NRK Meny
Normal

Kosovo blir et EU-protektorat

Ingen kunne lenger hindre Kosovos løsrivelse fra Serbia, men problemene står i kø i Europas fattigste land.

Plakat i Kosovo
Foto: Armend Nimani / AFP

Kommentar: Jahn Otto Johansen
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Kosovoalbanerne hevder selv at 100 stater vil anerkjenne dem. USA og de ledende EU-land har sagt at de vil gjøre det, og en god del andre stater følger etter.

Men det er også mange land som har så store betenkeligheter at de i hvert fall vil vente.

Fare for dominoeffekt

Ikke bare har Russland, Hviterussland og Kina sagt nei. Det har også Romania gjort. Og det vil sannsynligvis også Makedonia, Hellas, Moldova, Slovakia og Kypros gjøre. Spania er også i tvil og det samme er Nigeria.

Felles for disse land er at de frykter løsrivelse av egne områder - baskerne i Spania, det tidligere Biafra i Nigeria, tyrkerne på Kypros og ungarerne i Romania og Slovakia. Russerne truer med å anerkjenne utbryterområdene Abkazia og Sør-Ossetia i Georgia. Og vi kan ikke utelukke at serberne i Bosnia vil bryte ut og slutte seg til Serbia.

Problem for Makedonia

Problemet kan bli særlig stort for Makedonia. Der er det en albansk befolkning med nære forbindelser både til Kosovo og til Albania. Motsetningene mellom dem og det slaviske flertall er store. Makedonerne frykter løsrivelse som kan ende opp med et Stor-Albania. Det gjør også grekerne.

Dette benekter Albania som gjør sitt ytterste for å komme inn i både NATO og EU. Det er ikke usannsynlig at Albania blir medlem av EU før Norge.

Hjalp til i Kosovo-krigen

Argumentet for å anerkjenne Kosovo er den demografiske utvikling og at serberne med sin undertykkelse har fraskrevet seg retten til å beholde provinsen. Men dette argument har intet belegg i folkeretten. Det er en politisk argumentasjon. Det er først og fremst NATO-landenes takk for at den kosovoalbanske gerilja hjalp dem under Kosovo-krigen.

Mens amerikanerne tidligere betraktet dem som terrorister og menneske- og narkotikasmuglere, tok Clinton-administrasjonen dem inn i varmen. Det var et rent hensiktsmessighetsargument som først og fremst utenriksminister Albright og visepresident Gore presset igjennom, med hjelp av blant annet CNN.

Feire, men med måte
Foto: HAZIR REKA / REUTERS

Amerikansk opinionspress

Bill Clinton var opprinnelig skeptisk, men lot seg overtale. Opinionspresset ble for sterkt etter hvert som fjernsynet sendte de mest hårreisende reportasjer om mord og flyktningetragedier. At serberne var i gang med etnisk rensning er de fleste observatører enige om, likeledes at de begikk alvorlige overgrep. Men enkelte tilfelle kan ha vært manipulert av kosovoalbanerne.

Vestlige medier var så antiserbiske at den nødvendige kritikk av NATO ble trengt i bakgrunnen, som at alliansens fly bombet kosovoalbanske flyktningekolonner og beskjøt serbiske tog med sivile. Flere døde av NATOs krigføring i Serbia og i Kosovo enn av serbiske kuler og granater.

NATOs informasjonsapparat slo feil

NATOs informasjonsapparat spilte fallitt med tilslørende erklæringer om "kollaterale skader" når bomber og granater rammet sivile. Det ble dekket over at anriket uran og klasebomber forårsaket langvarige skader for sivilbefolkningen, likeledes at den massive bombing av petrokjemisk industri førte til stor forurensning.

Det hjalp ikke at NATOs faste informasjonssjef i Brüssel ble satt til side av Tony Blairs spinndoktor som i all hast ble sendt fra London. Denne spinndoktor viste seg under Irak-krigen å være en manipulator som få i dag fester tillit til. Men det som vil henge ved NATO var at forsvarsalliansen satte i gang sin første krig uten FN-mandat. Og ved å gå til en såkalt "humanitær krig" åpnet man Pandoras boks.

Betenkeligheter

Mange diplomater og sikkerhetspolitiske rådgivere som den gang ikke hadde noen betenkeligheter med å bruke den kosovoalbanske gerilja som bakkemannskap og heller hadde veket tilbake for å bryte FNs våpenembargo i Bosnia og Kroatia, har i dag betenkeligheter.

Det gjelder både demokratiske og republikanske rådgivere, men dem er det ingen som lytter til i Washington lenger. George W. Bush lovet tidlig å anerkjenne Kosovo, og han har lagt press på sine europeiske allierte. Dermed blir det slik.

Ikke ny krig

Det var lite serberne kunne gjøre for å forhindre løsrivelseserklæringen. Protestene fra Beograd har vært mange og sterke, og i dette spørsmål er den gjenvalgte president Tadic og statsminister Kostunica enige.

Det er få serbere som er villige til å gi fra seg Kosovo. Men Serbia kommer etter all sannsynlighet ikke til å bruke våpenmakt, og det er ikke mye Beograd ellers kan gjøre. Noen ny Balkan-krig ligger ikke i kortene.

Fare for sammenstøt

Men det kan komme til alvorlige sammenstøt mellom kosovoalbanerne og de serbere som er igjen. Begge sider har godt bevæpnede paramilitære grupper. Selv om størstedelen av kosovoalbanerne ikke ønsker krig, så kan det komme til overgrep, og uerstattelige serbiske kulturminner står i fare.

De til sammen 18.000 representanter som nå går over fra FN- til EU-tjeneste, er ikke på langt nær nok til å holde ro og orden. De kan få problemer nok med å beskytte seg selv. Og i de fleste EU-land er det ingen stemning for å sende flere soldater og politi til Kosovo når de ikke en gang vil øke sine styrker i Afghanistan.

Europas fattigste land

Kosovo kan komme til å bli et EU-protektorat i årtier fremover, slik Bosnia er blitt en langvarig belastning. Kosovo er Europas aller fattigste land med et bruttonasjonalprodukt pr. innbygger på bare 1100 Euro. Selv i forhold til det tilbakeliggende Balkan er det meget lite. Av de 2 millioner kosovoalbanere er 40 prosent arbeidsløse.

Ledigheten blant unge er særlig bekymringsfull. Dette gir grobunn for kriminalitet som forplanter seg til andre europeiske land. Det er ingen tilfeldighet at kosovoalbanere regnes som spesialister når banker, postkontorer og andre pengeinstitusjoner skal tas. Det så vi i Stavanger. Det gjentok seg i Gøteborg. Og det er mønsteret over hele Europa. Kosovoalbanere er også de ledende i narkotika- og jentetrafikk.

De fleste fredelige og lovlydige

Det betyr slett ikke at kosovoalbanere flest er kriminelle. De er fredelige, lovlydige mennesker som ikke ønsker annet enn å få leve i fred og trygghet. Kosovoalbanere i Norge vil helst ha en jobb og kunne forsørge sin familie, og de aller fleste er ikke til sjenanse for noen. De skal ikke belastes for at det er så farlige kosovoalbanske kriminelle.

Men vi skal heller ikke skjære alle serbere over en kam. Ikke alle støttet Milosevic, og de fleste tar avstand fra de voldsmenn som er dømt i Haag og som nå venter på sin dom. Men i vestlige medier blir det ofte glemt at det ikke bare er serbere som den internasjonale domstolen er ute etter. Det er også kroater, bosnjaker og andre som har begått grove menneskerettighetsbrudd.

Katastrofal handelsbalanse

Men tilbake til økonomien. Ikke bare er Kosovo "Europas fattighus" på grunn av det meget lave bruttonasjonalprodukt. Neue Zürcher Zeitung, som etter min mening er Europas beste avis på Balkan og Øst-Europa, peker på at handelsbalansen er katastrofal.

Underskuddet økte i fjor med nesten 50 prosent. Eksporten utgjør bare 5 prosent av importens totale verdi. Bidrag fra kosovoalbanere som arbeider i utlandet er langt større enn verdien av eksporten.

Kan ikke ignorere Balkan

Det skyldes ikke at Kosovo ikke har noe å eksportere. Kosovo har råmaterialer som brunkull, bly, sink, nikkel og magnesium som er etterspurt på det internasjonale marked. Men energiforsyningene er for dårlig utbygget, veier og jernbaner likeså, og utlendinger vil ikke investere i et så usikkert område. Korrupsjonen er meget høy.

Så EU skal få mer enn nok å gjøre. Balkan kan bli en klamp om foten på EU, men de europeiske land kan heller ikke lukke øynene for sine forpliktelser der nede. Det har de gjort tidligere med skjebnesvangre følger.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt