Kosovo kan eksplodere

Den tidligere geriljaleder Hashim Thaci, som vant valget nylig, har gjort det klart at han vil erklære Kosovo som uavhengig stat 10. desember, som er den frist det internasjonale samfunn satte for å finne en løsning.

Forhandlingene har pågått i over to år, men fortsatt er det langt fra enighet. Serberne kan ikke godta at deres historiske og kulturelle kjerneland, der det befinner seg tusenvis av klostre og andre viktige minnesmerker, skal gå tapt, og de får støtte fra Russland.

Russerne advarer

Putin har advart om at den løsrevne provinsen Abkasia i Georgia kan erklære seg selvstendig dersom Kosovo godkjennes som uavhengig stat, likeledes den del av Moldova som har gått sin egen vei.

Begge steder står det russiske styrker som kan understøtte en slik uavhengighet. Men bak Putins trusler skimter vi også en engstelse for at enkelte islamskdominerte områder i Russland skal bli fristet til å følge Kosovos eksempel.

Spørsmålet er i det hele tatt hvor mange selvstendige stater vi kan og bør få i Europa.

Strid i EU

Men heller ikke i EU er det enighet. Brussel ber Thaci om å vise tålmodighet, i hvert fall utsette uavhengighetserklæringen til over nyttår. Men det vil ikke løse problemet. For verken Hellas eller Kypros ønsker et selvstendig Kosovo.

Greskkypriotene frykter med rette at den tyrkiske del da skal erklære seg helt uavhengig, og grekerne er også bekymret for at det skal begynne å røre på seg i deres del av Balkan. Dette kan sette i gang en kjedereaksjon som ingen lenger har kontroll over, og motsetningene i selve Kosovo kan eksplodere i åpen kamp mellom folkegruppene.

Ahtisaari mislyktes

Det var merkelig at en så erfaren mekler som FNs spesialutsending, Finlands tidligere president Martti Ahtisaari, anbefalte kosovoalbansk selvstyre nå. Mange mener han med årene ble for USA-vennlig. Han støttet ukritisk invasjonen i Irak, og har også i Kosovo-spørsmålet ligget tett opp til president George W. Bush.

Bush sa i høst at USA ville godkjenne Kosovo straks kosovoalbanerne erklærte seg selvstendige. Ahtisaaris forfeilede Balkan-diplomati kan føre til at han aldri får Nobels fredspris, som han ellers gjorde seg fortjent til på Sumatra etter Tsunami-katastrofen og som han også tidligere, blant annet som FNs visegeneralsekretær for Namibia, innla seg fortjenester til.

Bush tar for lett på det

Det alvorlige er at USAs president tar så lett på dette problem. Jeg ser her en parallell til det som skjedde da den vesttyske utenriksminister Hans-Dietrich Genscher gjorde da Jugoslavia gikk i oppløsning. Han anerkjente straks Slovenia og Kroatia som selvstendige stater og fikk resten av EU til å gjøre det samme.

Slovenernes uavhengighet var egentlig ikke noe problem. De var avskrevet av serberne etter deres korte, men mislykkede militære intervensjon. Men i Kroatia kom uavhengigheten før det var gitt garantier for de store serbiske mindretall. Det førte til en blodig i krig, først om Kosovar og senere i Krajina.

To alen av samme stykke

Milosevic utnyttet dette kynisk, men serbernes engstelse var reell.

Den serbiske leder og Kroatias president, Franjo Tudjman, var egentlig to alen av samme stykke, banditter begge to. De hadde senere ingen problemer med å dele opp Bosnia-Hercegovina seg i mellom og brydde seg i det hele tatt ikke om de sivile tap og lidelser.

Det er påfallende at enkelte norske og europeiske journalister fortsatt legger all skyld for tragediene på serberne alene og overser at FNs krigsforbryterdomstol også har reist sak mot kroater og bosnjaker.

Kosovo-geriljaen begikk krigsforbrytelser

Ikke minst begikk den kosovoalbanske gerilja alvorlige forbrytelser, blant annet ved å bruke sivile som skjold.

Deres hensikt var klar, provosere Milosevic og serberne så mye som mulig. Milosevic’ politikk var i utgangspunktet helt uakseptabel. Han undertrykte brutalt det albanske flertall og gikk bort i fra de garantier som Tito hadde gitt.

For Milosevic eksisterer det ingen unnskyldning. Men den kosovoalbanske gerilja, blant annet Hashim Thaci, var ingen uskyldigheter. Det var heller ingen hemmelighet at det var de kosovoalbanske og albanske mafiaer som stod bak den verste narkotikatrafikk og kvinnesmugling til prostitusjon i Europa. Dette ble imidlertid tidd i hel, først og fremst av USA, men også her i Norge.

Serberne får skylden for alt

Den kosovoalbanske gerilja lyktes i å provosere USA og NATO til å gå til krig mot Jugoslavia.

Her spilte mediene en viktig rolle. De manipulerte og lot seg manipulere. Det var bare de serbiske krigsforbrytelser som ble avdekket, ikke hva kosovoalbanerne gjorde.

Da amerikanerne trengte støtte av kosovogeriljaen på marken, så de helt bort fra alt de visste og tidligere hadde snakket åpent om. Utenriksminister Madeleine Albright opptrådte kynisk og uærlig. Dette fortsetter. Serberne gjøres fortsatt kollektivt ansvarlig for all djevelskap som er begått og fortsatt begås på Balkan.

Overser overgrep mot sigøynerne

Da HL-senteret (Sentret for studier av Holocaust og andre forfulgte grupper) på Bygdøy i høst hadde et viktig seminar om diskrimineringen av roma (sigøynerne) i Europa, klarte representanten for den norske Helsingfors-komiteen å snakke om dette uten å komme inn på de brutale overgrep som kosovoalbanerne har begått mot dette mindretall. Dette er klart dokumentert av uavhengige menneskerettighetsgrupper. De andre forelesere, de virkelige eksperter fra kontinentet, var forskrekket over at slikt kunne skje.

De serbiske ugjerninger kan ikke og skal ikke unnskyldes, men fikseringen på serberne alene gjør oss enøyde.

Demografien avgjør

Det er den demografiske utvikling som har skapt en helt ny situasjon i Kosovo.

Det tidligere serbiske kjerneland har i dag en overveldende albansk-muslimsk befolkning, fordi disse fikk mange flere barn gjennom lengre tid.

Det er helt urealistisk å tro at kosovoalbanerne vil finne seg i å bli styrt fra Beograd. Men det er fortsatt serbere i Kosovo, riktignok nok bare et mindretall på 100 000.

Dessuten en del kroater og mange sigøynere. De vil ikke kunne føle seg trygge i et Kosovo styrt av Thaci og hans folk. Derfor boikottet de valgene.

Lav valgoppslutning

Men det gjorde også andre, med det resultat av at bare 43-45 prosent av de stemmeberettigede møtte frem. Det er den laveste valgoppslutning siden 1999.

Derfor kan Thaci neppe sies å ha et klart demokratisk mandat, selv om hans Kosovo-albanske demokratiske parti (PDKL) går i koalisjon med den rivaliserende Kosovos demokratiske liga (LDK).

President Tamir Sejdus tilhører LDK. Serberne vil da flykte til Serbia eller løsrive seg, og kroatene og sigøynerne vil også forsøke å komme seg i sikkerhet et annet sted.

Men innen det skjer kan det komme til alvorlige sammenstøt. Kosovo-albanske grupper har bevæpnet seg og vil muligens provosere minoritetene for å få dem til å forlate Kosovo.

Ingen umiddelbar løsning

Det finnes ingen umiddelbar eller enkel løsning. Mange har vært inne på at serberne skulle få løsrive seg og styre seg selv eller la seg innlemme i det Serbia som Kosovo fortsatt tilhører rent folkerettslig. Det vil kosovoalbanerne motsette seg med våpenmakt. Men blodige sammenstøt blir det også dersom hele Kosovo snart erklærer seg selvstendig med støtte fra USA og en del europeiske stater.

FN kan fortsette å ha ansvar i Kosovo, eller EU kan rykke inn. Men da ser vi for oss enda et EU-protektorat som i likhet med Bosnia-Hercegovina vil vare i årtier fremover. Dersom disse folkegrupper overlates til seg selv, vet vi det blir blodbad. Det er det eneste vi kan være sikre på.

Les flere utenrikskommentarer her

Se også i Nett-TV: Politisk krise i Bosnia

Den norske Helsingforskomité reagerer. Les innlegget, samt Jahn Otto Johansens svar her:

- Grunnløse påstander fra Jahn Otto Johansen