Ny rolle for Nato - igjen?

Det blir heretter større vekt på forsvar av eget territorium. Nye operasjoner utenfor kjerneområdet blir ikke utelukket, men erfaringene fra Afghanistan frister ingen til gjentakelse.

Out of area

Sist gang NATO vedtok en ny strategi i 1999, skjedde det med erfaringene fra krigen om Kosovo i friskt minne. «Out of area» var det store slagordet, altså operasjoner for fred utenfor alliansens eget territorium.

Erfaringene fra et Jugoslavia i oppløsning satt i ryggmargen: i 1995 var det Bosnia, i 1999 Kosovo. Så kom 11. september 2001, og NATOs råd vedtok straks at det var et artikkel 5-angrep.

Artikkel 5 i Atlanterhavspakten sier at «et væpnet angrep på ett av medlemmene, er et angrep på alle».

Men USA valgte å overse vedtaket og gikk til krig mot Afghanistan alene, sammen med en mindre koalisjon av villige. Først seinere ble NATO som organisasjon trukket med.

Siden gikk USA, og en ny gruppe villige, til angrep på Irak. På tross av strategien fra 1999, valgte altså USA å ikke bruke alliansen, men koalisjoner av villige som hovedmodell i tiåret som fulgte.

Kan glede seg

For NATOs nye medlemsland i øst har det vært et skuffende tiår.

Det gjelder ikke minst de baltiske landene, men også Polen, Tsjekkia og de andre tidligere Warsawapakt-statene. De ble med i NATO av samme grunn som de første medlemslandene i 1949, nemlig som en garanti mot angrep fra Russland, tidligere Sovjetunionen.

I arbeidet med den nye strategien, har Norge gjort felles sak med disse landene.

Det passer den rødgrønne regjeringens fokus på suverenitetshåndhevelse i nord. Om ikke regjeringen frykter et russisk angrep, så er det en konstant fare for at russerne «tar seg til rette», ikke minst på og rundt Svalbard.

Strategidokumentet er fortsatt strengt hemmelig, men norske myndigheter er erklært fornøyde med at nærområdene igjen er i fokus.

Rakettskjoldet igjen

For USA er det svært viktig å få NATO med på planene om et modifisert rakettskjold i Europa, og dette blir ett av hovedtemaene på toppmøtet i Lisboa.

• Les: Ny nedrustningsavtale undertegnet

Etter at president Obama forlot de opprinnelige planene, fikk forholdet til Russland en såkalt «restart» og president Dmitri Medvedev vil delta på møtet.

Russerne har sagt de kan tenke seg å samarbeide om rakettskjoldet, forutsatt at de får være med som likeverdige partnere. Det vil for eksempel si at de får en innflytelse på hvem radarer og luftforsvarsraketter skal rettes mot. Men aller først, sier russerne, må vi bli enige om hvilke trusler vi står overfor.

• Les: Medvedev åpner for å delta i USAs rakettskjold
• Les: Rakettskjoldet skaper fortsatt strid

Arbeidet med å definere truslene har pågått i NATO-Russland rådet ett års tid, og NATOs pressetalsmann sa denne uka at det er et visst håp om å få dokumentet ferdig til toppmøtet.

• Les: Russland rasende etter angivelig spionavsløring

Urokråke

For øvrig har Tyrkia stukket kjepper i hjula.

Mandag uttalte president Abdullah Gul at et rakettskjold rettet mot Iran er uakseptabelt. Det er meningen at Tyrkia skal huse en radar som en del av varslingssystemet i rakettskjoldet.

• Les: Iran klar til atomsamtaler

Men landet har regionale stormaktsambisjoner og et stadig tettere samarbeid med Iran. Så selv om det akutte problemet løses ved å ikke nevne Iran i slutterklæringens del om rakettskjoldet, så forsvinner ikke utfordringen.

Tyrkia kan komme til å bli ei urokråke i NATO-alliansen de nærmeste årene.

Problemet Afghanistan

Samarbeidet med Russland blir derimot utvidet.

Meningen er å undertegne en avtale på toppmøtet som omfatter utvidet samarbeid om narkotikabekjempelse i Afghanistan, noen titalls russiske helikoptre og økt adgang til transport av militært materiell via russisk territorium.

Afghanistan blir uansett et hovedtema. USA har lagt kraftig press på europeiske allierte for å hindre at de trekker seg raskt ut av landet.

• Les: Eide: Krigen i Afghanistan kan ikke vinnes

Den amerikanske NATO-ambassadøren var nylig i Nederland, der regjeringen har vedtatt at de siste styrkene skal ut til våren. Statsministeren skal ha blitt presset til å love at de skal vurdere trening av afghansk politi.

Selv har president Obama varslet start på tilbaketrekkingen neste juli, men skal nå være i tvil om han skal holde fast på tidspunktet. Uansett, alle snakker nå om «exit».

• Les: – 2011 blir et endringens år for Norge i Afghanistan

For å sukre pillen overfor afghanerne, vil toppmøtet vedta en erklæring om fortsatt samarbeid også etter den varslede sluttdatoen i 2014.

Alt dette skjer tilsynelatende temmelig uavhengig av hva som skjer på bakken. USAs presidentvalg i 2012 og hjemlig europeisk opinion er viktigere.

Cyber-NATO

Forsvar mot cyber-angrep vil bli tatt inn som en helt ny oppgave i NATOs strategi.

Men skal et angrep fra for eksempel Kina på ett land kunne utløse militært svar fra alle, slik Atlanterhavspakten beskriver i artikkel 5?

Det strides man om, og først når dokumentet er vedtatt om en uke får vi svaret.

Så gjenstår da det store, underliggende spørsmålet: er rakettskjold, større vekt på nærområder, Russlands-samarbeid og cyber-forsvar nok til at USA opprettholder så mye interesse for NATO at alliansen holder seg ikke bare så vidt i live, men forblir det viktigste sikkerhetspolitiske instrumentet for medlemmene?

Klarer NATO å tilpasse seg en verden uten en klar fiende som samler, der medlemslandenes ressurser til å drive fredsoperasjoner samtidig er svært begrensede?

Det siste tiåret har vist at USA i praksis foretrekker koalisjoner av villige i stedet for å la NATO som allianse ta styringen.

Toppmøtet i Lisboa og den nye strategien gir trolig få svar, men flere spørsmål.