Kraftige eksplosjoner i Beirut – over 100 døde

Over 100 personer har mistet livet og over 4000 er såret etter eksplosjonene i Beirut tirsdag. Det opplyser Røde Kors i Libanon til nyhetsbyrået AFP. De frykter tallet på døde kan komme til å stige.

Det er også enormt store materielle skader. Store deler av byen er rammet. Libanesiske medier forteller om folk som er fanget i ruiner av bygninger nær eksplosjonsstedet i havneområdet.

I en kort TV-sendt tale ba Libanons statsminister Hassan Diab verdenssamfunnet om hjelp.

– Vi er vitne til en katastrofe, sa han.

Flere land har allerede sagt at de vil bidra med medisiner og økonomisk hjelp. Blant disse er Frankrike, Russland og Storbritannia.

2750 tonn ammoniumnitrat

Eksplosjonene kan ha blitt forårsaket av en brann i et gammelt lager med ammoniumnitrat, som er en type kunstgjødsel. Det sier kona til en libanesisk tjenestemann til BBC-produsent Riam Dalati.

Senere er dette bekreftet av president Michel Aoun. Han oppgir at 2750 tonn ammoniumnitrat var plassert i en lagerbygning i havneområdet.

I en video kan det se ut som om det oppstår en brann like ved lageret. Brannen skal ha spredt seg og utløst eksplosjonen, melder flere medier.

Ekstremt eksplosjonsfarlig

Bygningen som gikk i lufta inneholdt store mengder ammoniumnitrat som ble berget fra et skip som sank for flere år siden.

Stoffet brukes til kunstgjødsel og er en ingrediens i sprengstoff. Ammoniumnitrat er svært ustabilt i høye temperaturer og hvis det blir fuktig.

Det skal i lengre tid ha vært stor bekymring knyttet til lageret i havneområdet i Beirut.

Lokale TV-stasjoner melder også at eksplosjonen skjedde i et område av havna der det lagres fyrverkeri og som ligger nær et oljelager.

BBCs Riam Dalati har lagt ut denne twittervideoen fra Beirut:

– Min søster jobber på et sykehus i byen og forteller at de har tatt imot veldig mange skadde, sier NRK-journalist Alayoubi.

Sykehusene ber blodgiver om å melde seg.

Den kraftige eksplosjonen kunne høres over hele Beirut. Selv oppholdt Alayoubi seg i 12. etasje i en bygning og løp straks ned.

– På gata var det virvar, mange skrek og gråt, noen var såret, sier han.

Alayoubi forteller at flere gjenstander hadde falt ned fra husene, som murstein, blomsterpotter og glasskår fra mange knuste vinduer. Ødelagte biler stod forlatt i gatene.

Noen steder var det også deler av balkonger og husfasader som hadde falt ned i gatene. I noen hus var samtlige vinduer blåst ut av trykket fra eksplosjonen.

AFP melder at en av eksplosjonen i havneområdet ødela hovedkontoret til det statlige elektrisitetsselskapet i Libanon. Redaksjonslokalene til avisa Daily Star er også ødelagt, skriver en av journalistene på Twitter.

Hørtes 240 kilometer unna

Lyden fra eksplosjonene kunne høres så langt unna som øya Kypros, som ligger i Middelhavet 240 kilometer unna, skriver AFP.

Eksplosjonene tirsdag kommer mens Libanon er inne i sin verste økonomiske krise på flere tiår. Mange mennesker har mistet jobben. Landet kjemper også mot koronapandemien. Alt dette kommer samtidig med økt spenning mellom den iranskstøttede Hizbollah-militsen og Israel langs grensen mellom Libanon og Israel.

En anonym kilde nær den israelske regjeringen sier til Reuters at de ikke ha noe med eksplosjonene i Beirut å gjøre.

Like før rettssak

Mange eksplosjoner, attentat og krigshandlinger har herjet Libanon. Tirsdagens eksplosjoner skjer like før dommen i rettssaken etter drapet på tidligere statsminister i Libanon, Rafik Hariri i 2005, skriver BBC. Hariri døde i en kraftig eksplosjon.

En FN-domstol er ventet å kunngjøre dommen i disse dager. Fire personer har stått for retten in absentia, etter bilbomben som drepte Hariri.

Den Iran-støttede Hizbollah-bevegelsen har nektet for å ha hatt noe å gjøre med attentatet i 2005.

Her har du alle NRKs artikler om Libanon.

Men så langt er det ikke belegg for å knytte de siste eksplosjoner til terrorhandlinger.

Derimot peker Libanons statsminister Hassan Diab på det ansvaret som hviler på de personene som har lageret et eksplosjonsfarlig stoff på havna i Beirut siden 2014.

– De må stilles til ansvar, sier Diab.