifølge New York Times fikk flere av hans nærmeste beskjed knapt et minutt før Biden trykket publiser på det åpne brevet på X.

Joe Biden ler.

Det var like før klokken åtte norsk tid at Joe Biden trakk kandidaturet sitt.

Foto: AP

Tvetydige signaler

Det var på onsdag at Biden sist viste seg offentlig. Da landet han i delstaten Delaware.

– Det går bra, sa en koronasyk Biden til pressen da han gikk ut av privatflyet.

Torsdag uttalte nærstående personer at Biden hadde begynt å akseptere at han kanskje måtte trekke seg fra kampen om presidentskapet, opplyste kilder til New York Times.

Fredag ba enda flere Biden om å trekke seg.

Ifølge BBC ba totalt 26 demokrater i Representantenes hus, presidenten om å revurdere kandidaturet.

Lørdag morgen sa Biden til sine seniorassistenter at det fortsatt var «full fart fremover» for kampanjen, skriver Politico.

Men litt senere samme dag slo Biden inn telefonnummeret til to nære rådgivere. Biden ba dem om å komme til feriehuset sitt. En avgjørelse hadde begynt å ta form.

Les også Frå folkefavoritt til utskjelt og upopulær – kven er Kamala Harris?

Kamala Harris

Skrev brevet gjennom natten

Steve Ricchetti og Mike Donilon hastet seg til Bidens feriehus. Steve Ricchetti er en av Bidens nærmeste rådgivere. Mike Donilon er Bidens sjefstrateg og mangeårige taleskriver.

De ble informert om den historiske beslutningen, ifølge New York Times. Deres sjef hadde tatt valget om å trekke seg som presidentkandidat.

De to får i oppgave å sette i gang prosessen rundt den offentlige kunngjøringen, ifølge CNN.

Den påfølgende natten utformet de brevet som skulle snu valgkampen på hodet.

Dette brevet deler Joe Biden på sin private konto på X søndag kveld norsk tid.

Dette brevet deler Joe Biden på sin private konto på X søndag kveld norsk tid.

Foto: Skermbilde / X

Fikk beskjed minutter før offentligheten

Biden ringte tre personer på morgenkvisten søndag.

De tre var visepresident Kamala Harris, stabssjef i Det hvite hus Jeffrey Zients, og kampanjeleder Jen O’Malley Dillon, skriver New York Times.

Biden og Harris snakket sammen flere ganger søndag før Bidens beslutning ble kunngjort. Han uttrykte full støtte til Harris som presidentkandidat.

Kamala Harris og Joe Biden

Den amerikanske presidenten Joe Biden ringte visepresident Kamala Harris kort tid før han trakk seg fra presidentvalget.

Foto: THE WHITE HOUSE

Klokka 13.45 lokal tid, ett minutt før Biden publiserte brevet, sendte han ut en melding hvor han takket sin stab.

En av dem som fikk meldingen, var Anita Dunn. Hun har ansvaret for presidentens kommunikasjonsstrategi.

Anitta Dunn i svart boblejakke

Anita Dunn utelukket lørdag at Biden kom til å trekke seg. Søndag fikk hun kontrabeskjed.

Foto: Carolyn Kaster / Reuters

Dunn skal kort tid i forveien ha forsikret alle om at Biden ikke kom til å trekke seg, ifølge ansatte i Det hvite hus som har snakket med Politico.

Senere skal Dunn fortalt de ansatte at alle prosesserte nyheten samtidig.

En mann leser avisen New York Post. På forsiden står ordene "the end" som sikter mot at Biden trekker seg som presidentkandiat.

Joe Biden pryder mange avisforsider etter han trekker seg som presidentkandidat.

Foto: Reuters

Klokka 13.46 lokal tid trykket en koronasyk Biden på knappen.

Brevet ble publisert på X. Bidens koronasykdom skal ha vært grunnen til at beskjeden kom her, og ikke på en mer tradisjonell pressekonferanse, ifølge New York Times.

Med brevet har Joe Biden skrevet seg inn i historiebøkene. Sist en president trakk sitt kandidatur var i 1968. Da skjedde det i mars måned.

Nå er det bare litt over tre måneder til valget i USA.

SISTE NYTT

Siste nytt

Neyda vil se Harris og Trump i debatt før hun bestemmer seg

Neyda Parra (49) og Jesus (24) er vippevelgere i en delstat Kamala Harris må vinne. De er langt fra overbeviste.

Neyda Parra ser til venstre på bildet. Bak henne er flere vaskemaskiner.

UBESTEMT: Neyda Parra (49) er bekymret for sin egen og USAs økonomi. Hun vil se en plan fra Demokratene før hun bestemmer seg.

Foto: Nora Savosnick / NRK

– Jeg har blandede følelser når det gjelder Kamala Harris. Jeg vipper mellom ja og nei. Men jeg håper hun kan gi oss i USA litt mer håp for framtida.

Engelsklæren Neyda sitter på en blå plaststol og venter på at vasken hennes skal bli tørr.

Hun kommer hit til vaskeriet i Annandale, i delstaten Virginia, så ofte som hun har behov for det.

Til vanlig underviser hun innvandrere i engelsk, og hun vil gjerne bli intervjuet av NRK for å vise elevene sine dette intervjuet og diskutere det som skjedde på søndag, med dem.

– Det var riktig at Biden trakk seg. Han er ikke den samme som da han var Obamas visepresident.

Vaskeri i Annandale, Virgina

På vaskeriet i Virginia er nyhetssendingen om president Biden på spansk.

Foto: Nora Savosnick / NRK

– Flau for landet vårt

Søndag kom nyheten om at Biden trekker seg fra presidentkampen.

For fire år siden vant han valget her i Annandale, en forstad til Washington, D.C., med 10 prosentpoeng. Men den siste tiden har Donald Trump ligget foran Biden på meningsmålingene her.

Demokratene håper det vil snu med Kamala Harris, som nå har sikret seg nok delegater til å bli demokratenes presidentkandidat. Virginia er en delstat hun må vinne i november om ikke Donald Trump skal flytte tilbake til Det hvite hus.

Men det vil ikke Jesus Quintero (24) bidra til.

Elektrikeren stemte på Biden i 2020, men blir forlegen når han tenker på det.

– Dessverre stemte jeg på Biden. Det var en stor tabbe. Den fyren var flau for landet vårt. Tenk å ha en sånn type som vår leder.

Jesus Quintero lener den ene armen på en vaskemaskin. Han ser rett inn i kamera.

Denne gangen er det bare Trump som gjelder for elektriker Jesus (24) som vasker klær i myntvaskeriet utenfor den amerikanske hovedstaden.

Foto: Nora Savosnick / NRK

Stemmer ikke demokratisk igjen

– Hva tenker du om Kamala Harris?

– Vi vet alle at Trump kommer til å vinne uansett.

– Det har ikke noen betydning om Kamala Harris stiller eller ikke, sier Jesus og går til vekslingsautomaten for å få flere mynter til vaskemaskinen.

Les også Tydelig valg venter USA

Biden og Harris.

– Du er sikker på at du skal stemme på Trump?

– 100 prosent. Han må vinne. Økonomien er dårlig. Vi er på et dårlig sted.

– I år er det obligatorisk for meg å stemme. Jeg har fått nok av demokratene.

Venter på debatt mellom Trump og Harris

Neyda Parra tar klærne sine ut av tørketrommelen.

Hun merker at godt at mye har blitt dyrere.

– De burde komme fram til en måte å gjenreise økonomien og arbeidsplasser på.

– Vil du stemme i november?

– Jeg tror det. Som en amerikaner må jeg det, sier Neyda.

Neyda Parra åpner døren til en tørketrommel. Hun har på seg en svart t-skjorte.

Neyda synes det er spennende å bli intervjuet av NRK om valget. Hun er en viktig velger i november fordi hun bor i en av delstatene der valget vil bli avgjort.

