Korrupsjon og fødsler

Hun er bare 16 år og ligger sammenkrøpet på den tynne stråmatta. Murgulvet er møkkete. Hun ynker seg.

Jeg er på Chizowondo helsesenter på landsbygda i Malawi og er fortvilet over at denne jenta, Jennifer, ikke får den hjelpen hun trenger.

Det er bare to sykepleiere som jobber her, men de kan ikke operere, og jenta kan få store skader, kanskje dø, om hun ikke får keisersnitt.

Sykepleierne vil sende henne til et større sykehus, men det finnes ingen ambulanse, heller ikke penger til drosje.

Noen har sveket denne 16-åringen, og det er ikke moren hennes, som sitter ved hennes side med dype bekymringsrynker i pannen.

Afrikas varme hjerte

Malawi, kalt Afrikas varme hjerte. Landet ligger uten kyst sørøst på kontinentet, men har Lake Malawi, Afrikas tredje største innsjø, der varme dønninger slår inn mot kritthvit sand.

Fiskerne løser opp garnfloker når vi går forbi. Sanden kiler mellom tærne. Mosambik skimtes på den andre siden.

Folk flest her er ikke fiskere, men bønder der ute på de tørre åkrene. De lengter etter regn, slik at de kan så maisen som skal fø familiene. Det er ikke sikkert regnet kommer. Da blir det ikke mat nok. Sulten gnager allerede i mange små barnemager. Halvparten av befolkningen er under 15 år.

Skandalen

Det er langt fra dem som står der og hakker i knusktørr leire i den stekende sola, og Jennifer her på murgulvet, til politikerne i den moderne parlamentsbygningen i lysegrå stein. Malawi fikk storstua i gave fra Kina for fem år siden. Kineserne sørget for egen presidentsuite og aircondition.

Noen av dem som går i de kjølige korridorene, der det er godt å være, stjeler. De tar penger som helsesenteret der Jennifer ligger, kunne trengt.

Korrupsjonsskandalen kalles Cash Gate. 280 millioner kroner ble stjålet. Saken er som hentet fra en dårlig kriminalroman, med drapsforsøk og kofferter fulle av penger.

I kjølvannet av skandalen har store givere som Norge holdt tilbake bistand, støtten til statsbudsjettet på flere hundre millioner kroner ble umiddelbart frosset.

Resultatet av korrupsjonen er ei ung jente som vrir seg i smerte på stråmatten uten håp om transport til et sykehus som utfører keisersnitt.

I presidentens hage

Korrupsjon er Afrikas fremste sykdom, sier drosjesjåføren som tar oss med rundt i hovedstaden Lilongwe, en sykdom som fortærer oss innenfra.

Ordene minner om pavens budskap da han besøkte Kenya denne uka.

Fra Malawi, dro jeg nærmest rett til presidentboligen i Nairobi for å dekke besøket til guds stedfortreder på jorden, den katolske kirkens øverste leder.

I et rommelig partytelt i presidentens hage gjorde nervøse kelnere klart samosas og søtpoter som skulle tilbys de prominente gjestene.

Pave Frans er på sin første reise til Afrika, en reise som har blitt møtt med store forventninger, av mange. Det er nesten 50 ganger så mange katolikker i Afrika, som det er innbyggere i Norge.

Hyllet som en rockestjerne

Paven ble mottatt som en rockestjerne, av folk langs veien inn fra flyplassen, men da St. Peters arvtager entret talerstolen i partyteltet, var det en beskjeden, eldre mann som tok ordet. Han snakket lavt og sakte.

På første rad satt tre generasjoner kenyanske presidenter, Moi, Kibaki og Kenyatta.

Selv hadde jeg ventet i fem timer på dette øyeblikket, men nå stod jeg utenfor teltet og prøvde å få teknikken til å fungere. Jeg skulle være med direkte i en nyhetssending på TV, men senderen som hadde virket for en time siden, virket ikke lenger. Noen hadde sørget for å legge et usynlig sikkerhets-lokk over presidentens hage, nettet var nede.

Men jeg fikk så vidt med meg at paven sa at det er ungdommen som er nasjonens mest verdifulle ressurs, og at den beste måten å sikre fremtiden på er å beskytte dem, investere i dem og tilby dem en hjelpende hånd.

Ungdommen er Afrikas håp

Paven har forstått at dette er en avgjørende tid for kontinentet. Gjennomsnittsalderen sør for Sahara er 19 år. Verdens yngste befolkning. Ungdommen er Afrikas største potensial, om forholdene legges til rette.

