Konservativ kan bli finsk president

Dermed kan Finland for første gang på 55 år få en leder fra det konservative Samlingspartiet. Og for første gang på 30 år kan finnene få en leder som ikke er sosialdemokrat.

Presidentvalget i Finland går av stabelen søndag 22. januar, men allerede fra onsdag 11. januar har finnene kunnet forhåndsstemme.

Bare den første valgdagen stemte 210.000 finner, rundt fem prosent av de stemmeberettigede. Det er ventet at mer en hver tredje finne kommer til å stemme før selve valgdagen.

Åtte kandidater

De har åtte kandidater å velge mellom, og flere av de politikerne som har dominert finsk politikk de siste 40 årene, stiller opp.

Den som vinner blir den 12. presidenten i Finlands historie. Selv om presidenten har mindre makt enn før, så kommer den personen som blir valgt til å ha viktig innflytelse på finsk politikk de neste seks årene.

«Finlands plass i verden er i Den europeiske union og innenfor euroområdet», skriver Sauli Niinistö på sine hjemmesider, og slår dermed fast at hvis han blir president, så kommer det ikke til å skje noen forandring i finsk politikk overfor EU.

Mange har lurt på om Finland var i ferd med å gå bort fra rollen som «snilleste gutt i EU-klassen», da landet krevde garantier for å hjelpe Helles ut av gjeldskrisen høsten 2011.

De finske kravene holdt på å velte hele den støttepakken som EU-ville opprette for å redde kriserammede økonomier, samtidig som meningsmålinger viste at stadig flere finner var skeptiske til utviklingen i unionen.

Det populistiske partiet Sannfinnene fikk ved parlamentsvalget i april i fjor nesten 20 prosent av stemmene.

Siden den gang har partiet i flere perioder vært det største partiet på meningsmålingene, et klart signal om at det under overflaten rører seg sterke anti-EU-stemninger i Finland.

Men Sauli Niinistö har gang på gang slått fast at det ikke er noe alternativ for Finland i gå bort fra rollen som aktiv støttespiller for mer integrering. Men nettopp Sannfinnenes leder Timo Soini kan bli Sauli Niinistös sterkeste utfordrer i valgkampinnspurten fram mot 22. januar.

- Beundring for Norge

Den folkelige Soini sa til NRK foran parlamentsvalget i april i fjor at han hadde stor beundring og respekt for at Norge hadde valgt å stå utenfor EU.

Foran sine støttespillere hamret han løs med budskapet om at Finland ikke hadde noen plikt til «å betale nattklubbregningene for uforsiktige grekere».

Også den gamle EU-skeptikeren og tidligere utenriksminsteren Paavo Väyrynen stiller opp i presidentvalget, selvfølgelig for det gamle maktpartiet Senterpartiet. Väyrynen ble første gang undervisningsminister i 1975 bare 29 år gammel, under mangeårig president Urho Kekkonen.

Men selv om han har vært en aktiv nei til EU-mann, så sa Väyrynen i en telefonchat med leserne til storavisen Helsingin Sanomat 12. januar at det ikke er aktuelt for Finland å trekke seg ut av unionen.

Paavo Lipponen er en annen av de finske politikerveteranene som har kastet seg ut i presidentvalgkampen. Den nå 71 år gamle Lipponen har vært både statsminister og president i nasjonalforsamlingen, og mener han med sin store internasjonale erfaring er rett mann til å lede Finland de neste seks årene.

Men det ser foreløpig ikke ut til at velgerne er enig i dette. På meningsmålingene har Lipponen fåttmellom fem og sju prosent, Bare en kraftig mobilisering av det sosialdemokratiske valgkampmaskineriet kan gi Lipponen en mulighet til å gå videre til en mulig andre runde i presidentvalget.

For systemet i Finland er slik at hvis en av presidentkandidatene ikke får mer enn 50 prosent av stemmene søndag 22. januar, så blir det en ny runde mellom de to kandidatene som har fått flest stemmer.

De siste meningsmålingene har gitt Sauli Niinistö rundt 40 prosent av stemmene, mens Paavo Lipponen, Paavo Väyrynen, Timo Soini og De grønnes Pekka Haavisto ligger mellom fem og ti prosent, og slåss altså om andre plassen.

• Les: Ny finsk regjering er klar
• Les: Halonen gjenvalgt

Overraskelse

Pekka Haavisto har så langt vært presidentvalgkampens overraskelse.

Den erfarne politikeren ble første gang innvalgt i Riksdagen i 1987, og var på slutten av 1990-tallet i fire år miljø- og utviklingsminister.

Han er den første åpne homofile presidentkandidaten i finsk historie, og med solid oppslutning i deler av et stadig mer urbane Finland, kan han bli nummer to ved valget 22. januar, og videre til andre runde 5. februar.

Da Tarja Halonen i 2000 ble valgt til president, var hun den første kvinne som på denne måten nådde til topps i det finske samfunnet. Selv om sosialdemokratene den gangen som nå har ligget på en oppslutning på rundt eller i overkant av 20 prosent, så var det tydelig at det var mange kvinner som ønsket nettopp en kvinne som president.

Det samme så vi i 1994, da Elisabeth Rehn fra det lille svenske folkepartiet knepent ble slått av veterandiplomaten Martti Ahtisaari.

Denne gangen er det to kvinner som prøver å bli president. Sari Essayah stiller opp for Kristeligdemokratene, men er nok mest kjent for sitt VM-gull i kappgang i 1993 enn for sine politiske bragder.

Eva Biaudet er en langt mer erfaren politiker, men som representant for Svenska Folkepartiet er det ikke lett å vinne fram i et land der mer enn 90 prosent av befolkningen er finskspråklig.

Forsvarssjef

Finlands president er fremdeles øverste sjef for det finske forsvaret, og leder sammen med regjeringen og utenriksministeren landets utenrikspolitikk.

Grunnlovsendringer har gjort at presidenten i dag har liten innflytelse over regjeringsdannelse og innenrikspolitikk, men likevel er det knyttet stor interesse til presidentvalget i Finland.

Fra 1994 velges presidenten ved direkte valg og helt fram til selve valgdagen må kandidatene stå på, både på folkemøter, i radio og TV, og ikke minst på sine hjemmesider på Internett.

Helt fram til nyttår tydet alt på at presidentvalget ble en ren parademarsj for den 63 år gamle juristen Sauli Niinistö. For mange finner er han både en troverdig politiker, men også et medmenneske det er mulig å identifisere seg med.

Hans første kone døde i en tragisk bilulykke i 1995 og selv slapp han med et nødskrik fra tsunamien i 2004.

«Døden gir ikke svar på livet» skrev Sauli Niinistö i en bok han utga noen år etter tragedien i Thailand 1. juledag 2004, som svar på spørsmålet om hvordan det som hadde skjedd hadde påvirket ham.

Nå tyder alt på at Niinistö kan bli Finlands neste president, selv om han trolig trenger to valgomganger før det endelig er helt avklart.