Foto: Nora Savosnick / NRK

At Kamala Harris' foreldre var innvandrere til USA akkurat som hennes egne, legger hun ikke vekt på. Hun vil bestemme seg når hun vet hva Trump og Harris vil gjøre for henne.

– Jeg vil vente og se til de siste debattene. De vil påvirke hvem jeg stemmer på, sier hun.

Det er så langt ikke kjent om Trump og Harris skal møtes til debatt. Trump og Biden hadde blitt enige om å møtes til to debatter. En i juni og en i september.

Ble Trump mindre splittende etter å ha blitt skutt på? Hør utenriksredaksjonens podkast.

Harris holdt første valgkampmøte: – En ny sheriff i byen

Kamala Harris leder knapt mot Trump på en ny meningsmåling. Demokrater har fått vitaminsprøyten de trengte, tror USA-ekspert. Harris må snart velge sin nummer to.

Kamala Harris talte på et valgkampmøte i Wisconsin tirsdag kveld.

Kamala Harris talte på et valgkampmøte i Wisconsin tirsdag kveld.

Kamala Harris ligger to prosentpoeng foran Donald Trump på en fersk meningsmåling fra Ipsos for Reuters. Harris får 44 prosent, mens Trump får 42 prosent.

Målingen ble gjennomført på mandag og tirsdag, altså etter at Biden trakk seg.

På samme måling mener 56 prosent av de spurte at Harris er «mentalt skarp», mens 49 prosent mener det samme om Trump. Biden får bare 22 prosent.

– Vi har mye å gjøre

Harris blir etter alle solemerker demokratenes presidentkandidat.

Tirsdag kveld norsk tid gikk hun på scenen i Milwaukee i Wisconsin, til lyden av jubel og Beyoncés «Freedom».

Fotomontasje: Tidligere president Donald Trump må mest sannsynlig kjempe mot visepresident Kamala Harris i valgkampen før presidentvalget 2024.

Det er trolig disse to som skal knive om å bli USAs neste president.

Foto: AP

– Vi har mye å gjøre. Men vi er ikke redd for hardt arbeid. Vi skal vinne dette valget, sier hun på scenen.

Harris sier at hun nå har nok delegater til å bli demokratenes presidentkandidat. Hun takket også Joe Biden.

– Det har vært en stor ære å tjenestegjøre under Joe Biden. Joes karriere er uten sidestykke. Vi er alle dypt takknemlige for det han har fått til, sier Harris.

Les også Kamala Harris har nok delegater: – Ser frem til å formelt akseptere

Nært portrettbilde av USAs visestatsminister Kamala Harris som smiler etter at hun talte på et møte med valgkampstaben i Wilmington natt til tirsdag 23. juli.

Hun sier at et viktig mål for henne er å bygge opp den amerikanske middelklassen.

– Vi tror på en fremtid der alle har tilgang på rimelige helsetjenester, rimelige barnetjenester, betalt foreldrepermisjon og der eldre kan pensjonere seg med verdighet, sier Harris.

– Akkurat den vitaminsprøyten de trengte

USA-ekspert Sofie Høgestøl sier at forskjellen mellom Biden og Harris er slående.

– Dette er noe helt annet enn det vi har sett fra Biden. Energinivået er så forskjellig at det ikke kan sammenlignes, sier hun.

Kamala Harris på scenen i Wisconsin.

Kamala Harris på scenen i Wisconsin.

Foto: Kevin Mohatt / Reuters/NTB

Harris fremsto tøffere og mer selvsikker enn vi har sett henne tidligere, ifølge Høgestøl.

– Det er en ny sheriff i byen, og hun heter Kamala Harris. Og hun vet akkurat hva hun skal gjøre med en mann som Donald Trump, sier hun.

Høgestøl påpeker at demokratiske velgere har savnet en kandidat som har den fysiske styrken til å stå på scenen og hamre løs.

– For mange demokrater var dette akkurat den vitaminsprøyten de trengte, sier hun.

Velgere jubler og holder opp plakater der det står "Kamala".

Velgere jubler og holder opp plakater der det står «Kamala».

Foto: Vincent Alban / Reuters/NTB

Vi begynner også å se konturene av hva som blir Harris' slagord i denne valgkampen, påpeker Høgestøl.

– Og det er: «Vi skal ikke tilbake». De skal ikke ta dem tilbake til Trumps tid. Harris' kampanje skal handle om fremtiden, mens Trumps kampanje handler om å ta velgerne tilbake til fortiden, sier hun.

Les også Secret Service-sjef går av

Secret Service-sjef Kimberly Cheatle vitner for en tilsynskomité i Representantenes hus mandag. Vi ser en kvinne med mørkt, skulderlangt hår sitte ved et brunt bord. Et navneskilt står i forgrunnen. Hun har på seg blå blazer og snakker i en mikrofon. I bakgrunnen sitter flere menn i dress.

– Jeg kjenner Donald Trumps type

Hun benyttet også anledningen til å kritisere Trump, og trakk frem alle rettssakene mot ham.

– Jeg kjenner Donald Trumps type. Men denne kampanjen er ikke bare om oss mot Trump, men også hvem vi kjemper for.

Kamala Harris var energisk på scenen i Wisconsin.

Kamala Harris var energisk på scenen i Wisconsin.

Foto: Vincent Alban / Reuters/NTB

– Vil vi leve i et land med frihet, medfølelse og rettsstat, eller et land med kaos, frykt og hat, spør Harris.

Dette er hennes første valgkampmøte etter at Joe Biden trakk seg som kandidat på søndag.

Han har pekt på Harris som sin etterfølger. Haugevis med toppdemokrater har fulgt etter og gitt henne sin støtte.

Vippestatene i USA.

Wisconsin er en vippestat, og en av seks delstater som trolig kommer til å avgjøre presidentvalget i høst, ifølge BBC. Det er med andre ord helt avgjørende for Harris å vinne velgere her.

Hvem blir nummer to?

Et av de store spørsmålene nå er hvem Harris velger som visepresidentkandidat. Hun har rekorddårlig tid, ifølge Høgestøl.

– Og hun har en beinhard valgkamp foran seg, sier hun.

En rekke navn har blitt trukket frem som høyaktuelle. Noen av dem er:

Josh Shapiro
AP / NTB

Josh Shapiro

Guvernør i Pennsylvania, som er en avgjørende delstat for demokratene å vinne. Shapiro er en populær politiker. Han kan også appellere til republikanske velgere på gjerdet, tror Høgestøl.

Nærbilde av mann i dress.
AP / NTB

Andy Beshear

Guvernør i Kentucky, en rød delstat som er sikret republikansk seier. Men Beshear har tidligere vist at han klarer å vinne valg for de blå i konservative kretser. Han kan appellere til velgere Harris trenger, ifølge Høgestøl.

Kvinne i blå jakke ved en talerstol.
AP / NTB

Gretchen Whitmer

Guvernør i Michigan, en av vippestatene. Whitmer er en populær guvernør og et navn som har vært på manges lepper, ifølge Høgestøl. Men det er uklart om hun faktisk ønsker å stille som visepresident.

Mark Kelly i dress.
AP / NTB

Mark Kelly

Senator for Arizona, som også er vippestat. Tidligere astronaut. En moderat profil som er velrespektert, ifølge Høgestøl. Har tidligere vist at han kan konkurrere mot republikanere.

Mann i dress smiler.
AFP / NTB

Pete Buttigieg

USAs transportminister, som snakker norsk. Han er ikke guvernør i en av nøkkelstatene, men blir regnet som et stjerneskudd i partiet, ifølge Høgestøl. Han er talefør, og en av få demokrater som stiller opp hos Fox News og gjør det sterkt i debatter.

Høgestøl peker på at Harris er nødt til å tenke strategisk når hun skal velge visepresident. Hun tror at geografi blir en viktig faktor.

– Demokratene er avhengig av å vinne rustbelte-statene Wisconsin, Michigan og Pennsylvania. Der lå Biden bak på meningsmålingene. Det gjør også Harris, sier Høgestøl.

Derfor gjør hun lurt i å velge en kandidat som kan appellere til velgerne der.

