Hviterussland: Demokrati eller Europas Nord-Korea?

Bildene av president Lukasjenko som kom ut av helikopteret utenfor presidentpalasset i Minsk, gikk verden rundt. Kledd i sort fra topp til tå, med skuddsikker vest og et automatvåpen i hånda.

«Se, de løper som rotter!», sa han oppe i helikopteret da han så ut på menneskehavet av folk som demonstrerte og krevde hans avgang.

Til opprørspolitiet som vokter palasset hans, sa Lukasjenko at han skal «ta seg av dem», underforstått demonstrantene.

Hensikten med å offentliggjøre disse videoklippene var sikkert å vise at landets leder er tøff, og at han har kontroll med den vanskelige situasjonen.

Men svært mange hviterussere spør seg om Lukasjenko ikke forstår hva som egentlig skjer i Hviterussland. Tror han virkelig at han fikk 80 prosent av stemmene i presidentvalget? Tror han at landet vil gå til grunne hvis han går av som president? Eller er alt bare et kynisk spill for å fortsette som leder, selv etter 26 år med makten?

Opposisjonen har problemer

Lederen for den hviterussiske opposisjonen, Svetlana Tikhanovskaja, er i eksil i nabolandet Litauen. Hun sier at hun ikke kan komme tilbake til hjemlandet før hun er sikker på at det er trygt.

Tikhanovskaja oppfordrer sine støttespillere til å fortsette å demonstrere. Og det var en maktdemonstrasjon at kanskje 150.000 mennesker deltok på massemøtet i sentrum av Minsk sist søndag. Den foregående søndagen møtte trolig enda flere opp.

Men på vanlige dager er det mindre protestmarkeringer, med noen tusen deltakere.

Opposisjonen har opprettet det som kalles «Samarbeidsrådet». Det er en gruppe mennesker med en stor grad av tillit i samfunnet. Ønsket er å få til en dialog mellom dette rådet og president Lukasjenkos regime. Men mandag ble to av medlemmene i dette rådet arrestert.

Myndighetene mener at rådsmedlemmene driver kriminell virksomhet, og at målet deres er å avsette Lukasjenko og selv overta makten.

Dessuten har ikke storstreiken som opposisjonen har oppfordret til blitt noe av.

Til å begynne med deltok noen tusen arbeidere ved store statlige bedrifter, men Lukasjenko truet med å si dem opp eller å stenge fabrikkene. Da ga mange seg, for hviterussere flest har ikke nok oppsparte penger til å kunne forsørge seg og familien i kanskje flere måneder.

Noen hundre la ned arbeidet i de statlige TV-kanalene, men presidenten hentet inn journalister og teknisk personell fra Russland for å erstatte dem.

En president uten kompromissvilje

Aleksandr Lukasjenko er full av forakt når han omtaler opposisjonen og dens tilhengere.

Han kaller dem «banditter» og «marionetter for utenlandske interesser» som vil overta landet. Han henviser stadig vekk til de såkalte fargerevolusjonene som har vært i andre tidligere sovjetrepublikker, og understreker at noe liknende aldri kommer til å skje i Hviterussland.

I et møte med arbeidere på en fabrikk i Minsk sa presidenten at så lenge han ikke blir drept, kommer det ikke til å bli noe nytt valg på president.

Etter hvert som tiden går, kan det se ut til at opposisjonen og dens tilhengere er i ferd med å bli utmattet, mens Lukasjenko holder aggresjonen og kampviljen oppe.

Selv om opprørspolitiet ikke angrep de mange demonstrantene sist søndag, så har presidenten lovet at gatene i hovedstaden skal renskes for opposisjonen.

Opprørspolitiet vokter nå krigsminnesmerker i Minsk og er dermed tilbake i gatebildet.

Det kan dreie seg om en ny og gradvis opptrapping av maktbruken, et mindre antall demonstranter har nå blitt arrestert.

Er dialog mulig?

EU og USA har engasjert seg i arbeidet med å forsøke å få i gang en dialog mellom opposisjonen og Lukasjenko-regimet. Flere vestlige ledere har vært i kontakt med Russlands president Vladimir Putin for å få ham til å legge press på sin hviterussiske kollega.

Russerne har ikke vært fullstendig avvisende til en dialog mellom partene i Hviterussland, men samtidig blir det sagt i Moskva at utenlandsk innblanding ikke kommer til å gi resultater.

Til forskjell fra konflikten i Ukraina, er det ingen sterke antirussiske følelser i den hviterussiske befolkningen, selv ikke blant dem som støtter opposisjonen.

Men det kan komme til å bli det hvis lederne i Moskva fortsetter å gi sin fulle støtte til Lukasjenko-regimet. Derfor er det et åpent spørsmål hvor lenge russerne føler at de er tjent med å ha Lukasjenko ved makten.

En uavhengig hviterussisk kommentator sier at det er to betingelser som må være til stede for å få i gang en dialog i Hviterussland:

Det ene er at statsapparatet må slutte med sin voldsbruk og undertrykkelse av opposisjonen.

Det andre er at Lukasjenko og hans nærmeste krets må få garantier for immunitet, altså at de ikke kan stilles for retten og straffes.

«Europas Nord-Korea»

Det siste punktet vil nok være svært vanskelig å akseptere for alle dem som har opplevd blodig urettferdighet fra regimets side.

En annen uavhengig kommentator sier til NRK at hvis verken indre eller ytre press får Lukasjenko til å gå av, så kommer Hviterussland til å bli et slags «Europas Nord-Korea».

– Det er mildt sagt lite ønskelig, understreker han.