Hopp til innhold
Urix forklarer

Klarer avtalemakerne Trump og Netanyahu å løse de vanskelige sakene?

USAs president Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu vil vise at åtte anspente år er over, men det er ikke gitt at det tilsynelatende varme forholdet varer.

Trump og Netanyahu sitter i gullbelagte stoler og prater med hverandre

Donald Trump møtte sist Benjamin Netanyahu under valgkampen. Her fra møtet i New York 25. september 2016.

Foto: HANDOUT / Reuters

De ønsker begge å selge inn det første toppmøtet som en suksess for å understreke den «evige» alliansen og de historiske båndene mellom USA og Israel. Et vennskap som ble satt på prøve under tidligere president Barack Obama.

Møtepunktene er derfor mange når de to topplederne lufter ut og setter seg til sin første arbeidslunsj i Det hvite hus. Det har vært få markeringer og utspill på forhånd. På rullebanen før avreise mandag nøyde en presset israelsk statsminister seg med å si at han og Trump får en anledning til å se på farene og mulighetene i regionen.

Den omstridte atomavtalen med Iran, en fredsprosess mellom Israel og palestinerne, spekulasjoner om flytting av USAs ambassade til Jerusalem, de kontroversielle israelske bosettingene, kampen mot ekstremistene i IS og Syria, er blant temaene.

Begge ledere har utfordringer som påvirker toppmøtet. Det er rivninger internt i de to administrasjonene og langt fra en klarlagt politisk løype.

Benjamin Netanyahu i et regjeringsmøte

Israelske medier spør seg hva slags Trump statsminister Netanyahu møter. Flere uttalelser fra valgkampen er dempet. Her fra et regjeringsmøte 5. februar 2017.

Foto: POOL / Reuters

Trump stiller uten general Michael Flynn, den avgåtte sikkerhetsrådgiveren som var sentral i planleggingen og forberedelsene av møtet. Samtidig har Netanyahu en korrupsjonsetterforskning hengende over seg, som kan true hans politiske framtid, skriver Reuters i en kommentar.

«Magikeren» Netanyahu sliter hjemme

Netanyahu har fått kallenavnet «magikeren» for hans evne til å reise seg igjen og komme seg ut av vanskelige situasjoner. Men den israelske statsministeren er fortsatt knyttet til en korrupsjonsgransking, som startet for snart ett år siden.

Det er to venner som møtes i nye roller. Netanyahu hadde møte med Trump under valgkampen høsten 2016. Den erfarne høyrelederen har blitt kalt «proto-Trump» med sine kraftsalver og tidvis overraskende utspill mens Trump er omtalt som en «amerikansk Netanyahu».

Statsministeren har hyllet den nye administrasjonen i Washington og sett fram til at republikanerne overtar, men etter en kaotisk start har israelske medier stilt spørsmål ved Netanyahus begeistring.

Hva slags Trump er det Netanyahu møter? har vært omgangstonen. De konkurrerende avisene Jerusalem Post og Haaretz har kommentert at Trump som sitter med kortene og at Netanyahu kanskje ikke får det som han vil.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og USAs forsvarsminister James Mattis

USAs forsvarsminister James Mattis var skeptisk til atomavtalen med Iran, men sier nå at USA må holde ord. Her under NATOs forsvarsministermøte 15. februar 2017

Foto: FRANCOIS LENOIR / Reuters

Trump har fortsatt til gode å formulere en klar politikk i Midtøsten. Uttalelser fra valgkampen er moderert. Det er for eksempel uklart hva slags forhold den amerikanske presidenten vil ha til Syrias nære allierte, Iran. Det hvite hus har bedt Irans president være forsiktig med hva han sier.

Møtes uten sikkerhetsrådgivere

Ingen av dem har en nasjonal sikkerhetsrådgiver for tida. Det betyr at uansett hva Trump og Netanyahu kommer fram til i dag så er det ingen mellommenn med nødvendige fullmakter som kan koordinere arbeidet med nasjonal sikkerhet videre.

