Det var FNs hovedforsamling som i dag stemte inn Kongo og 14 andre land til å sitte i FNs menneskerettsråd. Rådet skal blant annet granske påstander om brudd på menneskerettighetene i FNs medlemsland.
Kongo granskes av det samme rådet
En av rådets pågående saker dreier seg om drap, massevoldtekter og bruk av barnesoldater i Kasai-regionen i Kongo. Tusenvis av regjeringssoldater er satt inn mot lokal milits som er mostandere av president Joseph Kabilas styre.
FN gransker blant annet påstander om at regjeringsstyrkene har dumpet folk i massegraver, i følge The New York Times.
Kongolesiske myndigheter sier at gravene inneholder lik av militssoldater som er gravlagt av sin egne. Eventuelle sivile i gravene er folk som er døde av kolera og gulfeber, de er ikke drept av regjeringssoldater, sies det.
Kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner
Valget av Kongo er et «slag i ansiktet for de mange ofrene for den kongolesiske regjeringens grove overgrep», sier Human Rights Watch i en kommentar.
– Det faktum at regjeringens sikkerhetsstyrker det siste året antas å være ansvarlig for mesteparten av volden i Kasai-regionen, der rundt 5.000 mennesker er drept og det er funnet nærmere 90 massegraver, viser at Kongo ikke fortjener en plass i FNs fremste menneskrettighethetsorgan, sier lederen for HRWs virksomhet i FN, Louis Charbounneau til nyhetsbyrået AFP.
I en rapport til et møte i FNs menneskerettighetsråd i juni, nevner Amnesty International en rekke konkrete eksempler på at sivile er drept av regjeringsstyrker:
- I mars 2016 ble 39 mennesker, blant dem 11 mindreårige, drept av soldater fra et navngitt regiment i regjeringsstyrkene.
- I mars 2017 ble minst 50 mennesker, blant dem 15 kvinner og 12 barn drept i forbindelse med en dør til dør aksjon for å lete etter medlemmer fra regjeringsfiendtlig milits.
- Flere videoer publisert på sosiale media viser drap på ubevæpnede sivile.
Amnesty konkluderte med at både disse og flere andre påstander måtte granskes.
USA kritisk
Allerede i sommer gikk USAs FN-ambassadør Nikki Haley afrikanske land som støttet Kongos kandidatur til menneskerettighetsrådet. Hun kalte støtten "utilgivelig".
I sin tale til FNs hovedforsamling 19. september kom president Donald Trump med en mer generell kritikk av det samme rådet. – Det er pinlig for FN at en del stater med elendig menneskrettighetspraksis sitter i FNs menneskrettighetsråd, sa Trump.
47 land er representert i rådet, blant dem Saudi-Arabia som fortsatt henretter folk med sabel. Men Trump nevnte ingen land ved navn i sin tale.
USA har for øvrig flere gnager truet med å trekke støtten til FNs menneskerettighetsråd på grunn av gjentatte Israel-kritiske vedtak.
Presidenten utsetter valg
President Joseph Kabilas andre presidentperiode utløp i desember i fjor. Han skulle da ha gått av. Men i et forsøk på å få til en fredelig avvikling av hans regime, gikk opposisjonen med på en avtale om at det skulle holdes valg innen utgangen av 2017.
Nylig ble det utsatt nok en gang, til begynnelsen av 2018. Men det er ikke fastsatt noen konkret dato.
Les også:
Tidligere i høst har det vært omfattende protester mot at Kabila blir sittende, og opposisjonen har oppfordret folk til å slutte å betale skatt.
French-saken og Kongo
Norges forhold til Kongo ble i årene fra 2009 til mai i år preget av forsøkene på å få frigitt nordmennene Tjostolf Moland og Joshua French. Begge ble dømt til døden for drap på en sjåfør. Moland døde siden i fengsel, og French kom hjem til Norge 17. mai i år.
I disse årene har det vært praktisk talt umulig for norske myndigheter å kritisere Kongo for brudd på menneskrettighetene, ettersom Norge var avhengig av at presidenten selv godkjente en løslatelse av French.
Det skjedde til syvende og sist på humanitært grunnlag. Det vil si at Kongos myndigheter aldri antydet at det var noe galt ved selve rettsprosessen.
En av det norske utenriksdepartementets hovedkontakter i Kongo var i disse årene sjefen for landets etterretningstjeneste. Han ble i 2016 svartelistet i USA, og fra slutten av mai i år også i EU. EU begrunnet det med «vilkårlige arrestasjoner og mishandling av medlemmer av opposisjonen, borgerretssaktivister og andre».
Les også:
Les også: