Krever folkeavstemninger og egne forhandlinger

Folkeavstemningen om britisk EU-medlemskap ga et flertall for å trekke landet ut av EU.

Samtidig stemte innbyggerne i både Skottland og Nord-Irland med klare flertall for at landet skal forbli i EU.

Få timer etter at valglokalene har stengt kommer de første kravene som på sikt kan føre til at Storbritannia går i oppløsning som land.

Vil ha egne forhandlinger med EU

Det massive flertallet i Skottland for å bli i EU har ført til at den skotske førsteministeren Nicola Sturgeon sier at hun «ser sin nasjons fremtid som en del av EU».

- Skottland har gitt et sterkt og utvetydig flertall for å bli i EU og jeg ønsker det velkommen, sier hun.

Skottland holdt i september 2014 folkeavstemning om uavhengighet. Da stemte 55 prosent for å forbli en del av Storbritannia, men siden det har SNP styrket sin stilling.

Nå åpner Sturgeon, som leder Det skotske nasjonalistpartiet SNP, for en ny folkeavstemning om uavhengighet for Skottland.

– Det er å si det selvfølgelige å si at en ny folkeavstemning nå er på bordet, sier Sturgeon fredag formiddag.

Hun sier at lovgivning for å holde en ny folkeavstemning vil bli holdt når det skotske parlamentet ønsker det.

– Det er ingen tvil. Den skotske regjeringen vil forsvare Skottlands interesser uansett omstendigheter og vi har tenkt å gjøre det, sier Sturgeon.

Krever folkeavstemning i Nord-Irland

Under forhandlingene som ledet frem til Langfredagsavtalen om fredsprosessen i Nord-Irland i 1998 var det et viktig premiss for forhandlingene at både Irland og Nord-Irland var EU-medlemmer.

Det innebar at det var lettere å fjerne grensekontroller og gjorde at republikanerne kunne vise til at det ikke lenger var noen effektiv grense som delte Irland.

Raskt etter at resultatet av folkeavstemningen ble kjent i morges, krevde Sinn Feins Martin McGuinness at det blir holdt en ny folkeavstemning, denne gang om Nord-Irland skal bli i Storbritannia eller slutte seg til den irske republikken.

– Den britiske regjeringen har nå ikke noe demokratisk mandat til å representere standpunktene til innbyggerne i Nord-Irland i fremtidige forhandlinger med EU. Jeg mener det er en demokratisk nødvendighet å holde en «grense-folkeavstemning», sa Martin McGuinness til den irske kringkastingen RTE.

McGuinness er vise-førsteminister i den nordirske regjeringen der protestanter og katolikker regjerer sammen.

– Vi er nå i ukjent farvann, ingen vet egentlig hva som kommer til å skje. Implikasjonene for alle oss på den irske øya er fullstendig overveldende. Dette kan ha veldig alvorlige virkninger for økonomien i Nord-Irland, sier Martin McGuinness.

Kan holde folkeavstemning

I fredsavtalen fra 1998 står det at den britiske Nord-Irland-ministeren når som helst kan utlyse en folkeavstemning om Nord-Irland skal slutte seg til Irland eller forbli en del av Storbritannia.

Avtalen sier også at ministeren «skal» utlyse folkeavstemning dersom det er sannsynlig at det vil bli flertall for at Nord-Irland skal slutte seg til Irland.

Så langt er det langt fra klart om noe slikt flertall er til stede, men Martin McGuinness og republikanerne vil tolke flertallet på 55,8 prosent i den retning.

Førsteministeren i den nordirske regjeringen er protestanten Arlene Foster. Hun avviser på det sterkeste at nattens resultat viser at det er noe flertall for å slutte seg til Irland.

– Selv om det blir holdt en «grense-folkeavstemning» er det ingen måte det kan bli flertall for et forent Irland, sa hun til nord-irske Radio Ulster.

– Ikke mindre «united»

Mannen som er bookmakernes favoritt til å bli ny statsminister, Boris Johnson, avviste i sine første kommentarer alt snakk om et splittet Storbritannia.

– Til de som er bekymret i utlandet eller her hjemme: dette betyr ikke at «united kingdom» blir mindre «united», eller mindre europeisk, sa Boris Johnson.

• Johnson: – Folket har gjort politikernes jobb - NRK Urix - Utenriksnyheter og -dokumentarer