Denne sommeren har det handlet mye om tankskip, droner, trusler og olje. Frykt for krig og håp om diplomati, og eksperter som snakker om at alt ble mer spent etter at Donald Trump trakk USA fra atomavtalen med Iran.
Men det begynte for alvor å spisse seg til mellom USA og Iran i mai. Her er en kort oppsummeringen av noen av de viktigste hendelsene:
Hangarskip og bombefly
5. mai bestemmer USA seg for å utplassere et hangarskip og langdistanse-bombefly B-52, for å «sende et budskap til Iran».
– USA skal utplassere hangarskipet USS Abraham Lincoln Carrier Strike Group og et langdistanse-bombefly for å sende et klart budskap til det iranske regimet om at ethvert angrep på amerikanske eller alliertes interesser vil bli møtt med nådeløs kraft, sier USA nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton den gangen.
– USA ønsker ikke krig med det iranske regimet, men vi er klare til å svare på alle angrep, om det så er via stedfortredere, den iranske Revolusjonsgarden eller den iranske hæren, tilføyer han.
USA har sendt hangarskipet USS Abraham Lincoln til Midtøsten og advarer Iran.
8. mai svarer iranerne med å gå bort fra deler av atomavtalen og true med å begynne å anrike uran igjen, hvis ikke landet får hjelp av de andre fem landene, som var med på atomavtalen.
– Vi føler at atomavtalen trenger kirurgi og at den smertestillende medisinen fra i fjor ikke virker. Denne kirurgien er for å redde avtalen, ikke for å ødelegge den, sa Irans president Hassan Rouhani.
12. mai skjer den første store alvorlige hendelsen i Persiabukta. Fire sivile skip blir utsatt for sabotasje. Ett av de er norske.
Den norskregistrerte oljetankeren Andrea Victory, to saudiarabiske oljetankere og et tankskip registrert i emiratet Sharjah ble alle utsatt for sabotasje av det som lignet sprengladninger.
USA ga skylden på Iran, Iran nektet.
En etterforskning ledet av De forente arabiske emirater konkluderte senere med at det var en «statlig aktør» som mest sannsynlig stod bak angrepene, og at myndighetene i Teheran ikke nødvendigvis var involvert.
Oljetankeren MT Andrea Victory ble skadet i akterenden, og på dette bildet er skadene synlige, selv om de ikke utgjør noen fare slik at skipet skal synke
24. mai bestemmer Donald Trump seg for å sende 1500 soldater til Midtøsten.
– Soldatene skal for det meste ha en «beskyttende» rolle, sa Trump.
Iran svarer at de har hemmelige våpen som kan senke de amerikanske skipene.
Brennende skip
13. juni, litt over en måned etter at de fire skipene ble utsatt for sabotasje, begynner to store tankskip å brenne. Ett av de er John Fredriksens «Front Air». Besetningen om bord blir reddet og USA legger skylden på Iran. Iran nekter.
– Samlet sett utgjør disse uprovoserte angrepene en klar trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, et grovt angrep på navigasjonsfriheten og en uakseptabel «eskaleringskampanje» fra Irans side, sier utenriksminister Mike Pompeo.
Norske myndigheter sier de er bekymret.
Bilder fra Press TV.
18. juni sier det amerikanske forsvarsdepartementet at de vil sende enda flere soldater til området.
– USA vil ikke gå inn i en konflikt med Iran, sa daværende fungerende forsvarsminister Patrick Shanahan, og mente utplasseringen av flere soldater handler om å øke sikkerheten for militærstyrkene som allerede er utplassert i regionen.
18. juni smeller det også i den irakiske havnebyen Basra. Her har mange internasjonale oljeselskap sine hovedkvarter og området blir sett på som relativt fredelig.
En rakett blir skutt inn og lander rundt 100 meter fra der ansatte i den amerikanske oljeselskapet ExxonMobil bor.
Ingen tar på seg skylden for angrepet, men mistanken rettes mot Iran-vennlig sjiamilits i området.
Drone-trøbbel
20. juni skyter Iran ned en amerikansk drone, som de mener krysset landets luftrom. USA nekter.
– De iranske meldingene om at dronen var over Iran, er feilaktige. Dette var et uprovosert angrep mot et amerikansk overvåkingsfly i internasjonalt luftrom, sier Bill Urban ved amerikanske Central Command.
I ettertid har det kommet fram at Trump beordret et militært angrep, men at han trakk det tilbake like før flyene lettet.
Norge advarer mot opptrapping.
24. juni bestemmer USA seg for å stramme inn de økonomiske sanksjonene. Denne gangen rettes de direkte mot landets øverste leder Ali Khamenei.
– Vi fortsetter å øke presset mot Teheran. Iran skal aldri få kunne ha atomvåpen, sa Trump.
Iran er allerede hardt rammet av amerikanske sanksjoner og trekker på skuldrene av USAs siste trekk.
– Finnes det virkelig noen sanksjoner igjen som USA ikke har innført mot vårt land nylig eller de siste 40 årene? Vi vet ikke helt hva de nye sanksjonene går ut på og hva de er ment å ramme lenger, og vi anser dem ikke for å kunne ha noen påvirkning, var svaret fra Irans tidligere statsminister Mir Hossein Mousavi.
Stansing av skip
4. juli kaller Iran inn den britiske ambassadøren inn på teppet etter at myndighetene i Gibraltar stanset det iranske oljeskipet «Grace» og mistenkte det for å smugle olje til Syria. Iran krever at skipet løslates umiddelbart, britene har utvidet arresten til midten av august.
11. juli anklager britene iranerne for å ha forsøkt å ta den britiske oljetankeren «British Heritage» da den passerte gjennom det smale Hormuzstredet.
– I strid med folkeretten forsøkte tre iranske fartøy å hindre passasjen av et kommersielt fartøy, British Heritage, gjennom Hormuzstredet, het det i en uttalelse fra den britiske regjeringen.
Iran nektet.
– Hvis vi ønsket å ta dette skipet, så hadde vi klart det, svarte Revolusjonsgarden, samtidig advarte de britene og amerikanerne om at de kom til å angre bittert på arrestasjonen av den iranske oljeskipet i Gibraltar.
12. juli sender britene nok et krigsskip til gulfen. De har nå to fregatter i området.
18. juli bekrefter iranske myndigheter at de har tatt arrest i en utenlandsk oljetanker som de mistenker for å ha smuglet olje gjennom Hormuzstredet. De vil ikke si hvilket skip det dreier seg om, men det spekuleres i om det er det samme skipet fra De forente arabiske emirater som forsvant fire dager tidligere i det samme området.
18. juli sier Donald Trump at det amerikanske marinefartøyet USS Boxer har «ødelagt» en iransk drone i Hormuzstredet.
Iran savner ingen droner.
– Vi har ikke mistet noen drone verken i Hormuzstredet eller andre steder. Jeg frykter at USS Boxer ved en feil kan ha skutt ned en av sine egne droner, tvitrer Irans viseutenriksminister Abbas Araghch.
19. juli blir det svenskeide og britisk registrerte oljetankeren «Stena Impero» stanset og tvunget til å ankre opp utenfor den iranske havnebyen Bandar Abbas.
Storbritannias utenriksminister Jeremy Hunt uttalte at han er «ekstremt bekymret» over at britiskregistrerte skip er beslaglagt av den iranske Revolusjonsgarden.
20. juli kommer meldingen om at USA vil sende enda flere soldater. Denne gangen til baser i Saudi-Arabia.