– Også er det viktig for henne å nå bredere ut og velger noen som kan utfylle henne politisk, og som kanskje fremstår litt mer moderat, sier Høgestøl.

Hun legger til at samarbeidsevnene også blir viktig.

– Det må være noen man har tillit til og som man kan samarbeide med. De skal jo regjere sammen om de vinner valget, sier Høgestøl.

Les også Tydelig valg venter USA

Biden og Harris.

Populær guvernør er favoritt

En klar favoritt er Pennsylvania-guvernør Josh Shapiro, ifølge Høgestøl.

– Shapiro er et av navnene som er på alles lepper. Mange mener at han er det fremste kortet, sier hun.

Josh Shapiro (til venstre) sammen med Kamala Harris under et besøk i Philadelphia i Pennsylvania 13. juli.

Josh Shapiro (til venstre) sammen med Kamala Harris under et besøk i Philadelphia i Pennsylvania 13. juli.

Foto: Kevin Mohatt / Reuters/NTB

Shapiro er en populær guvernør. Som hvit mann trekker han andre velgere Harris er avhengig av å vinne. Han appellerer også til republikanske velgere, tror Høgestøl.

– Med Shapiro på laget kan Harris vinne Pennsylvania. Og hun blir ikke president uten å vinne Pennsylvania, sånn som valgkartet ser ut nå, sier Høgestøl.

Må unngå skjeletter i skapet

Tirsdag skriver NBC News at Harris har bedt om «vetting» for fem mulige kandidater, ifølge to anonyme kilder.

Vetting er en prosess der kandidatenes skikkethet blir grundig undersøkt.

Les også Harris talte frå Det kvite huset – snakka ikkje om eigen politikk

kamala harris på talerstolen

– Vetting i USA ville man vanligvis brukt flere måneder på. Da tror jeg de kommer til å gå for et trygt valg, med en kandidat der man ikke tror at det kan være mulige problemer, sier Høgestøl.

I vettingen skal også eventuelle skjeletter i skapet avdekkes for å hindre fremtidige skandaler.

– Det er viktig for Harris å velge en kandidat som det ikke faller ut noen skjeletter fra. At det ikke kommer ut noe informasjon om kandidaten som kan svekke Harris' valgkamp, sier Høgestøl.

Secret Service-sjef går av

Nyheten kommer dagen etter at Kimberly Cheatle forklarte seg i Representantenes hus om attentatet mot Donald Trump.

Secret Service-sjef Kimberly Cheatle vitner for en tilsynskomité i Representantenes hus mandag. Vi ser en kvinne med mørkt, skulderlangt hår sitte ved et brunt bord. Et navneskilt står i forgrunnen. Hun har på seg blå blazer og snakker i en mikrofon. I bakgrunnen sitter flere menn i dress.

INNRØMMER FEIL: Secret Service-sjef Kimberly Cheatle vitnet for en tilsynskomité i Representantenes hus mandag.

Foto: Rod Lamkey, Jr. / AP/NTB

President Joe Biden bekrefter i en uttalelse tirsdag ettermiddag at direktøren går.

Han melder videre at han snart vil utnevnte en ny direktør for Secret Service.

– Hun har uselvisk dedikert og risikert livet sitt for å beskytte nasjonen gjennom karrieren i Secret Service, skriver presidenten.

Secret Service-sjef Kimberly Cheatle vitner for en tilsynskomité i Representantenes hus mandag. Vi ser en kvinne med mørkt, skulderlangt hårog toppen av en blå blazer. Hun og snakker i en mikrofon.

Kimberly Cheatle aksjon i Representantenes hus mandag.

Foto: Rod Lamkey, Jr. / AP/NTB

Han takker for lang og tro tjeneste, spesielt i hans administrasjon.

Biden skriver at den uavhengige granskingen av attentatforsøket 13. juli fortsetter, og at han ser fram til å få konklusjonen.

– Vi vet alle at det som skjedde den dagen aldri kan skje igjen, sier Biden.

Flere medier meldte

Flere amerikanske medier var først ute med nyheten tirsdag.

ABC News refererer til to ikke navngitte kilder som hevder at Secret Service-direktøren har gått av.

Les også CNN: Iran planla attentat mot Donald Trump

Trump fotografert med plaster på det ene øret, mørk dress og rødt slips. Han smiler forsiktig og ser litt mot venstre. Nærfoto.

Også MSNBC melder at Kimberly Cheatle går av.

CBS News skriver at hun har planer om å gå av. De referer til fire anonyme kilder.

Dagen etter grilling

Mandag forklarte hun seg i Representantenes hus, der flere republikanske medlemmer krevde at hun trakk seg.

Hun ble grillet av politikere fra begge fløyer, og flere var frustrerte med svarene de ikke fikk.

Les også Secret Service-sjef om Trump-attentat: – Vi sviktet

Secret Service-sjef Kimberly Cheatle vitner for en tilsynskomité i Representantenes hus mandag. Vi ser en kvinne med mørkt, skulderlangt hårog toppen av en blå blazer. Hun og snakker i en mikrofon.

Cheatle selv sa da at hun mener hun er rett person i jobben, og at det ikke var riktig tid for henne å gå av.

Kritikk etter attentatforsøk

Sjefen for sikkerhetstjenesten har fått massiv kritikk etter attentatforsøket mot presidentkandidat Donald Trump 13. juli.

Les også Skjøt med halvautomatisk rifle og hadde eksplosiver i bilen

Thomas Matthew Crooks ligger livløs på taket etter å ha avfyrt flere skudd mot Donald Trump.

– Vi sviktet. Som direktør for amerikanske Secret Service tar jeg fullt ansvar for enhver sikkerhetsbrist, sa Cheatle mandag.

– Attentatforsøket på tidligere president Donald Trump 13. juli er den betydeligste feilen ved Secret Service på flere tiår, fortsatte topplederen.

Mandag sa Cheatle også at det ville ta 60 dager å lage en rapport om hendelsen der Donald Trump ble skutt mot og skadet i øret.

Donald Trump fraktes vekk av sikkerhetsvakter etter å ha blitt streifet av en kule

Donald Trump ble eskortert av scenen under et valgkamparrangement i Pennsylvania lørdag.

Kommentar

Tydelig valg venter USA

Det virker sunt for det amerikanske demokratiet at Biden trekker seg. Men Harris eller en annen kandidat står foran en vanskelig valgkamp for å ta igjen Trumps forsprang.

Biden og Harris.

ETTERFØLGER: President Joe Biden peker på visepresident Kamala Harris som sin etterfølger. Her er de sammen på et valgkampmøte i mars.

Foto: Matt Kelley / AP/NTB

Nordmenn flest har kanskje vært mest opptatt med å frenetisk sjekke Yr etter et mulig solglimt, eller havet for brennmaneter før et kaldt bad. Men inntrykket mitt er at mange også har snakket om USA, Biden, Trump og USA over grillbordet eller rekesmørbrødet.

Vi er opptatt av amerikansk politikk her i landet, og de siste ukene har vært en berg-og- dal-bane av historiske dimensjoner. Det er virkelig ikke hverdagskost når en tidligere amerikansk president nesten blir drept på et valgkampmøte den ene uka og den sittende presidenten bestemmer seg for ikke å stille til gjenvalg den neste.

De siste ukene har vært en berg og dale-bane av historiske dimensjoner.

USA slipper nå en valgkamp mellom to eldre menn der mye ville dreid seg om fortiden. Konturene av en valgkamp med to klare alternativer begynner å avtegne seg, selv om mye fortsatt er uklart. Mer om det etter hvert.

Demokratene har dårlig tid

På et menneskelig plan har det nesten vært vondt å følge Joe Biden og hans alliertes forsøk på å forsvare presidenten fram til søndag kveld.

Joe Biden under debatten til CNN.

Biden på scenen under presidentdebatten som endret alt.

Foto: ANDREW CABALLERO-REYNOLDS / AFP/NTB

En hel verden så jo det de nektet å se. I både debatter og TV-intervjuer framstod Joe Biden ikke som en politiker med gnist og vinnervilje, men en gammel mann på 81 år som slet med å henge med og artikulere tankene sine.

