Storebror ser og hører

Nytt land og nytt mobilnummer som skal være mitt i fire år. Du er en person, en som kan ringe opp og ha et rimelig håp om at folk ringer tilbake, det er nemlig ingen her som vil ringe et norsk nummer.

Men det er en hake med amerikansk nummer. 325 dollar koster det amerikansk etterretning å aktivere overvåking av mitt telefonnummer, som tilhører telekomgiganten AT & T.

Deretter koster det fem eller ti dollar døgnet for etterretningstjenesten NSA å få telefonselskapet til å overvåke meg videre, alt avhengig av hvor mye og hva slag informasjon NSA er ute etter.

For å utlevere opplysninger om samtlige telefonnumre som har ringt via én telemast får AT & T 75 dollar for hver mast, skriver The Washington Post.

Sammen med britiske The Guardian publiserer avisa nå flere ganger i uka ny informasjon lekket av NSA-avhopperen Edward Snowden.

Artikkelen fortsetter under lydversjonen.

Big business å samarbeide

For en rekke selskaper er det blitt big business å samarbeide med amerikansk etterretning. Men ikke alle tar betalt, og de som gjør det forteller som regel ikke hvor mye de tjener på samarbeidet.

Den mektige sjefen for søkemotoren Yahoo, Marissa Mayer sa nå på onsdag at hun er redd for å havne i fengsel anklaget for forræderi om hun nekter å etterkomme etterretningens ønske om data.

– Vi kan heller ikke fortelle kundene om hva vi faktisk leverer ut, sa Mayer. Det er klassifisert.

I forrige uke ble det kjent at NSA årlig har brukt 250 millioner dollar, eller halvannen milliard kroner i flere år på å knekke krypteringskodene til de fire internettgigantene Google, Facebook, Hotmail og Yahoo – blant andre.

Ikke bare det, men ifølge lekkede dokumenter samarbeider NSA med flere ikke-navngitte søkermotorer og kontaktnettverk om å utvikle ny teknologi, der etterretningsorganisasjonen bygger inn bakdører i krypteringssystemer som egentlig er opprettet for å gjøre systemene sikre for brukerne.

Kundene omtales i de hemmelige dokumentene som «motstandere», og hensikten er selvsagt at NSA skal kunne gå inn bakdøra når som helst det måtte passe dem, uten noen form for rettslig kjennelse eller nærmere avtale med de nettverkene det gjelder.

Den amerikanske etterretningen har kort sagt knekt det sikkerhetsnettet som finnes rundt mesteparten av verdens datatrafikk. Deler av dekrypterings- eller dekodingsprogrammet skal være så effektivt at USA kan følge kommunikasjonen omtrent mens den skjer, uten vesentlig forsinkelse.

Yahoo, Facebook, Microsoft og Google

Sist mandag gikk Yahoo og Facebook til Domstolen for overvåking av utenlandsetterretning for å få medhold i at de kan offentliggjøre mer om hva samarbeidet med NSA faktisk består i. Microsoft og Google har tidligere gjort det samme.

De frykter kundeflukt som følge av avsløringene om at amerikansk etterretning jobber utrettelig for å kunne følge med i alt du foretar deg på nettet og telefon.

Ja, ikke bare USA. Torsdag avslørte den britiske avisen The Guardian at NSA helt rutinemessig utleverer ubearbeidet etterretningsmateriale til Israel, i tråd med et memorandum fra 2009.

Materialet omfatter avskrifter av samtaler, faksimiler, telekser, innhold fra kommunikasjon over digitale nettverk og opplysninger om hvem som har vært i kontakt med hvem når og hvorfra. Israel har rett til å oppbevare dataene i ett år, inkludert amerikanske borgeres identitet, skriver The Guardian.

Det er klart i strid med president Barack Obamas forsikringer om at privatlivet til vanlige borgere vil bli beskyttet.

Etterretningsorganisasjonen NSA sier i en kommentar at de etterlever alle regler om beskyttelse av personlig informasjon for amerikanske borgere. Men folk som har jobbet i organisasjonen forteller at ingen egentlig har full oversikt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Vil kunne overvåke Skype

Datamengden er blitt så enorm, og mulighetene til å koble data fra ulike kilder så omfattende, at det overgår ett enkelt menneskes evne til å overskue.

Ett av målene for 2013 er å knekke kodene så de kan følge samtaler over internettprogrammer som Skype, og dessuten sikre seg enkel adgang til ulike tekstmeldingsprogrammer.

Tidligere er det kjent at Microsoft har samarbeidet med NSA om teknikker for å snike seg rundt kodingen av Microsofts standardredskap for epost, Outlook – og nettgigantens chatteprogrammer.

Microsoft forsvarte seg med at de er forpliktet til å etterleve «nåværende eller framtidige juridiske krav» når de designer sine produkter.

Den som definerer jussen her er den tidligere så topphemmelige Domstolen for overvåking av utenlandsetterretning.

Den er, som man kan ane, ingen domstol for hvermannsen. Selv Microsoft og Google stiller med lua i hånda der i gården.

Det tyske magasinet Der Spiegel skriver denne uka at amerikansk etterretning nå også kan overvåke smarttelefoner, altså uten avtaler med den enkelte teleoperatør.

Det gjelder giganter som iPhone, Blackberry og telefoner som bruker operativsystemet Android. Mot den slags informasjonstyveri hjelper det bare måtelig at Apple denne uka lanserte fingeravtrykk-identifikasjon som den store sikkerhetsnyheten på den splitter nye iPhone 5S.

Men hvordan kan amerikansk etterretning overhodet få muligheten til å bygge inn svakheter i krypteringssystemer over hele verden?

Svaret er enkelt. USA er ledende på datasikkerhet, og det er en amerikansk institusjon som i praksis setter den internasjonale standarden.

Etterretningsorganisasjonen NSA la rett og slett fram sitt forslag til sikkerhetsstandarder for USAs nasjonale institutt for standarder og teknologi, og i 2006 ble NSAs forslag vedtatt som en standard for hele verden.

NSA skryter av bragden. I et internt dokument heter det at «NSA ble den eneste redaktøren» av verdens sikkerhetsstandarder for internett, men altså med noen innlagte og meget målrettede sikkerhetshull.

Artikkelen fortsetter under bildet

20.000 demonstranter i Berlin

Dette er selvsagt ikke populært blant amerikanske borgere. Mange reagerer riktignok ikke så mye på overvåkingen av utlendinger, men at en hvilken som helst Rick, Bob og Cathy ikke kan få ringe og sende sine sms-er i fred, det er verre.

I denne saken finner ultrakonservative liberalistiske republikanere og venstreside-demokrater hverandre.

Edward Snowdens eventyr fra virkeligheten, solid presentert av en tungvekter i amerikansk presse, vil ganske sikkert fortsette å gnage som småstein i gåbortsko for president Barack Obama de vel tre årene han har igjen.

Protestene fortsetter også i Europa. Sist lørdag demonstrerte rundt 20.000 tyskere i Berlin.

Nå torsdag krevde EUs kommisjonær for innenrikssaker, Cecilia Malmstrøm, «klare og tilfredsstillende svar».

En seriøs TV-stasjon i Brasil offentliggjorde sist helg at det franske utenriksdepartementet og SWIFT, som er et globalt banknettverk for overføring av penger, var blant målene for USAs etterretning.

Nå truer EU med å si opp et avtalt samarbeide om å utlevere passasjerlister fra europeiske flyselskaper til amerikanske myndigheter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Overvåket «Brasils Statoil»

Brasil har sine egne høner å plukke. Den statlige oljegiganten Petrobras, Brasils parallell til Statoil, skal være blant dem som er overvåket.

Det er også Brasils president, Dilma Rousseff. I en samtale med Obama under forrige ukes G20-møte i St. Petersburg truet hun med å avlyse et planlagt besøk i Washington. Obama skal ha lovet å svare, og ba henne om ikke å avlyse.

USA har 16 spion- og etterretningsorganisasjoner, og de sysselsetter til sammen 107.035 mennesker, skrev The Washington Post sist fredag.

For første gang ble også budsjettet offentliggjort. 52,6 milliarder dollar – eller vel 315 milliarder norske kroner i året koster verdens største sikkerhetsapparat.

Det lever stort sett sitt eget liv, inntil noen setter foten ned – eller legger hele sitt liv i potten for å fortelle fra innsiden, som Edward Snowden gjorde.

Men overfor kritikerne siteres ofte én seier, nemlig fangsten av Bin Laden i en liten by i Pakistan. Det hadde ikke vært mulig uten den utviklingen i signaletterretning som har foregått i årene etter 11. september 2001.

En personlig sidekommentar til slutt:

Jeg søkte om personnummer i USA i begynnelsen av juni, og fikk et dokument som sa det normalt tok 4 uker. Det tok 12.

Problemer med «Homeland security», sa saksbehandleren til meg. Homeland security sørger for at ingen uønskede personer får slå seg ned og jobbe i USA.

Med personnummeret i hånda dro jeg for å ta amerikansk førerkort. Alle papirer var i orden, men igjen ville ikke «Homeland security» gi grønt lys.

Kan det være mine telefonsamtaler med folk fra Taliban i Afghanistan? Må de finne ut at jeg ikke er sympatisør, bare en skarve journalist? Ikke vet jeg, og det finnes ikke noe nummer hvor jeg kan ringe og spørre. Selvsagt ikke.