SE OGSÅ: |
ALT OM: |
Silvio Berlusconi og venstresidens Romano Prodi er de største konkurrentene når italienerne går til valg 9. og 10. april 2006.
Her følger en oversikt over de to koalisjonene og deres viktigste partier.
Oliventre-alliansen
Sentrum-venstre-koalisjonen består i hovedsak av partiene Democratici di Sinistra (sosial-demokratene), Margherita og Rifondazione Comunista (kommunist-partiet).
Romano Prodi
Sentrum-venstre-koalisjonens statsministerkandidat, Romani Prodi, er en 66 år gammel økonomi-professor som ikke har et eget parti, men anses som venstresidens største håp for å slå dagens karismatiske statsminister, Silvio Berlusconi. Kanskje ikke så rart; Prodi er den eneste som har slått Berlusconi i slaget om stemmene. Det skjedde ved valget i 1996. Han satt da som statsminister i litt over to år, før hans allierte, Kommunistpartiet, trakk seg. Men Prodi kom sterkt tilbake. I 1999-2004, i perioden euroen ble innført og EU ble utvidet fra 15 til 25 medlemmer, satt han som president for EU-kommisjonen.
Piero Fassino
Leder av Democratici di Sinistra. Fassino er tidligere justisminister og handelsminister og har kommet seg tilbake på den politiske arena etter at han i fjor var innblandet i en bankskandale.
Francesco Rutelli
Leder av Margherita. Med utseendet på sin side, gode TV-manerer og ikke minst som suksessfull ordfører i Roma, var Rutelli lenge venstre-sidens sterke kort. Det vil si inntil 2001, da han tapte valget mot Berlusconi. Hans Margherita-parti, ansett som nært knyttet til den katolske kirke, fikk 14,5 prosent av stemmene i 2001. Det har siden tapt terreng, velgere har særlig gått over til sosial-demokratene, og de siste målingene viser en oppslutning på rundt ti prosent.
Til tross for sammenfallende politisk ståsted, er det ikke et kjært forhold mellom Rutelli og statsminister-kandidaten Prodi. Prodi har omtalt Margherita-lederen som en ”pretty boy”.
Fausto Bertinotti
Fausto Bertinotti brøt tidligere sammarbeidet med Prodi, men er nå tilbake som en lojal partner.(Foto: AFP, Giulio Napolitano)
Leder av Rifondazione Comunista. Bertinotti var den som forlot samarbeidet med Prodi etter valgseieren i 1996 og forårsaket dermed hans avgang i 1998. Allikevel prøver han igjen, og lover nå å være en lojal partner for sentrum-venstre-koalisjonen.
Bertinotti, ofte kalt ”cashmere kommunist” på grunn av sin finere smak i klesveien, forsvarer hans partis bruk av hammer og sigd i partilogoen som en del av den italienske historiearven.
Meningsmålinger viser at kommunist-partiet kan få opptil syv prosents oppslutning ved valget 9. og 10. april.
Frihetens hus
Sentrum-høyre-koalisjonen, Frihetens hus, består i hovedsak av partiene Forza Italia (Heia Italia (!), Alleanza Nazionale, Centro Cristiano Democratico (kristelig-demokratene) og Lega Nord.
Silvio Berlusconi
Leder av partiet Forza Italia og sentrum-høyre-koalisjonens statsministerkandidat. Den sittende statsministeren, en av Italias rikeste menn, er en 69 år gammel finansfyrste, som i løpet av valgkampen har sammenlignet seg med både Napoleon og Kristus. I løpet av sine totalt 12 år på den politiske arena i Italia har han rukket å hisse på seg en rekke personer etter det man mildt sagt må kunne kalle ikke politisk korrekte uttalelser. Han hevdet for eksempel i fjor at hans mannlige sjarm gjorde at Finlands president Tarja Halonen ga opp det finske kravet om å være vertskap for det nye European Food Safety Authority: ”Jeg måtte bruke alle mine playboy-taktikker,” hevdet Berlusconi til kraftige protester fra finsk hold. I juli 2003 gikk han på sin første dag i Europaparlamentet til verbalt angrep på tyske Martin Schulz: ”Herr Schulz, jeg vet at det er en mann i Italia som for tiden lager en film om de nazistiske konsentrasjonsleirene. Jeg vil gjerne foreslå deg til rollen som ”capo” (sjef), du ville være perfekt!” Og i 2002 oppmuntret han Fiat-arbeidere som hadde mistet jobben til å finne seg noe å gjøre, om enn gjennom lyssky affærer: ” De ivrigste kan helt sikkert finne seg en annen jobb, kanskje uoffisielt.”
Berlusconi gjorde sin entre i italiensk politikk i januar 1994 med slagordet ”du kan bli rik som meg”. Og at han er rik er i alle fall ikke en underdrivelse. Rik og mektig. Han er eier av et enormt imperium:
- Mediaset: Berlusconis familie eier 38 prosent av Italias ledende private TV-selskap, med tre TV-kanaler. Det hadde en inntekt på 3,7 milliarder kroner i 2005.
- Mondadori: Berlusconi eier mer enn halvparten av Italias ledende forlag. Mondadori gir ut bøker og faste 44 magasiner. I 2005 var inntekten på 1,7 milliarder kroner.
- Medusa: Dagens statsminister eier hele Italias ledende filmproduksjonsselskap. Det produserer filmer av noen av Italias mest kjente regissører og distribuerer dessuten Oscar-vinner Roberto Benignis filmer.
- AC Milan: Også i sportsverdenen har han eierskap, som eneeier av fotballklubben AC Milan.
- Fininvest: Berlusconis holding-selskap kontrollerer store deler av det italienske markedet i tillegg til Milanos teater Teatro Manzoni.
- Aviser: Paolo Berlusconi, Silvios bror, er utgiver av dagsavisen Il Giornale og statsministerkona, Veronica Lario, er deleier av magasinet Il Foglio.
Statsminister Berlusconi har en enorm kontroll og er blitt sterkt kritisert for sine mange eierinteresser på bakgrunn av konflikten mellom politiske interesser og hans egne interesser i næringslivet. Han har vært siktet i en rekke korrupsjonssaker, men er aldri dømt.
Gianfranco Fini
Meningsmålinger viser at Gianfranco Fini er den mest populære lederen på høyresiden.(Foto: AP, Paco Serinelli)
Leder av Alleanza Nazionale. Fini har vært visestatsminister i de siste fem årene og ble utenriksminister i 2004. Meningsmålinger peker på Fini som den mest populære lederen på høyresiden. Hans posisjon var på langt nær like sterk i 1994 da han kalte Italias tidligere diktator Benito Mussolini for den største politikeren i det 20. århundre. Siden den gang har han ikke bare trukket tilbake Mussolini-kommentaren, men har endret partiet sitt, som før var en nyfascistisk gruppe, til et konservativt parti.
Pierferdinando Casini
Leder av Centro Cristiano Democratico (det kristeligdemokratiske partiet)
Casini har holdt seg noe mer unna den politiske kampen enn flere andre partiledere på grunn av sin rolle som president for Deputertkammeret, en rolle som har styrket hans posisjon. I romersk-katolske Italia har han spilt kortene sine ved å forsvare kristne verdier, men uten å fremstå som en korsfarer.
Umberto Bossi
Leder av Lega Nord (Nord-ligaen). Etter hjerteproblemer i mars 2004, og etter en nylig pacemaker-operasjon, har Bossi trukket seg noe tilbake fra den politiske frontlinjen. Lega Nord er et liberalistisk parti, og det minste partiet i regjeringskoalisjonen ledet av statsminister Silvio Berlusconi. Partiet har velgergrunnlaget sitt i Nord-Italia. En av de viktigste sakene for partiet har vært å få til økt selvstyre for regionene i Italia. Det er de rike regionene i Nord-Italia partiet er opptatt av. På meningsmålingene foran årets valg har Bossi og Lega Nord er oppslutning på fire-seks prosent.