Les også Dette skal ha skjedd bak kulissene før Biden trakk seg

Joe Biden folder hendene og ser ned.

Det å frivillig trekke seg fra makt, er likevel vanskeligere enn det kan se ut som fra utsiden. Det hører til sjeldenhetene i politikken at det skjer. Selv om Biden til slutt ble presset inn i et hjørne av dårlige meningsmålinger og et parti som vendte seg mot ham, tok han selv beslutning om å ikke stille til gjenvalg.

Dette står i skarp kontrast til hvordan Donald Trump håndterte sitt valgnederlag i 2020.

Det å frivillig trekke seg fra makt, er likevel vanskeligere enn det kan se ut som fra utsiden.

Bidens beslutning kommer likevel sent, og Det demokratiske partiet har nå dårlig tid for å samle seg om en kandidat og komme i gang med valgkampen. Partiet er i ukjent farvann og det er ennå ikke endelig besluttet hvem det blir. Det kan ende med en åpen konkurranse, men akkurat nå peker alle piler mot at Kamala Harris tar over som deres kandidat.

Les også Harris talte frå Det kvite huset – snakka ikkje om eigen politikk

kamala harris på talerstolen

En beinhard valgkamp venter

Fra utsiden er det vanskelig å bedømme Harris' egnethet inn i en beinhard valgkamp som ligger foran henne. Fram til nå har hun spilt en birolle. Nå får hun flomlyset på seg og vil be om tillit til å lede hele landet.

Kamala Harris da hun ble tatt i ed som visepresident. Trolig blir det hun som kniver mot Trump i kampen om å bli tatt i ed som president på nyåret.

Kamala Harris da hun ble tatt i ed som visepresident. Trolig blir det hun som kniver mot Trump i kampen om å bli tatt i ed som president på nyåret.

Foto: BRENDAN SMIALOWSKI / AFP/NTB

Harris framstår ofte energisk, er 59 år og dermed betraktelige yngre enn sin republikanske motpart, og har gjort det forholdsvis godt i det siste. Særlig har hun markert seg på kampen for abortrettigheter.

Les også Frå folkefavoritt til utskjelt og upopulær – kven er Kamala Harris?

Kamala Harris

Men hun drev en dårlig nominasjonsvalgkamp i 2020 og snublet ofte i begynnelsen som visepresident. Blant annet da hun skulle håndtere den kinkige saken om ulovlig immigrasjon.

Vel så krevende er det at hun representerer kontinuitet mens mange velgere ønsker forandring. Debatten mellom Trump og Biden var utslagsgivende for at Biden måtte trekke seg, men ikke for hans dårlige meningsmålinger. De kom lenge før debatten.

Vel så krevende er det at hun representerer kontinuitet mens mange velgere ønsker forandring.

Trump er sterkere enn noensinne

Det er særlig to ting som opptar velgerne: Den rekordhøye inflasjonen og innvandring. Dette er områder hvor Trump blant mange velgere huskes som en god president. Det er også usikkert hvordan alt rundt Bidens helsetilstand kommer til å slå ut. Det kan jo virke som Det demokratiske partiet holdt Bidens helsetilstand skjult.

Det går inn fortellingen som Trump spinner om en påstått elite som kontrollerer den amerikanske staten. Hans valgkamp har allerede begynte å spille på dette temaet.

Donald Trump hever knyttneven etter attentatet mot ham tidligere i juli.

Donald Trump hever knyttneven etter attentatet mot ham tidligere i juli.

Foto: Evan Vucci / AP/NTB

Det andre som gjør veien vanskeligere fram for Demokratene, er at Trump er en langt mer solid kandidat enn han var for noen måneder siden. Hans lange uker i rettssalen i New York ble knapt registrert på meningsmålingene, en dommer i Florida avviste rettssaken om de hemmeligstemplede papirene han tok med seg hjem og Høyesterett ga han delvis rett i at han har straffeimmunitet som president.

Og dette var før han overlevde drapsforsøket på valgkampmøtet i Butler, Pennsylvania.

Les også Secret Service-sjef om Trump-attentat: – Vi sviktet

Secret Service-sjef Kimberly Cheatle vitner for en tilsynskomité i Representantenes hus mandag. Vi ser en kvinne med mørkt, skulderlangt hårog toppen av en blå blazer. Hun og snakker i en mikrofon.

Bildet av Trump med et blodig øre er allerede en del av amerikansk politisk historie. Det endret valgkampen, og ga et ekstra lag til Trump som politiker. Han framstod som mer samlende og samtidig sårbar, i hvert fall for en stund.

Mer av Trump

Republikanerne gjennomførte deretter en vellykket partikongress der Trump ble hyllet og fikk den energiboosten amerikanske partikongresser skal gi inn i en valgkamp. Han deltok med sin visepresidentkandidat J.D. Vance, et valg som også vitner om en selvsikker Trump.

J.D. Vance og Donald Trump sammen på scenen under republikanernes landsmøte i juli.

J.D. Vance og Donald Trump sammen på scenen under republikanernes landsmøte i juli.

Foto: Evan Vucci / AP/NTB

Vance er mer av Trump, mer av den populistiske MAGA-bevegelsen som nå totalt dominerer Det republikanske partiet og sier noe om hva Trump vil med politikken. Vance er en velartikulert ideolog med en tydelig forankring i Trumps univers.

Les også J.D. Vance hardt ut mot Biden

Republikanernes visepresidentkandidat J. D. Vance står ved talerstolen og løfter hånden etter å ha blitt mottatt av stor applaus

Særlig på utenrikspolitikken er valget av Vance et signal. Han er sterkt kritisk til måten amerikansk utenrikspolitikk har vært drevet på. Han sier selv at han ble løyet til om begrunnelsen for å gå til krig mot i Irak i 2003, en krig han selv deltok i. Han vil ha færre kriger i utlandet og reduserer støtten til Ukraina. Det er en påminnelse hvor mye høstens valg også betyr for resten av verden.

Tydelig valg

Skulle demokratene ende med Harris som kandidat, får amerikanerne et tydelig valg til høsten mellom to forskjellige politiske retninger landet kan ta. Både om hvordan landet skal styres og om USAs rolle i verden. Blant annet på Ukraina-spørsmålet har Harris vært tydelig på hvor viktig det er med fortsatt militær støtte. Med sin bakgrunn representerer hun også et mer mangfoldig USA.

Det er sunt for det amerikanske demokratiet, selv om det kommer til å være en til dels stygg valgkamp.

Bidens exit åpner dermed for bredere politiske diskusjon og ikke bare den diskusjon om Bidens alder og Trump som person. Det er sunt for det amerikanske demokratiet, selv om det kommer til å være en til dels stygg valgkamp.

Og skal vi dømme etter de siste ukenes dramatikk, bør vi alle også være forberedt på nye overraskelser.

Kamala Harris har nok delegater: – Ser frem til å formelt akseptere

Kamala Harris sier at hun har støtte fra nok delegater til å bli demokratenes presidentkandidat.

Nært portrettbilde av USAs visestatsminister Kamala Harris som smiler etter at hun talte på et møte med valgkampstaben i Wilmington natt til tirsdag 23. juli.

TAKKER: USAs visepresident Kamala Harris takket president Joe Biden for støtten.

Foto: Erin SCHAFF / AFP/NTB

– Jeg er stolt over å ha sikret meg den brede støtten som trengs for å bli partiets nominerte presidentkandidat, sa Harris i en uttalelse tidlig tirsdag morgen norsk tid, meldte Reuters.

– Jeg ser frem til å formelt akseptere nominasjonen, føyde hun til.

En uoffisiell opptelling gjort av nyhetsbyrået AP viser at Kamala Harris har sikret seg støtte fra flere enn 2500 delegater. For å vinne nominasjonskampen må hun få 1975. Ingen delegater sa at de ville stemme på noen andre enn Harris.

Nominasjonen skal skje på Demokratenes landsmøte i august. Innen da skal partiet ha landet på en president­kandidat og vise­president­kandidat, opplyser lederen for Det demokratiske partis nasjonale komité, Jaime Harrison.

Kamala Harris kysser ektemannen Doug Emhoff.

Kamala Harris kysser ektemannen Doug Emhoff på kampanjens hovedkvarter i Wilmington i Delaware mandag.

Foto: Erin Schaff / AP

Biden vil hjelpe

Natt til tirsdag møtte Harris for første gang med demokratenes valgkampanjestab på hovedkvarteret i Wilmington i delstaten Delaware. USAs president Joe Biden, som i forrige uke ble syk med korona, deltok på møtet via telefon.

– Ta godt imot henne, hun er den beste, sa Biden.

Det var presidentens første uttalelse etter at han trakk sitt kandidatur som presidentkandidat søndag. Han pekte så på Kamala Harris som sin arvtaker.

USAs visepresident gående på vei til hovedkvartereret i Wilmington.

USAs visepresident Kamala Harris på vei inn til et møte med valgkampstaben i Wilmington i delstaten Delaware.

Foto: AP

Han la til at han vil hjelpe henne på alle mulige måter.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters skal Joe Biden returnere til Det hvite hus tirsdag.

– Navnet på stemmeseddelen er ny, men ambisjonen vår er ikke forandret. Jeg går ingen steder, jeg kommer til å hjelpe til så vi når målet vårt, sa Biden.

– En ære

På møtet ble Harris introdusert av ektemannen Dough Emhoff fra talerstolen.

– Jeg skal støtte min kone som stiller som presidentkandidat i USA. La meg gjøre det klart, vi skal vinne dette valget, sa Emhoff.

Kamala Harris skrøt av Joe Biden da hun kom på talerstolen.

– Det har vært min største ære å være Bidens visepresident. Jeg elsker Joe Biden, det gjør vi alle, sa hun.

Kamala Harris og Joe Biden

Harris skrøt av Joe Biden da hun talte mandag. Her var de to sammen i Det hvite hus i mai.

Foto: Evan Vucci / AP

Hun velger å beholde Jen O'Malley Dillon og Julie Chavez Rodriguez som ledere for valgkampanjen. De jobbet for Joe Biden frem til han trakk sitt kandidatur.

– Dette teamet er grunnen til at vi kommer til å vinne presidentvalget i november. Det vet jeg, sa Harris.

Hun fremhevet at de tror på frihet og muligheter. Ikke bare for noen, men for alle.

– vil vinne mot Donald Trump

Det er nå 106 dager igjen til presidentvalget i november. Harris spår et tøft løp, men spår seier.

– Min intensjon er å gjøre meg fortjent til denne nominasjonen og vinne mot Donald Trump i november, sa hun.

USAs visepresident talte under et valgkampstaben i Wilmington

USAs visepresident talte under et valgkampstaben i Wilmington

Som tidligere aktor har hun konfrontert «gjerningsmenn» før, sa Harris, med henvisning til rettsprosessene mot Trump. Hun sa at USA har et valg mellom hennes fremtidsrettede plan, eller Donald Trump som hun mener vil «bakover».

– I den jobben fikk jeg erfaring med å håndtere alle typer kriminelle. Gjerningsmenn som misbrukte kvinner seksuelt, selskaper som svindlet kunder, svindlere som brøt reglene for egen vinnings skyld, sa hun

Før hun la til:

– Stol på meg, jeg kjenner typer som Donald Trump.

Les også Frå folkefavoritt til utskjelt og upopulær – kven er Kamala Harris?

Kamala Harris

Hun mener Trump ønsker å ta USA tilbake til en tid da mange ikke hadde full frihet og rettigheter.

– Men vi tror på en lysere fremtid som har plass til alle amerikanere, sa hun.

Kampen for abort

Harris har tidligere fått kritikk for å være vinglete og ikke ha en klar politisk visjon, eller et klart politisk program.

Kampen for retten til abort blir en prioritert sak, varslet Harris da hun talte i Wilmington mandag.

Les også Trump: Kamala Harris kommer til å bli lettere å slå enn Biden

4o5Fjbi-OtA

– Om Kongressen vedtar en lov som gir tilbake reproduktive rettigheter, vil jeg som president undertegne den, sier hun.

Hun lovet også å styrke den amerikanske middelklassen. Hun trakk også frem våpenkontroll.

Hun innrømmet også at døgnet siden Joe Biden trakk seg som presidentkandidat, hadde vært en berg-og-dalbane.

Ble Trump mindre splittende etter å ha blitt skutt på? Hør utenriksredaksjonens podkast.

Urix forklarer

Harris mot Trump: Hvem vil vinne og hva vil duellen handle om?

Det store spørsmålet er om juristen fra California er i stand til å slå «The Donald».

Fotomontasje: Tidligere president Donald Trump må mest sannsynlig kjempe mot visepresident Kamala Harris i valgkampen før presidentvalget 2024.
Foto: AP

Årets presidentvalgkamp i USA er allerede blitt en av historiens mest dramatiske.

For drøyt en uke siden ble tidligere president Donald Trump skutt på et valgmøte i Pennsylvania. Søndag besluttet president Joe Biden å trekke seg som presidentkandidat.

Nå seiler visepresident Kamala Harris opp som Demokratenes favoritt til å utfordre Trump ved presidentvalget 5. november, hvis hun får partiets tillit på landsmøtet i august.

NRK har snakket med tre USA-kjennere om Kamala Harris' vinnersjanser og hvilke veivalg hun står overfor.

  • Sigrid Rege Gårdsvoll, journalist og kommentator i Vårt Land og kommentator for AmerikanskPolitikk.no
  • Eirik Løkke, rådgiver i den liberale tankesmien Civita
  • Henrik Heldahl, politisk journalist i Nettavisen og kommentator for AmerikanskPolitikk.no

Hvem kan utfordre Harris?

Gårdsvoll: De kanskje mest sannsynlige var guvernørene Gretchen Whitmer i Michigan og Gavin Newsom i California. De to ble nevnt oftest. En tredje var Andy Beshear, guvernøren i Kentucky. Han er ung og har tid på seg på å bli presidentkandidat. Mange i partiet, inkludert de tre nevnte, har gitt uttrykk for at de støtter Harris.

Løkke: – Akkurat nå er det vanskelig å se at noen skal forsøke å utfordre henne. De viktigste utfordrerne har stilt seg bak Harris. Det ser ut som hele Det demokratiske partiet nå konsoliderer seg omkring kandidaturet til Harris.

Heldahl: Nå tror jeg alle forstår at den eneste måten de kan klare å vinne på, er at hele partiet går i samme retning. At det ikke er noen vits i å hoppe inn og konkurrere mot Harris. Det vil se veldig egoistisk ut hvis en guvernør plutselig sier «jeg vil ha nominasjonen» foran hun som har Bidens støtte.

USAs visepresident Kamala Harris markerte 24. juni 2024 at det er gått to år siden landets høyesterett opphevet dommen Roe v. Wade og fjernet den føderale retten til abort.

USAs visepresident Kamala Harris markerte sammen med en rekke kvinner i Phoenix, Arizona den 24. juni i år at det er to år siden landets høyesterett opphevet dommen Roe v. Wade og med det fjernet den føderale retten til abort. Abortsaken og kvinner blir sentralt hvis hun skal klare å vinne presidentvalget.

Foto: Rebecca Noble / Reuters

Hva er Harris' styrker?

Gårdsvoll fremhever at Harris er tydelig og skarp i møte med Trump. I tillegg trekker hun frem følgende:

  • God i møte med mennesker.
  • Appellerer ganske bredt i det demokratiske partiet.
  • Gjør det bedre enn Biden blant yngre og personer med minoritetsbakgrunn.

