Klima­endringene kan ha vært dråpen som fikk Libya til å renne over

– Flommen i Libya er en katastrofe der klima og kapasitet har kollidert, sier FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths.

– Med bedre koordinering kunne de sendt ut varsler og nødetater og dermed evakuert folket. De fleste dødsfallene kunne blitt unngått, sier Petteri Taalas, lederen for Verdens meteorologiorganisasjon.

Med 11.000 mennesker så langt bekreftet døde, er flommen i Libya den dødeligste ekstremværhendelsen i verden i 2023.

I byen Derna er opp mot en femtedel av befolkningen fryktet døde.

Men været er ikke den eneste grunnen til at flommen i Libya ble så dødelig.

To demninger som ikke hadde blitt vedlikeholdt siden 2003 brast etter regnværet, og bekrefter advarsler vi før har hørt:

– Klimaendringer, underutvikling og ulikhet forverrer hverandre.

FNs klimapanel advarte om dette blant annet i sin rapport fra 2022.

Det er i landene der økonomien, infrastrukturen og styringen er dårligst, at klimaendringene merkes som verst.

Klimaendringer og stormen Daniel

Det tar tid å undersøke om uværet ville oppstått eller blitt like intenst uten klimaendringene.

Men allerede tror flere forskere at det er tilfellet.

– Det har ennå ikke blitt gjort en formell studie for å koble klimaendringene med stormen Daniel. Men det er tydelig at temperaturene på havoverflaten har vært langt over snittet gjennom sommeren, sier klimaforsker Karsten Haustein ved universitetet i Leipzig til The Guardian.

En kraftig hetebølge har tynget Middelhavet denne sommeren. Den ble langt verre enn forventet på grunn av klimaendringene, har forskere slått fast tidligere.

Haustein sier den samme hetebølgen er grunnen til at store regnbyger samlet seg til stormen Daniel.

Libya er ifølge tankesmien Carnegie det landet i verden der klimaendringene fører til raskest temperaturøkning. Allerede innen 2050 er det ventet en økning på to grader.

– Det varmere været driver regnbygene frem, og gjør stormene mer intense, utdyper Haustein.

Det samme konkluderer Bill Hare, leder i analyseselskapet Climate Analytics.

– Dette ville ikke skjedd uten det ekstreme regnværet som skyldes global oppvarming, sier han til nyhetsbyrået AP.

I snitt faller det 330 millimeter regn i året i Derna. September pleier å være en tørr måned, med 5 millimeter nedbør i snitt.

Under stormen Daniel falt det opp mot 400 millimeter over regionen på ett døgn.

Tvinnereim: – Henger sammen med de store klimaendringene

Norges utviklingsminister kunne i går kunngjøre at Norge gir 25 millioner kroner til det pågående redningsarbeidet. Hun er ikke i tvil om hva som blir viktig i tiden fremover.

– Dette henger sammen med de store klimaendringene. På sikt må vi sammen hjelpe til med å bygge klimatilpasning og forebygge klimakriser i de sårbare landene, sier Anne Beathe Tvinnereim (Sp) til NRK.

– Klimaendringene gjør allerede skade i slike sårbare land. Vi vet at de ikke har beredskapen eller infrastrukturen til å motstå slike sjokk, sier Tvinnereim.

Livskilden som ødela

Konsekvensene er verst i middelhavsbyen Derna. Der kan opp mot 20.000 personer ha mistet livet, sier ordfører Abdulmenam Al-Ghaiti.

Mens regnet høljet ned, slo sju meter høye bølger inn over land.

Infrastrukturen skrantet allerede før vannmassene kom. Borgerkrigen, som har herjet siden 2011, har satt sitt preg på landet.

Daniel var dråpen som fikk begeret til å renne over.

To demninger kollapset av vekten av vannet. De hadde ikke blitt vedlikeholdt siden 2003. Elven Wadi Derna, som i årevis lå tøylet av betongmassene, kunne nå flomme uhemmet ned gjennom fjelldalen.

Nedenfor de nesten tusen meter høye fjellene ligger byen Derna. På en stripe av sletter og strender finner man ett av de få dyrkbare stedene i Libya. Området har vært befolket siden antikken.

Men vannet som til vanlig gjør byen beboelig, ble denne mandagen 11. september en dommedagskraft.

30 millioner kubikkmeter vann raserte den tette bebyggelsen som lå langs elven.

Boligblokker ble smadret mens familiene i dem sov.

Store sårbarheter

– Det er kropper overalt. Inni husene, i gatene og på sjøen. Hvor enn du går er det døde menn, kvinner og barn, fortalte Emad al-Falah til nyhetsbyrået AP.

Redningsarbeidet er en kamp i motbakke.

Kun tre veier fører inn til Derna, og de er alle delvis oversvømmet eller ødelagt. I tillegg er mobilnettet dårlig.

Libya har også andre klimarelaterte utfordringer i horisonten.

Tankesmien Carnegie advarer om akutt risiko for mangel på drikkevann.

Under diktator Muammar Ghaddafis styre ble det bygget brønner ned i underjordiske ferskvannskilder, som siden har blitt tømt for å bidra til libysk landbruk. Det vannet som ligger igjen fordamper raskere.

Carnegie advarer også mot at Libyas økonomi, som i all hovedsak er basert på oljeeksport, kan være svært utsatt dersom oljeprisen faller.

Den lite effektive oljeutvinningen bidrar også til at Libya har blant de høyeste klimagassutslippene i verden per innbygger.

Landets oljeinntekter har bidratt til en oppblåst offentlig sektor, som sysselsetter rundt 85 prosent av arbeidsstyrken i Libya. Kun 4 prosent av arbeidstakerne i landet med 7 millioner innbyggere arbeider i privat sektor, ifølge det amerikanske utenriksdepartementet.