Hopp til innhold

Belgierne gir gode motorveier skylden for endeløse køer

Mens nordmenn mener dårlige veier er årsaken til kø, skylder belgiere på gode motorveier. Motorveiene inn til Brussel er både mange og brede, men i knapt noen andre europeiske byer er køene lengre.

Belgierne gir gode motorveier skylden for endeløse køer.

SE VIDEO:– Trafikken har virkelig blitt et problem, sier Jan De Brabanter, midt i en av Brussels endeløse køer.

Åse Marit Befring i Belgia

Når Jan de Brabanter skal til jobb vet han aldri hvor lang tid det vil ta.

Men han vet at han ikke får bruk for alle hestekreftene under panseret på den blankpolerte Audi'en.

– De siste ti årene har bilkø blitt et virkelig stort problem, sier han.

I den perioden har Brussel hatt en enorm befolkningsvekst fra 1 million til 1,2 millioner innbyggere. Det skyldes ikke minst at EU er utvidet med 13 land, og dermed fått enda flere bedrifter, lobbyister og diplomater til å flytte til EUs hovedstad.

– Folk bruker bilen fordi de ikke har noe valg. Det offentlige transporttilbudet er elendig.

Jan De Brabanter, general sekretær i Brussels handelsorganisasjon

Jan De Brabanter – og mange med ham – er lei av å sitte i...

Foto: Åse Marit Befring / NRK
Kø i Brussel

...køer ut og inn av byen...

Foto: Åse Marit Befring / NRK
Brigitte Grouwels, transportminister, Brussel regionsregjering

...det forsøker Brussels transportminister Brigitte Grouwels å gjøre noe med.

Foto: Åse Marit Befring / NRK

– For meg tar det to timer med tog og trikk fordi det går for sakte og ikke korresponderer med hverandre. Da er det ikke noe alternativ til bilen, mener Brabanter.

Uten kø bruker han 20 minutter i bil hjemmefra til jobb.

Belgierne elsker bilen

To tredeler av alle som jobber i Brussel kjører til og fra jobb, viser en kartlegging av mobilitet i Belgia (BELDAM).

Ingen bruker mer tid en dem i kø sammenlignet med andre europeiske byer av tilsvarende størrelse.

83 timer i gjennomsnitt i året snegler Brussel-beboerne seg av gårde til og fra jobben. I Barcelona og Wien bruker de til sammenligning 28 timer i kø i året, mens i Hamburg og Milano sitter folk rundt 50 timer i kø hvert år i gjennomsnitt.

– Man sier om belgiere at de her født med en murstein i magen. De vil gjerne eie sitt eget hus. Jeg tror også de har en bil der, sier Brussels transportminister Brigitte Grouwels.

– Folk elsker bilen sin. Den er en del av dem og for mange er det utenkelig å la den stå, sier hun.

Regionsregjeringen i Brussel har planer om å redusere biltrafikken med 20 prosent innen 2018, og har allerede mangedoblet budsjettene for å bygge sykkelveier.

Planen er å doble kapasiteten på metroen innen 2020, lage flere kollektivfelt og øke frekvensen på både buss og bane. Men de møter mye motstand og det går tregt gjennom i Brussels enorme byråkrati.

– Det blir voldsomme diskusjoner hver gang vi tar parkeringsplasser for å lage kollektive løsninger. «Bilen blir parkert på sidelinja», er folks holdning, men heldigvis endres mentaliteten sakte, men sikkert. Spesielt de unge ser ut til å ha en annen holdning, sier Brigitte Grouwels.

Milevis med motorveier

Motorveiene inn og rundt Brussel er både mange og brede. Fra 1950- og 60-tallet vokste en stor bilindustri frem i Belgia. Politikerne investerte i veier og la til rette for at folk kunne kjøpe bil.

De stimulere bilmarkedet blant annet ved å gjøre det skattemessig gunstig for bedrifter å gi firmabiler til sine ansatte. Partiet De Grønne har lenge forsøkt å få ordningen fjernet:

– Hvis du har en bil til disposisjon så å si gratis så kjører du – selv om du egentlig ikke har brukt for den, sier Annemie Maes fra De Grønne.

– Det er en enkel måte for selskapet å gi arbeidstakeren økt lønn. Det dumme er at de som sier de ikke vil ha bil ikke får noe annet i stedet. Dermed så tar de imot likevel.

– Selv fagorganisasjonene er imot å fjerne ordningen, fordi de ser på det som en opparbeidet rettighet, sier hun.

I dag kjører en million firmabiler på veiene i Brussel hver dag.

Folk i Belgia elsker bilen sin.

Brussels transportminister Brigitte Grouwels

Saktegående togplaner

Så mens befolkningen vokser – det er anslått at den vil øke med ytterligere 20 prosent innen 2030 – så sliter Brussels politikere med å snu et tankesett og en økonomi som har hatt bilen i sentrum.

Selv ikke planer om bedre lokaltog er på plass.

– Vi har ønsket lokaltog som i RER-toget i Paris, men de nasjonale statsbanene ønsker ikke saktegående tog på sine linjer. De har likevel kjøpt noen nye togsett nå. Men dette tar tid, sier transportministeren i Brussel, Brigitte Grouwels.

Det er 25 år siden planene først ble lansert.-

– Det er avgjørende å få til en løsning her, for det er fortsatt slik at de som bor i forstedene bruker lengre tid på offentlig transport enn i bil selv om det er stillestående køer, sier hun.

Koster mange arbeidstimer

Køkjøringen har også en annen konsekvens.

Køsliteren Jan De Brabanter er generalsekretær i Brussels handelsorganisasjon, Beci. De har regnet på hva tapt tid koster.

– Hvert år forsvinner 2 millioner arbeidstimer bort i kø og samfunnet taper 511 millioner euro, sier han.

– Det som bekymrer oss, er at da vi spurte våre medlemmer, som utgjør flere tusen bedrifter og entreprenører, i hvilken grad trafikken utgjør et problem, svarte 70 prosent av dem at kan avgjøre om de blir i byen eller flytter ut. For fem år siden svarte bare 20 prosent det samme, sier Jan De Brabanter.

SISTE NYTT

Siste nytt