Men hvis de politiske lederne ikke gir ungdommene noe å leve av og for, da kan dagens bølge med innvandrere bare være en krusning i forhold til tsunamien av unge mennesker som vil risikere alt for en bedre fremtid.

Arbeidsløshet og fattigdom gjør ungdommen også til mål for dem som tilbyr noe å dø for.

Ekstremistiske, islamistiske bevegelser på kontinentet som Boko Haram og Al Shabaab lever godt på unge menns dype frustrasjon. De kan lokke med penger, piker og en ideologi.

Grisetryner og kofferter

Det er ikke sikkert pavens budskapet gikk helt hjem hos toppfolkene på de fremste radene. Også i Kenya er det tett mellom korrupsjonsskandalene.

Karikaturtegneren i landets ledende avis lar parlamentarikere konsekvent framstå med grisetryner og kofferter sprengfulle av pengesedler.

I hele høst har korrupsjon preget førstesidene. Den kreative bokføringen har ingen grenser. Embetsmenn bokfører fyllepenner til 760 kroner per stykk, trillebårer til 8600 kroner.

Korrupsjon er som sukker

Morgenen etter var det tid for messe. Vi måtte møte før fem. Veiene var avstengt. I troperegn bar jeg tungt på kamerastativ, paraply, proviant, fotoapparat og radio-opptaker. Det var langt til universitet, der paven skulle tale.

Flere titusener kenyanere hadde samme mål som meg, men hvor var kaoset? Folk stod oppstilt i en lang kø, tålmodige og høflige. Og der hadde de stått lenge, i nattemørket. Ikke ble de irriterte heller, da jeg, en muzungo, hvit utlending, viftet med det gule pressekortet og gikk forbi køen.

Også her valgte paven å henvende seg til de unge:

– Det er deres ansvar, sa paven, å skape et mer rettferdig og inkluderende samfunn.

Jeg stod der i folkehavet og hørte hva han sa, men tenkte på jenta på sykehusgulvet i Malawi. Det er ikke lett å ta ansvar, hvis de som har makten svikter totalt.

Paven i slummen

Så dro paven ut til slummen i Kangemi. Han stod mellom blikkskurene i stanken fra åpen kloakk, og beskrev urettferdigheten de fattige blir utsatt for som den nye kolonialismen.

Da 78-åringen litt senere møtte flere tusen ungdommer på en fotballarena, ba han dem innstendig om å styre unna korrupsjon:

– Korrupsjon er som sukker, sa paven. Du liker smaken, men den gjør deg bare vondt.

Lørdag er paven i Uganda, søndag drar han videre til Den sentralafrikanske republikk, et av Afrikas mest ødelagte land, takket være en årelang borgerkrig mellom kristne og muslimske militser. Et land med et desperat behov for religiøs forsoning og ansvarlig lederskap.

Nok er nok

Over hele kontinentet er unge folk, Pavens håp, lei av Afrikas korrupte ledere. De ser til det vestafrikanske landet Burkina Faso, og finner inspirasjon. Der jaget millioner av unge mennesker diktatoren Compaore ut av landet da han ville ha en ny maktperiode etter 27 år som president.

I høst tok presidentens lojale garde makten tilbake i et kupp. Men etter press fra andre afrikanske ledere og landets egen hær ga garden opp.

Søndag skal Burkina Faso ha sitt første demokratiske valg. Et bevis for Afrikas utålmodige ungdom at det nytter.

Fødselen

Jennifer ligger på en tynn matte på et møkkete, umalt gulv. Hun skal føde nå, men noe er galt.

Jeg kjente på avmakten vi journalister kan oppleve i møter med mennesker som har det forferdelig. Vi har så lite å tilby. Hva betyr vel en TV-reportasje i Norge for denne jenta? Trolig ingenting.

Jeg tok kontroll over historien jeg egentlig bare skulle skildre, og betalte drosjen til nærmeste sykehus.

Men der hadde de heller verken kompetanse eller utstyr til å utføre keisersnitt. De hadde riktignok en sykebil, men ikke penger til bensin. 200 kroner til, så var ambulansen på vei til det største sykehuset i distriktet.

Den natten sov jeg dårlig. Jeg visste hun ble operert, men ikke hvordan det ville gå.

Tidlig neste morgen besøkte jeg henne. Hun lå der i sykehussengen med ei nyfødt, frisk datter ved brystet. For første gang så jeg 16-årige Jennifer smile.

Hun ville at jeg skulle gi barnet et navn. Jeg ringte mannen min og spurte hva han syntes om Hope, visstnok et ganske vanlig navn i Malawi.

– Men Hope er et guttenavn, sa Jennifer, og valgte selv et navn for datteren.

Hun ba meg holde barnet. Så løftet jeg lille Christine.