Klimatoppmøtet: Ekspertene skuffet over det de rikeste landene la på bordet

Da 300.000 klimademonstranter tok til gatene i New York forrige fredag, fikk mange følelsen av at hele verden var i bevegelse – for klimaet.

Men utfallet av klimatoppmøtet tyder på at klimaaktivistene og topp-politikerne lever i to forskjellige verdener, ifølge eksperter.

De peker på at det er lite som lever opp til forventningene fra Greta Thunbergs tale til FN, og viser til få nye og konkrete klimaplaner, eller mål om å fase ut fossil energi.

Bare noen få, små øystater, utviklingsland og privat næringsliv presenterte målsettinger som tar vitenskapen på alvor, mener kommentatorer som observerte toppmøtet.

– Skikkelig nedtur

– Dårlige taler, lavt energinivå og lave ambisjoner. Dette var en skikkelig nedtur, oppsummerer ekspertene i European Climate Foundation i en uttalelse.

Nye penger inn i Det grønne klimafondet var det mest håndgripelige tegnet på bevegelse mot en grønnere verden, ifølge ECF.

Fondet gir penger til utviklingsland, slik at de både kan tilpasse seg klimaendringene, men også omstille seg mot en utslippsfri fremtid. Klimafondet ble lovet til sammen 13,5 milliarder kroner.

Marius Holm, daglig leder i den uavhengige miljøstiftelsen Zero, mener det var mye gammelt nytt som ble lagt frem i New York.

– Det er mye annet som går bra i verden, men ingenting av det ble lagt fram for første gang møtet i New York. Ingenting av det som fram har brakt verden særlig mye lenger, konkluderer Holm.

• Ytring: Vi skremmer ikke bort klimakrisen

– Museskritt i riktig retning

Sofie Nordvik er ungdomsdelegat til FNs klimaforhandlinger og har fulgt klimatoppmøtene siden Parisavtalen ble laget i 2015.

Nordvik kaller møtet i New York «noen museskritt i riktig retning».

– Her er det mange verdensledere, som jeg tror begynner å bli skikkelig redde, og føler seg truet av ungdomsbevegelsen. Det har jeg aldri opplevd i FN før, ikke så sterkt som nå. Og presset de føler nå, vil bare øke i tiden som kommer, sier Nordvik.

Hun oppsummerer med at hun er litt skuffet, men likevel forsiktig optimist, etter toppmøtet.

– Vi får satse på at 2020 blir et vendepunkt. Det er også da landene er forpliktet i Parisavtalen til å komme med skjerpede klimamål og planer.

• Les også: Mental Helse Ungdom advarer mot klimaangst: Vi må ikke bruke barn som virkemiddel

– Gikk glipp av gylden anledning

Statsminister Erna Solberg fikk applaus i sin tale til FN mandag, da hun annonserte at Norge dobler støtten til klimafondet.

Men for nordmenn var dette gammelt nytt, da regjeringen lovet doblingen allerede for fire år siden.

Det holder ikke, mener Holm i Zero.

Han mener Norge burde tatt med seg konkrete forslag til hvordan kull skal erstattes av fornybar energi i vekstøkonomier til New York.

– Vi må praktisk talt erstatte all bruk av kull innen 2030 for å nå klimamålene. Det burde Norge prøve å bidra til store økonomier i vekst i Afrika og Asia. Land som Vietnam, Indonesia og India må hoppe over kull, og ikke følge Kinas vei til velstand, sier Holm.

Holm mener Norge burde ha støttet initiativer fra andre land, som Storbritannia, på dette feltet. Eller aller helst, lansert sitt eget:

– Regjeringen har jobbet med dette i flere år, men det har ikke kommet noe konkret. Dette var en gylden anledning som gikk fra oss.

Stresstester finanssektoren

Til tross for kritikken, peker likevel ekspertene på enkelte pengestrømmer – i tillegg til Det grønne klimafondet – som det er verdt å merke seg.

Storbritannia annonserte en dobling av sin internasjonale klimafinansiering, og meldte at Bank of England skal begynne å klima-stressteste sin egen finanssektor.

Det betyr at britiske investorer må begynne å vurdere hvor lurt det er med sine investeringer i lys av hva som må til for at temperaturen i verden ikke skal øke med mer enn 1,5 grader.

Et annet høydepunkt innen finanssektoren er at 130 banker, som representerer 30 prosent av banknæringen i verden, har forpliktet seg til en liste med prinsipper for bærekraftig banknæring.

Prinsippene innebærer blant annet at bankene skal tilpasse sine forretningsstrategier slik at de er i samsvar med Parisavtalen.

Fem norske banker, Nordea, Fana Sparebank, DNB, Sparebank 1 SR-Bank, Sparebank 1 SMN, Sparebank 1 Østlandet og KLP Banken, har skrevet under på avtalen.