Hun ble møtt med opprør av Amnesty International, Advokatforeningen og biskop Gunnar Stålsett. Nå trekker Solberg seg litt tilbake. Var dette da bare et populistisk utspill ?
Erna Solberg er en veldig bevisst politiker, hun er prinsipiell og har god oversikt over feltet hun nå er ansvarlig statsråd for.
Derfor var også lovforslaget som ble lansert i NRK i forrige uke oppsiktsvekkende. Det bryter med rettsikkerhetsprinsippet om at man er uskyldig inntil det motstatte er bevist. Slik ville vi få en lov for nordmenn og en annen, med mindre rettsbeskyttelse, for utlendninger.
Det er grunn til å lure på hva som skjedde i denne saken, når Erna Solberg snur noen få dager senere.
Hva ville hun gjort hvis ikke biskop Gunnar Stålsett gikk så hardt ut i Dagsrevyen? Ønsket Høyre-statsråden bare teste ut hva som er politisk mulig - i populistisk jakt på velgere? Eller er forklaringen ivrige rådgivere eller slett arbeide i departementet?
Isåfall er jo ikke det særlig bra. Uansett hva forklaringen egentlig er, har statsråden sendt ut et sterkt signal og passert noen nye grenser. Det blir stående.
Arbeiderpartiets utfordring
Det har skjedd et radikalt klimaskifte i innvandringsdebatten - etter terroranslaget 11. september i fjor, høyrepopulistiske strømninger i Europa og valget her hjemme.
Grenseoverskridende kriminalitet og terrorisme skremmer og krever at statene beskytter seg, gjennom skjerpet sikkerhet og anti-terrorlover. Men det er også frykten for
Fremskrittspartiets massive oppslutning som rir de andre partiene.
Arbeiderpartiet sliter åpenbart med å finne en linje som stemmer med den nye virkeligheten, uten å bryte med sosialdemokratiets verdigrunnlag.
Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talskvinne Signe Øye er vel det tydeligste symbolet på dette, sist med utspillet under Norway Cup i sommer der hun hevdet at foreldre fra fattige land nærmeste spekulerte i å få ungene og hele familien over til Norge.
Hun snakker som en Fremskrittsparti-politiker, mener Fremskrittspartiets Per Sandberg, og det er vel bare greit hvis Arbeiderpartiet vil det.
Det er lett å se at innvandringspolitikken kan bli en stor konflikt innad i Arbeiderpartiet hvis ikke Jens Stoltenberg markerer sterkere hva slags linje partiet skal stå for.
Befriende åpenhet
Engasjementet vi ser nå er på mange måter befriende. Det er livsfarlig å fortrenge konflikter. De politiske elitene i Norge og andre europeiske land har forsømt seg.
Innvandringsmotstanden har vært undertrykket, konflikter i minoritetsmiljøene fortrengt. Folks reaksjoner er ikke blitt tatt på alvor.
Det har Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet sagt lenge, med rette. Slik sett har også Erna Solberg rett i at den norske debatten er mer åpen enn i Sverige, som fortsatt preges av politiske korrekthet.
Men utfordringen for alle blir å takle kampen mot terror, kriminalitet og islamsk fundamentalisme samtidig som grunnleggende humanitære verdier og menneskerettighetsidealer forsvares.