CO2-gigantene USA og Kina er tilsynelatende urokkelige i sin motstand mot forpliktende utslippskutt.
I to uker skal utsendinger fra rundt 190 land legge fundamentet for forhandlinger om en ny internasjonal klimaavtale, som skal avløse Kyotoavtalen. Målsettingen er å komme i mål til klimakonferansen i København i 2009, slik at avtalen kan tre i kraft før Kyotoavtalen utløper i 2012.
Mye politisk prestisje er investert i å sikre et best mulig resultat fra Bali. Årets rapporter fra FNs klimapanel har fjernet all tvil om alvoret i utfordringen, og klimaendringer har vært tema på en rekke toppmøter, både i FN og G8.
Nobels fredspris til FNs klimapanel og Al Gore har også bidratt til å øke presset på forhandlerne som møtes på Bali.
Forhandlingsmandat
Bali-konferansen skal vedta et forhandlingsmandat, det vil si en timeplan for forhandlingene, og et rammeverk for hva det skal forhandles om. Det høres ikke voldsomt ut. Men det ligger mye konfliktstoff i å definere hva det skal forhandles om, hvordan og innen hvilke tidsfrister.
Særlig fordi disse forhandlingene ikke dreier seg om et isolert miljøproblem, men vil få konsekvenser for energibruk, økonomi, handel, produksjon og ressurser.
Overtale u-land
Skal den nye avtalen klare å forebygge farlige, menneskeskapte klimaendringer, må den ifølge klimaforskerne sikre en utflating av de globale utslippene innen 2015 og en reduksjon på 50 til 80 prosent innen 2050.
Om det skal være mulig må Kina, India, Brasil og andre store utviklingsland overtales til å ta en del av byrden med å løse et problem som er skapt av den rike verdens overforbruk av energi.
Samtidig må USA gi opp sin innbitte motstand mot forpliktende utslippskutt, og den rike verden må demonstrere i praksis at de klarer å redusere sine utslipp uten å sette økonomien over styr.
Urokkelige
De store utviklingslandene er samstemte i sin motstand mot krav om kutt i sine CO2-utslipp. Kina, som er i ferd med å passere USA i totale CO2-utslipp, står fremst på barrikaden. Kinesiske ledere viser til at klimaproblemene er de rike landenes ansvar, og at utslippene per person i industrilandene fortsatt er flere ganger høyere enn i utviklingslandene.
Men både Kina og India vet at de selv vil rammes hardt av klimaendringene. Europeiske forhandlere håper det kan være mulig å få de store utviklingslandene med på andre typer forpliktende mål, som for eksempel mål om økt energieffektivitet. Det vil samtidig kreve ordninger som sikrer rimelig overføring av ny, klimavennlig teknologi. Patentrettigheter har til nå blokkert slike overføringsordninger.
USA med nøkkelen
Kina, India og de andre store utviklingslandene vil iallfall ikke påta seg klimaforpliktelser før verdens største forurenser USA gjør det. President George W. Bush har strukket seg til å innrømme at menneskeskapte klimaendringer er et problem.
USA tar disse utfordringene alvorlig, forsikret Bush før helga. Men han gjentok sin motstand mot internasjonalt forpliktende utslippskutt. USA vil satse frivillige mål, samarbeidsavtaler og investeringer i ny teknologi, sa Bush.
Men Bush er på defensiven i klimapolitikken. Han er presset av en voksende opinion på hjemmebane. USA er også det eneste store industrilandet som står utenfor Kyotoavtalen, etter at Australias nyvalgte statsminister Kevin Rudd har erklært at Australia vil ratifisere avtalen.
Egen delegasjon
For virkelig å illustrere Bush-administrasjonen isolerte stilling, sender Kongressen sin egen delegasjon til Bali. Den ledes av den demokratiske senatoren Barbara Boxer, som leder Senatets miljøkomite. Dersom alt går etter planen, har hun med seg et ferskt lovvedtak fra Senatet som krever 70 prosent CO2-kutt i USA innen 2050.
Hvor langt USAs forhandlere lar seg presse på Bali gjenstår å se. Men om ikke USA beveger seg, vil heller ikke Kina og de andre store utviklingslandene gjøre det.
Og da er vi like langt.