– Hodeløse møter, skriver Jerusalem Post om Netanyahus USA-tur uten nasjonal sikkerhetsrådgiver. Besøket ses mer på som en feiring av nytt amerikansk lederskap og sonderinger i nytt politisk terreng.

Avisa viser samtidig til observatører som mener at Netanyahu i sitt ellevte år i statsministerstolen ikke føler han trenger råd når det gjelder nasjonal sikkerhet.

Netanyahu hører på Obama i det ovale kontor

President Obama omtalte Netanyahu i uvalig krasse ordlag i november 2015. – Jeg har et businessliknende forhold til Netanyahu, sa Obama.

Foto: Andrew Harnik / Ap

USA la ikke ned veto

Forholdet mellom Israel og USA surnet under Obama-administrasjonen. Få uker før president Obama gikk av, valgte USA å bryte tradisjonen med å stanse fordømmelser av Israel i FNs sikkerhetsråd. Da spørsmålet om jødiske bosettinger kom opp, avstod USA fra å stemme.

CNN skriver at forholdet før jul gikk fra kjølig til iskaldt, eller arktisk.

USA har tidligere benyttet vetoretten i FNs sikkerhetsråd 30 ganger for å stanse resolusjoner som handler om forholdet mellom Israel og palestinerne, viser en oversikt fra Security Council Report.

Netanyahu droppet fredskonferansen i Paris uka før Trump ble tatt i ed. Han omtalte samlingen som meningsløs. Nå lekker det ut fra Det hvite hus at USA kan komme til å bryte med den amerikanske tradisjonen om en tostatsløsning selv om Netanyahu har sagt at han ønsker en palestinsk stat.

Statsminister Benjamin Netanyahu tweeter at forholdet mellom USA og Israel er i ferd med å bli sterkere. Han spiste middag med utenriksminister Rex Tillerson i Washington tirsdag kveld.

Laster Twitter-innhold

Den frittalende israelske statsministeren er forsiktig med å presse Trump offentlig. Det er uklart hvilke rådgivere og diplomater som har presidentens øre, og hva hans «USA først» politikk vil ha å si for Washingtons rolle i Midtøsten.

Signalet USA og Israel vil sende med håndtrykket i Det hvite hus er at det er blåst nytt liv i forholdet mellom de to allierte.

Trump og Netanyahus ulike syn

Til tross for varmere og nærere bånd har de to lederne forskjellig virkelighetsoppfatning i flere spørsmål. Israel frykter smitteeffekten av den syriske borgerkrigen og er bekymret for maktvakuumet i de okkuperte Golanhøydene.

  • Ifølge Reuters ønsker Netanyahu amerikanske forsikringer og hjelp til å påvirke Russland slik at Iran ikke fester grepet langs Israels nordlige grense med Syria. Det er derimot ukjent hva slags påvirkningskraft Trump har på Putin.
  • Netanyahu er imot atomavtalen med Iran og mener den bare forsinker utviklingen av atomvåpen. Trump er også kritisk, men forsvarsministeren hans, James Mattis, har sagt at USA må respektere den internasjonale avtalen. ​Ingen av lederne har kommet med et alternativ til atomavtalen.
  • Netanyahu står alene når det gjelder bosettingene i palestinske områder. Den israelske regjeringen har etter nyttår lagt fram planer for å utvide bosettingene. Trump har sagt at Israels utvidelse «bidrar ikke til fred».

Samtidig har USAs president har utnevnt en bosetter-vennlig ambassadør til Israel. David Friedman skal i sin første høring i senatet denne uka. Dette ses på som den første prøven på hvem som får innflytelse over USAs nye Midtøstenpolitikk.

Både Trump og Netanyahu liker å lage avtaler. Spørsmålet er om de to avtalemakerne klarer å enes om hva som er best for begge, og få de toneangivende aktørene bak seg.

SISTE NYTT

Siste nytt