Sjølv om det regjerande partiet ifølge valdalgsmålinga kjem ut med flest stemmer, vitnar tala om eit splitta parlament, og ei moglegheit for at eit høgreekstremt parti får innpass i nasjonalforsamlinga for første gong.
Valdagsmålinga, basert på 70 prosent av stemmene, viser at så mange som åtte parti, inkludert det høgreradikale ELAM-partiet, kan kome til å dele dei 56 seta i parlamentet på den greske sida av øya.
Trass i stemmeplikt var valdeltakinga rekordlåg ved dagens val på Kypros, ei øy der innbyggarane er desillusjonerte etter år med økonomisk krise. Rundt 67 prosent av dei 543.000 registrerte veljarane stemte.
Viktig test for presidenten
Sjølv om presidenten blir valt separat, blir valet sett på som ei popularitetsmåling for president Nikos Anastasiades, og ein kritisk test for fredsforhandlingane på øya som har vore delt sidan 1974. Då starta det som blir omtala som Europas eldste frosne konflikt. Tyrkiske styrker invaderte den nordlege delen av øya etter eit Aten-støtta kupp som forsøkte å foreine Kypros med Hellas.
Det var Anastasiades si høgreregjering som forhandla fram ei hjelpepakke frå EU og Det internasjonale pengefondet i 2013 då landet var på randa av konkurs. Ei rekke korrupsjonsskandalar har spreidd sinne og frustrasjon blant innbyggarane på øya.
Landet blei økonomisk friskmeldt i mars, og økonomien er venta å vekse med 2,2 prosentpoeng i år, skriv Washington Post. Dei kan med det skryte av den høgste vekstraten blant landa i eurosona.
– Dette er ein viktig test for regjeringa etter den økonomiske krisa. I løpet av dei siste månadene har det vore uro for at samtalane har avtatt. Dette valet er avgjerande for forhandlingane og moglegheitene for ei løysing, seier James Ker-Lindsay frå London School of Economics til The Guardian.
Ker-Lindsay seier at om presidenten sitt parti gjer det bra, er han i ein mykje sterkare posisjon i fredsforhandlingane.
Håp om gjenforeining innan året er omme
Etter fleire mislukka forsøk blei fredsforhandlingane gjenopptekne i fjor, i regi av FN, med tidlegare norsk utanriksminister Espen Barth Eide i spissen. Anastasiades og hans tyrkisk-kypriotiske motpart Mustafa Akinci har uttrykt håp om å nå ei løysing innan året er omme.
Det er likevel fleire betente saker som står att før ei eventuell gjenforeining, både når det gjeld maktfordeling mellom det gresk-kypriotiske fleirtalet og det tyrkisk-kypriotiske mindretalet, eigedomsrettar og tilbaketrekking av tyrkiske troppar i nord.
Situasjonen på Kypros har også vore ein av kjeppane i hjula for tyrkisk EU-medlemskap. Medan den greske delen av øya er medlem av unionen, er den tyrkiske delen som omtalar seg sjølv som "Republikken Nord-Kypros" berre anerkjent av Tyrkia.