Løkke peker på Harris' bakgrunn som kvinne og minoritet som fordelaktig for oppslutningen og at hun har kvaliteter som hun kan bruke:

  • God når sakene er konkrete. Hun gjorde det skarpt som ansvarlig i kryssforhørene i Senatet i forbindelse med utnevnelser av høyesterettsdommere.
  • God i mindre forsamlinger, hvor hun kan snakke direkte med folk og fremstå som en varm personlighet.

Heldahl tror yrkesbakgrunnen kan være en fordel:

  • Var som statsadvokat veldig streng mot kriminelle og har med det en historikk som kan ha appell mot velgere i sentrum.
  • Kan få opp entusiasmen blant kvinner og personer med innvandrerbakgrunn, som støttet Biden, men hvor han det siste året har tapt støtte.

... og svakheter?

Gårdsvoll trekker frem Harris mislykkede presidentvalgkamp i 2019/2020:

  • Leverte dårlig i valgdebatter.
  • Fikk ikke nok støtte fra svarte velgere, som heller gikk til Joe Biden.
  • Har vært ganske usynlig som visepresident.

Løkke sier Harris fort snubler når hun skal prøve å snakke visjonært om politikk:

  • Hadde problemer med å formulere et tydelig program da hun stilte som presidentkandidat i 2020.
  • Usikkert hvor godt hun treffer hvit arbeiderklasse i Midtvesten. Der har hun noe å bevise i valgkampen.

Heldahl peker på at Harris ligger godt til venstre i det amerikanske politiske landskapet og at hun derfor har en jobb å gjøre:

  • Må overbevise den hvite middelklassen om at hun ikke er for venstrevridd. Har tidligere ikke vært nødt til å vinne velgerne i midten fordi hun kommer fra California, som er så langt til venstre som en stor delstat i USA kan være.
  • Må nå frem til arbeiderklassevelgere og hvite velgere uten høyere utdanning i de tre viktige vippestatene i Midtvesten; Pennsylvania, Michigan og Wisconsin, som gir Demokratene korteste vei til seier i november. Kan ha en større appell i de tre vippestatene lenger sør: Arizona, Georgia og Nevada.
Kollage med Kamala Harris og syv potensielle visepresidentkandidater.

En av disse kan bli Harris' visepresident

Dersom Kamala Harris formalt blir valgt som demokratenes presidentkandidat må hun raskt bestemme seg for hvem som skal bli hennes visepresident. Dette er noen av personene som kan få spørsmålet.

Mann med blå dressjakke og hvit skjorte ser til høyre for kamera.
Rusty Jones / AP

Roy Cooper, Guvernør i North Carolina

Cooper er guvernør i en sterk republikansk stat. Trump vant i North Carolina både i 2016 og 2020. Til tross for dette har Cooper relativt sterk støtte og får ros for sitt fokus på økonomisk utvikling.

Fordel ved å velge Cooper:
Guvernør i vippestaten North Carolina

Status til Harris:
Stiller seg bak Harris

Mann i dress smiler.
KENT NISHIMURA / AFP / NTB

Pete Buttigieg, transportminister

Buttigieg stilte som presidentkandidat ved valget i 2020. Da Biden og Harris vant ble han transportminister i Bidens regjering. Han er den første åpent homofile personensom har fått plass i presidentens kabinett. Buttigieg har også tjenestegjort i Afghanistan.

Fordel ved å velge Buttigieg:
Har sterke bånd til vippe-staten Michigan

Status til Harris:
Stiller seg bak Harris

Mann med blå dress og hvit skjorte prater og peker.
Timothy D. Easley / AP

Andy Beshear, Guvernør i Kentucky

Andy Beshear er guvernør i den sterkt republikanske staten Kentucky, hvor 25 prosent stemte på Trump i 2020. Han har jobbet for å forhindre lovgivning som forbyr aborter og kjønnsbekreftende behandling for transkjønnede ungdommer i staten.

Fordel ved å velge Beshear:
Guvernør i den tradisjonelt republikanske staten Kentucky

Status til Harris:
Mulig utfordrer til Harris

Kvinne i blå jakke ved en talerstol.
AP

Gretchen Whitmer, Guvernør i Michigan

Whitmer har blitt svært populær i Michigan gjennom ærlige samtaler og fokus på hverdagslige saker. Hun ble vurdert som visepresident-kandidat av Biden før Harris til slutt ble valgt.

En Harris-Whitmer-kombinasjon ville vært historisk som den første kvinnelige duoen i et presidentvalg i USA.

Fordel ved å velge Whitmer:
Guvernør i vippestaten Michigan

Status til Harris:
Stiller seg bak Harris

Mann med dress og slips ved en talerstol.
Manuel Balce Ceneta / AP

Mark Kelly, Senator i Arizona

Kelly er både tidligere kommandør i den amerikanske marinen og astronaut. Tradisjonelt er Arizona republikansk, men Kelly har nå vært senator der i to perioder. Siden Arizona grenser til Mexico har han mer tyngde i debatter knyttet til grensekontroll.


Fordel ved å velge Kelly:

Senator i vippestaten Arizona

Status til Harris:
Stiller seg bak Harris

Mann med briller og dress.
Matt Rourke / AP

Josh Shapiro, Guvernør i Pennsylvania

Shapiro ble guvernør i Pennsylvania i fjor, men blir allerede sett på som en kommende stjerne i det demokratiske partiet. Han er utdannet advokat og fra 2017 til 2023 var han justisminister i Pennsylvania.

Fordel ved å velge Shapiro:
Guvernør i vippestaten Pennsylvania

Status til Harris:
Stiller seg bak Harris

Mann i dress ser forbi kamera. I bakgrunnen kan man skimte det amerikanske flagget.
Charles Rex Arbogast / AP

Jay Robert "J.B." Pritzker, Guvernør i Illinois

Milliardæren Pritzker har bidratt mye økonomisk til demokratene. Han er kjent for å gå hardt ut i kritikken av Trump.

Fordel ved å velge Pritzker:
Har som Guvernør gjort Illinois til "den mest progressive staten" for reproduktive rettigheter. Staten har blitt et sted folk kan reise til for å trygt utføre aborter.

Status til Harris:
Mulig utfordrer til Harris

Hvem velger hun som visepresident?

Gårdsvoll mener Harris bør se etter en politisk moderat, hvit mann, gjerne fra Midtvesten.

  • Roy Cooper, guvernør i North Carolina
  • Josh Shapiro, guvernør i Pennsylvania

Løkke sier at det viktigste med en visepresident er en som kan overta som president på dagen, samtidig som vedkommende kan utfylle Harris politisk. Det vil si en som har appell i den hvite arbeiderklassen.

  • Josh Shapiro, guvernør i Pennsylvania
  • Gretchen Whitmer, guvernør i Michigan

Heldahl tror Demokratene aldri har hatt større behov for en kjedelig hvit mann fra en vippestat enn nå.

  • Josh Shapiro, guvernør i Pennsylvania
  • Andy Beshear, guvernør i Kentucky, en delstat som Demokratene ikke har vunnet i et presidentvalg siden 1996

Kan Kamala Harris slå Trump?

Gårdsvoll peker på meningsmålinger som ble publisert før Biden trakk seg og som viste at Harris gjorde det bedre enn Biden

Løkke mener Harris har en god mulighet til å slå Trump.

– Vi skal huske på at hun automatisk samler en veldig stor «anti Trump-koalisjon». Biden er i Det hvite hus fordi han ikke er Trump, og det kommer også til å bli viktig i 2024.

– Harris opptrer mer presidensielt enn Trump. Trump er sin egen verste fiende. Jo mer han er i mediene, jo mer minner han velgerne på at Trump er Trump. Spørsmålet er om Harris klarer å utnytte dette.

Heldahl tror også Harris kan vinne valget, men at Trump starter som favoritt.

– Det er ingen tvil om at hun er underdog per nå.

Dette skjer fremover mot valget i USA

Hvilke saker vil duellen handle om?

Gårdsvoll mener Trump vil bruke Bidens exit som et ankepunkt mot Harris og stille følgende spørsmål:

  • Har Harris holdt tilbake informasjon om Bidens helse? Hva visste hun og når visste hun det?

Løkke ser for seg at Trump kommer til å grille Harris på særlig tre påstander:

  • Grensepolitikk og migrasjon: I 2021 gjorde Harris et intervju med TV-kanalen NBC om den amerikansk-meksikanske grensen, som ble omtalt som katastrofalt. Slike tabber har hun ikke råd til nå.
  • At Biden ifølge Trump har vært den verste presidenten noensinne, med en katastrofal økonomisk politikk
  • At Kamala Harris ifølge Trump har stjålet nominasjonen fra Biden, og at han ble presset ut av valgkampen.

Heldahl peker på områder hvor valget kan bli avgjort:

  • Viktigste saker blir økonomi, kriminalitet og innvandring. Akkurat nå er dette dårlige saker for Demokratene og en viktig årsak til at partiet ligger bak på målingene. Kan Harris svare ut det? Det er en stor oppgave.
  • Harris må få valgkampen til å handle om at hun er aktor og Trump er kriminell.
  • Trump vil bruke mot Harris at hun er fra San Francisco og California, som er langt til venstre politisk og har et dårlig image i USA. Delstaten er nå forbundet med høye skatter, fraflytting og hjemløshet.

Harris talte frå Det kvite huset – snakka ikkje om eigen politikk

Visepresident og favoritt til å bli ny presidentkandidat Kamala Harris gjorde måndag sin første offentlege opptreden etter at Biden trekte seg som president­kandidat.

kamala harris på talerstolen

Visepresident Kamala Harris er klar på at ho vil gjere alt som trengst for å sikre seg posten som demokratanes presidentkandidat.

Foto: Nathan Howard / Reuters

Det var knytt stor spenning til talen, og eit stort presseoppbod hadde møtt fram.

Dette var nemleg hennar første offentlege opptreden etter at Joe Biden peikte på ho som ny presidentkandidat for demokratane.

Kamala Harris annonserer at hun driver aktiv valgkamp før presidentvalget i USA 2024.
Grafikk: Screenshot fra X

Talen skjer i samband med eit planlagt arrangement til ære for studentar som har gjort det særs godt innan sport ved amerikanske universitet. Fleire av dei skal representere USA under OL i Paris.

Harris var til stades for Biden, ettersom han framleis er sjuk med korona. Ho brukte ikkje, som mange hadde håpa på, anledninga til å snakke om eigen politikk og ønsket om å bli USAs neste president.

Sjølv om ho det siste døgnet skal ha sete timevis i telefonsamtalar med partileiarar, kongressmedlemmar og guvernørar for å styrke seg sjølv som presidentkandidat, sette ho søkelyset på alle andre enn seg sjølv måndag kveld.

Ein tilhengar med Kamala-merch. "Kamala Harris for the people" står det på ein plakat.

Etter at Biden annonserte at han trekker seg som presidentkandidat, møtte tilhengarar av Kamala Harris fram utanfor Det kvite huset søndag.

Foto: Samuel Corum / AFP

– Ho ønsker å vise respekt

Ho viste i staden lojalitet til sin president. Før ho hylla utøvarane, hylla ho Biden.

USA-ekspert Henrik Heldahl meiner at dette er ein måte å vise audmjukskap på overfor partiet.

– Ho ønsker å vise respekt overfor partiet ved å la Biden halde den første talen. (...) Ho viser at ho framleis er i rolla som visepresident, og følger etter sin president.

Det seier Heldahl, kommentator Amerikanskpolitikk.no, i Dagsrevyen måndag.

Harris fortalde at ho først blei kjent med Biden gjennom hans avdøde son Beau Biden. Måten han skal ha skildra far sin på, skal ho ha kjent att i rolla hans som president.

Ærlegdom, integritet, truskap til hans familie og tru, hans store hjarte og djupe kjærleik til landet vårt, er kvalitetar ho drog fram om presidenten.

– Kvar dag kjempar Biden for landet sitt. Vi er djupt takksame for hans teneste til denne nasjonen.

Og så gjekk ho over til å snakke om utøvarane. Det heile var over på fem minutt. Og med det blir det knytt enda meir spenning til neste tale.

Kamala Harris hedrer Joe Biden i tale utenfor Det hvite hus, mandag.

Kamala Harris heidra Joe Biden i talen utanfor Det kvite huset måndag.

Ikkje vore tydeleg nok

Harris har heile vegen blitt kritisert for å ikkje vere tydeleg nok politisk, også på talarstolen. Dette er ein av grunnane til at ho har mista popularitet som Joe Bidens visepresident.

Ho har ikkje klart å legge fram ein klar visjon for landet, eller forklart godt nok korleis ho skal betre liva til potensielle velgarar, skriv New York Times.

Eit år etter innsettinga blei ho sett på som den minst populære visepresidenten gjennom tidene, noko som også kan forklarast med at ho fekk såkalla «upopulære oppgåver» av Biden, som å handtere innvandringa på grensa til Mexico.

Når ho no sikter mot å bli demokratanes nye presidentkandidat, er det derfor viktig at ho klarer å overtyde skeptikarane sine. Men ho har dårleg tid. Det er litt over 100 dagar til amerikanarane går til urnene.

Les også Dette skal ha skjedd bak kulissene før Biden trakk seg

Joe Biden folder hendene og ser ned.

Favoritt, men ikkje formelt

Mange av Harris' moglege utfordrarar har det siste døgnet stilt seg bak henne. Harris er derfor ein klar favoritt til å ta over som presidentkandidat.

Men det er ikkje bestemt om det blir henne. Demokratane skal formelt velge sin kandidat i august.

To namn som har merkt seg ut for å ikkje ha stilt seg bak Harris, er tidlegare president Barack Obama og tidlegare kongressleiar Nancy Pelosi.

Måndag kveld skal Pelosi omsider ha gitt si støtte til Harris, ifølge Reutes. Obama har framleis ikkje uttalt seg utover at han støttar Bidens resignasjon som presidentkandidat.

Ifølge New York Times har kjelder nærme Obama sagt at ein ikkje må lese for mykje inn i at dette. Det kan handle om at Obama ikkje ønsker at presidentkandidaten skal få posten gjennom ei «kroning», men heller som følge av ein konsensus i Det demokratiske partiet.

Kamala Harris

Frå folkefavoritt til utskjelt og upopulær – kven er Kamala Harris?

Abort og klima

Sjølv om velgarar har kritisert Harris for å ikkje vere tydeleg nok i sin politiske diskurs, har ho likevel merkt seg ut på visse område.

Biden og Harris har dei siste fire åra vist seg å stå nærme politisk. Begge har arbeidd for ei oppmjuking i abortlovene og ei større satsing på klimatiltak, i motsetning til republikanaranes Donald Trump. Harris går enda litt lenger enn Biden på desse områda, som politisk er hennar sterkaste politiske saker.

Biden og Harris held hender opp i veret og smiler frå talerstolen.

Då Joe Biden resignerte som presidentkandidat, gav han sin fulle støtte til at hans eigen visepresident overtar posten.

Foto: Patrick Semansky / AP

Harris har talt for at studentar skal få meir studiestøtte og stilte seg i 2017 bak venstresidas Bernie Sanders' plan om meir gratis utdanning. Ho stilte seg også bak Sanders helseplan, men gjekk vekk frå han og lanserte sin eigen, liknande, men meir privatiserte, helseplan, skriv Politico.

I motsetning til Biden, har ikkje Harris utmerkt seg særleg utanrikspolitisk. Her har ho ofte følgt Bidens politikk.

Trump som konkurrent

Dersom Harris blir demokratanes presidentkandidat, kan ho vente seg ei lang rekke feidar med republikanaranes Donald Trump.

Trump har gått hardt ut mot Joe Biden i sin presidentkampanje og har nærmast konsekvent kalla han «crooked Joe» dei siste månadane, altså «korrupte Joe», gjort narr av alderen hans og gått til fleire personangrep mot demokratar.

Ifølge kjelder New York Times har snakka med, arbeider apparatet rundt Trump no med å finne ut korleis dei best kan sverte Harris. Trumps talsperson har ikkje kommentert saka.

Secret Service-sjef om Trump-attentat: – Vi sviktet

Mandag grilles Secret Service-sjefen i Representantenes hus. Kimberly Cheatle innrømmer at attentatforsøket mot Donald Trump er «den betydeligste feilen på flere tiår».

Secret Service-sjef Kimberly Cheatle vitner for en tilsynskomité i Representantenes hus mandag. Vi ser en kvinne med mørkt, skulderlangt hårog toppen av en blå blazer. Hun og snakker i en mikrofon.

INNRØMMER FEIL: Secret Service-sjef Kimberly Cheatle vitner for en tilsynskomité i Representantenes hus mandag.

Foto: Rod Lamkey, Jr. / AP/NTB

13. juli ble presidentkandidat Donald Trump skutt på et valgkampmøte i Pennsylvania.

Han slapp unna med en mindre skade på øret, men én person ble drept. Ytterligere to ble skadet.

Les også NBC: Taket gjerningsmannen skjøt fra var vurdert som sikkerhetstrussel

NTB_XMIUaBbGKYs.jpg

Etter dette ble Secret Service-direktør Kimberly Cheatle invitert til å forklare seg for en tilsynskomité i Representantenes hus.

– Sviktet

Mandag grilles hun av politikerne.

– Vi sviktet. Som direktør for amerikanske Secret Service tar jeg fullt ansvar for enhver sikkerhetsbrist, sier Cheatle, ifølge CNN.

Secret Service-sjef Kimberly Cheatle vitner for en tilsynskomité i Representantenes hus mandag. Vi ser en kvinne med mørkt, skulderlangt hår sitte ved et brunt bord. Et navneskilt står i forgrunnen. Hun har på seg blå blazer og snakker i en mikrofon. I bakgrunnen sitter flere menn i dress.

Kimberly Cheatle aksjon i Representantenes hus mandag.

Foto: Rod Lamkey, Jr. / AP/NTB

– Attentatforsøket på tidligere president Donald Trump 13. juli er den betydeligste feilen ved Secret Service på flere tiår, fortsetter topplederen.

Hun sier hun vil sette «himmel og jord i bevegelse» for å sikre at noe lignende aldri skjer igjen.

Donald Trump fraktes vekk av sikkerhetsvakter etter å ha blitt streifet av en kule

Donald Trump ble eskortert av scenen under et valgkamparrangement i Pennsylvania lørdag.

– Tankene om hva vi skulle gjort annerledes er aldri langt fra tankene mine, sier Cheatle.

Cheatle sa tidlig etter attentatforsøket at hun tok det hele og fulle ansvaret for en eventuell sikkerhetsbrist. Samtidig var hun ikke klar for å gå av.

– Jeg mener jeg er den beste til å lede Secret Service på nåværende tidspunkt, sier direktøren mandag.

Har krevd hennes avgang

Den republikanske komitélederen, James Comer, innledet høringen med å si at han har krevd direktørens avgang.

Dette bildet, der en blodig Trump strekker høyre knyttneve i været omgitt av livvakter, henger som en plakat bak komitéleder James Comer på den republikanske siden av komiteen.

Dette bildet, der en blodig Trump strekker høyre knyttneve i været omgitt av livvakter, henger som en plakat bak komitéleder James Comer på den republikanske siden av komiteen. Bildet er tatt av Evan Vucci.

Foto: J. Scott Applewhite / AP/NTB

En pensjonert agent i sikkerhetstjenesten, Paul Eckloff, sier til CNN at det er nødvendig med utskifting i ledelsen, men at akkurat nå ikke er rett tid.

Demokratenes leder i komiteen hadde fokus på skytevåpen og skyteepisoder i sin innledning.

Mener Trump fikk alle ressurser han ba om

Tidligere har sikkerhetstjenesten innrømmet at de har avslått forespørsler fra Trump.

Det skal dreie seg om økte føderale ressurser til sikkerhetsopplegget rundt ham de siste to årene.

Kimberly Cheatle tas i ed i Representantenes hus mandag. Vi ser en kvinne i blå blazer og hvit bluse under med høyre hånd løftet. I bakgrunnen ser vi flere sittende menn og kvinner.

Kimberly Cheatle tas i ed i Representantenes hus mandag.

Foto: Rod Lamkey, Jr. / AP/NTB

På høringen mandag sier direktøren at de ikke avslo noen forespørsler:

– For arrangementet 13. juli ble det gitt alle ressurser som ble forespurt.

Spurt om skytter på taket

På spørsmål fra Comer om hvorfor Secret Service ikke hadde en agent på taket der 20 år gamle Thomas Matthew Crooks avfyrte skuddene fra, unngår Cheatle å svare direkte.

– Det er bare ni dager siden denne hendelsen og det er fremdeles en pågående etterforskning. Så jeg vil forsikre meg om at enhver informasjon vi gir dere er basert på fakta, sier hun.

Les også Secret Service innrømmer å ha avslått sikkerhetsforespørsler fra Trump

Donald Trump blir skutt i øret

Da Comer igjen spør om de hadde en agent på taket, svarer direktøren:

– Vi holder fremdeles på å undersøke forhåndsprosessen og avgjørelsene som ble tatt.

Cheatle sier ogå at skytteren ble identifisert som «mistenkelig», men ikke som «en trussel».

Les også Trump-skyttar søkte på politikarar før attentatet

Donald Trump blir beskytta av Secret Service-agentar under eit drapsforsøk i Pennsylvania 13. juli 2024

Men ifølge direktøren, fikk Secret Service flere meldinger om en mistenkelig person.

– Jeg har har ikke nøyaktig antall nå, men fra hva jeg har skjønt, var det en eller annen form for kommunikasjon om en mistenkelig person mellom to og fem ganger, sier hun.

Iran-trussel

Hun blir også spurt om informasjonen om at Iran skal ha planlagt et attentat mot Trump, og hvorvidt risikovurderingen rundt å beskytte Trump var god nok med tanke på dette

Les også CNN: Iran planla attentat mot Donald Trump

Trump fotografert med plaster på det ene øret, mørk dress og rødt slips. Han smiler forsiktig og ser litt mot venstre. Nærfoto.

– Ja, det mener jeg den var, sier hun.

Frustrasjon over ubesvarte spørsmål

Ifølge CNN er flere sentrale spørsmål fremdeles ubesvart gjennom høringen. Blant annet hvorvidt det var noen agenter fra sikkerhetstjeneste på taket der gjerningsmannen avfyrte skudd.

Les også Skjøt med halvautomatisk rifle og hadde eksplosiver i bilen

Thomas Matthew Crooks ligger livløs på taket etter å ha avfyrt flere skudd mot Donald Trump.

Komiteen har heller ikke fått svar på om Crooks fløy en drone over området før valgmøtet, eller hvorfor han ikke ble stoppet da flere folk så ham på taket med et skytevåpen.

Til dette sier Cheatle at de fremdeles holder på å udnersøke kommunikasjonen på attentatdagen.

Ifølge CNN er både republikanske og demokratiske politikere frustrert over svarene, eller ikke-svarene rundt tidslinjen og flere detaljer.

Republikanske Andy Biggs vil at direktøren skal gå:

– Du skulle ha kommet hit i dag klar for å gi oss svar. Jeg ber deg gå av i dag. I dag, sier han.

Også demokrat Alexandria Ocasio-Cortez viser irritasjon:

– Vi må fatte politiske beslutninger, og vi må fatte dem nå. Uten en rapport styrer vi i blinde, sier hun.

Les også Trump: – Jeg hadde Gud ved min side

JDfn87zRWjM

Cheatle sier det vil ta 60 dager å ferdigstille en rapport.

Hendelsen og sikkerhetstjenestens innsats etterforskes av FBI.

Frå folkefavoritt til utskjelt og upopulær – kven er Kamala Harris?

Kort tid etter at Joe Biden trekte seg frå presidentvalet søndag kveld, peika han på visepresident Kamala Harris (59) som sin arvtakar.