NRK Meny
Normal

Europas nye overklasse

Nordmenn vil ha sol og varme, koste hva det koste vil, skriver Per Olav Reinton i P2-kommentaren.

Ferie i solen
Foto: Lier, Gunnar / SCANPIX

Kommentar: Per Olav Reinton
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Pris og penger betyr ikke lenger noe for nordmenn på ferie. I løpet av sommeren har nordmenn plassert seg i luksussegmentet i Europa.

Salget av femstjerners hotellrom er nesten fordoblet i løpet av året, forteller Apollo reiser. Star Tour opplyser at det er nordmenn som bestiller mest luksus i konsernet. Det skal være femstjerners, det skal være dyre biler, det skal være spa og design.

Mens nordmenn før søkte etter billige reisemål, er det nå luksus som er etterspurt, også i Frankrike, Hellas og Spania, forteller Aftenposten.

Møtesteder

Jeg hatt anledning til å tråkle meg gjennom Provence i Sør-Frankrike noen ganger. Det var dit det britiske aristokrati flyktet fra sosialismen på 1900-tallet, og hvor den europeiske overklassen lekte seg, først i Nice, siden i Cannes, Antibes og St. Tropez.

I forrige uke satt jeg på den lille Clemenceau-plassen i gamlebyen i Antibes, ved en tørrlagt fontene på grunn av vannmangelen i Sør-Frankrike i sommer, og der dukker det opp den ene bekjente etter den andre. Folk jeg ikke har sett på årevis hilser som gamle kjente. Dette er møtestedet.

I de trange gatene står det norske navn på ringeklokkene. Folk kjøper leiligheter og hus i Provence, hvor prisene er uoverkommelige for de fleste andre dødelige.

I luksussegmentet

Ved en eksklusiv lunsj på en av restaurantene til Alain Ducasse i Haut-Provence, med egen landingsplass for helikopter, ledet av kokken som har Michelin-stjerner fra Monaco, Paris, London og New York, der triller det inn nordmenn. På en annen restaurant med høyt prisnivå, i samme lille provencalske landsby, runger bergensdialekten i spisesalen.

På luksusstedene er det nå mulig å bli underholdt av det norske språk i mange variasjoner, ofte ganske høylydt. Det er ikke så mange av oss. Det er 38 millioner turister i Provence i året, men norsken forsvinner ikke. I luksussegmentet er nordmenn veldig synlige.

Saint-Remy-de-Provence

Saint-Remy-de-Provence.

Foto: PATRICK VALASSERIS / AFP

I Dubrovnik, hvor det kommer inn to til tre luksuscruisere fulle av turister hver dag, kan du få restaurantenes menyer på norsk. Kjøper du en is på gata, kan iskremselgeren snakke norsk - selv om han aldri har vært i nærheten av Norge.

På Algarve-kysten i Portugal er det femstjernes hoteller som selger mest her til lands, og i Spania er det hele luksusstrøk som domineres av norske eiere. Sier du at du er norsk i turiststrøk i Europa i dag, blir du tilbudt luksusvarianten, for både franskmenn, grekere, italienere og spanjoler vet nå at penger ikke betyr noe for nordmenn på ferie.

Nordmenn evner mer

Alt dette er vel og bra. Det er bra at nordmenn bruker pengene sine utenlands, så minsker vi presset på en overopphetet norsk økonomi, hvor størrelsen på vårt private forbruk er et samfunnsproblem.

Skattelistene ble lagt ut nå fredag, og de viser at vi betalte tretten milliarder kroner mer i skatt nå enn i fjor. Likevel er lavere skatter i dag ikke noen politisk sak slik det var for noen år siden. Kanskje burde det bli det igjen, for det offentlige rom her til lands, virker uvanlig stusselige i forhold til mye av det vi finner på stedene vi reiser til og liker å være i. Det norske folk evner å betale mye mer skatt. Vi evner å betale mye mer for strømmen, og flere kroner mer for literen for bensin. Det er nå en annen sak.

Møter ikke mennesker

Men det som overrasker meg mest, er at vi ikke er mer interessert i landet vi er gjester i. Mange kan bare kan bestille øl der de er, og er stolte av det. Ofte er det de samme som krever at innvandrere til Norge skal lære seg norsk språk og skikk og bruk. Det er nå en annen sak. Men denne manglende interessen for andre land og folk, får meg - i ettertenksomme stunder - til å tenke på sånne slyngpanter som dekker trærne med sine skjønne blader på andre røtters bekostning, også kalt parasitter.

Da jeg begynte som journalist, hadde den avisa jeg jobbet i - Drammens Tidende og Buskeruds Blad - utenriksstoff på førstesida hver dag. Det er en del år siden. Jeg skal gjerne innrømme det. Siden er det blitt mindre utenriks i alle norske medier, Det gjelder også avisenes nye nettsider. Der hvor det er utenriks, er det nesten alltid kjendisstoff. Andre lands folk er sjelden kilder. Andre land og folk blir riktignok omtalt, men da med et rent norsk blikk. Og i større grad enn noensinne: med den norske forbrukerens blikk.

Nordmenns forhold til utenverdenen er uforpliktende.

Vi vil ha sol og varme. De vil ha penga våre. Jeg er sikker på at det er vi med penga som kommer til å tape på det.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt