Klare for neste ørkenkrig

ZARQA, JORDAN (NRK): Soldater fra Forsvarets spesialkommando forbereder seg på nye krigsoperasjoner i Midtøsten. Norge har trappet opp sitt militære engasjement i den urolige regionen.

To soldater fra Forsvarets spesialkommando ved King Abdullah Air Base i Jordan. De norske soldatene har etablert en egen leir ved flybasen.

To soldater fra Forsvarets spesialkommando i et ørkenområde i Jordan. De norske soldatene har etablert sitt hovedkvarter på en flybase utenfor Amman.

Foto: Eirik Veum / NRK

De pansrede kjøretøyene bråstopper i den gule sanden. Gjennom støvskyen ser soldatene det som skal forestille en fiendtlig stilling på et høydedrag. Noen korte beskjeder gis over sambandet. Alle finner sine posisjoner.

Dette har spesialjegerne gjort hundrevis av ganger. I løpet av noen sekunder er patruljen klar for stridskontakt.

Se innslaget om Forsvarets spesialkommando forberedelser i Midtøsten.

Skytterne åpner ild samtidig. På kjøretøyene er det fastmontert maskingevær. Det brukes panserbrytende ammunisjon. Prosjektilene slår inn i stillingen på høydedraget. Den skytes raskt i stykker.

Operatører fra Forsvarets spesialkommando tester at utstyret og kjøretøy tåler de høye temperaturene i Midtøsten. På dagtid kan det bli opp mot 50 varmegrader.

Operatører fra Forsvarets spesialkommando tester at utstyret og kjøretøy tåler de høye temperaturene i Midtøsten. På dagtid kan det bli opp mot 50 varmegrader.

Foto: Eirik Veum / NRK

Etter et halvt minutt er det over. Kjøretøyene snur. Patruljen drar tilbake i samme retning den kom fra.

– Trening i ørkenlandskap gjør oss bedre til å utføre oppdrag hvis det blir behov for oss her i Midtøsten. Vi er forberedt på det. Styrken har gjort det tidligere, forteller en av spesialjegerne.

Operatøren kaller seg Alex. Han er i midten av 30-årene og bosatt i Oslo. Alex har vært en del av Forsvarets spesialkommando i 15 år.

Alex er en av lederne for kampskvadronen som har oppholdt seg i Jordan over en lengre periode.

Alex er en av lederne for kampskvadronen som har oppholdt seg i Jordan over en lengre periode.

Foto: Eirik Veum / NRK

Nå er han en av lederne i kampskvadronen som er på øvelse i Jordan.

– Det er viktig at vi tester oss. Her kan det være temperaturer på mellom 40 og 50 varmegrader. Vi sjekker om kjøretøy og utstyr tåler det, forteller Alex.

Hensikten med treningen er å gjøre den norske kampstyrken bedre til å utføre krigsoperasjoner i ørkenlandskap.

Neste gang det er behov for dem i Midtøsten skal de være klare.

Etablert leir på flybase

Styrken holder til på en flybase utenfor hovedstaden Amman. Den norske delen av flybasen har fått navnet Camp Åsgård.

Øvelsene er en del av avtalen om et militært samarbeid som er inngått mellom Jordan og Norge. Norske og jordanske spesialstyrker skal jevnlig trene sammen de neste fem årene.

Valget av Jordan som samarbeidspartner er ikke tilfeldig. Landet er stabilt. Samtidig holder de jordanske spesialstyrkene et akseptabelt nivå sammenlignet med Forsvarets spesialkommando.

Jordanske og norske spesialoperatører har jobbet tett sammen i Afghanistan siden 2005. De har også samarbeidet i opplæring av syriske opprørsgrupper siden 2014.

Øvelsene vil føre til at soldater fra begge land sammen skal kunne utføre ulike oppdrag over hele Midtøsten.

NRK besøkte Camp Åsgård for et par uker siden. Den har en permanent norsk bemanning som er kampavdelingenes støtteapparat.

Camp Åsgård utenfor Amman. Dette er leiren til de norske spesialstyrkene i Jordan.

Camp Åsgård utenfor Amman. Dette er leiren til de norske spesialstyrkene i Jordan.

Foto: Eirik Veum / NRK

Den øvrige styrken består av operatører fra Forsvarets spesialkommando og helikoptermannskaper fra 339-skvadronen. De er ikke fast stasjonert i Jordan. Styrken oppholder seg ved basen over lengre perioder.

De norske Bell-helikoptrene fra 339-skvadronen deltar under øvelsene i Jordan slik at mannskapene skal få erfaring med forholdene i Midtøsten.

De norske Bell-helikoptrene fra 339-skvadronen deltar under øvelsene i Jordan slik at mannskapene skal få erfaring med forholdene i Midtøsten.

Foto: Forsvaret

Egne helikoptermannskaper

Norske Bell-helikoptre flyr lavt over de jordanske ørkenlandskapene. De trener på å sette spesialjegere ned i kampområder.

I et av helikoptrene sitter flygeren Andreas bak spakene. Han er i 20-årene og kommer fra en mindre by på Østlandet.

Den unge flygeren tilhører 339-skvadronen. For helikoptermannskapene som skal jobbe med spesialstyrkene er det viktig med erfaring fra ørkenområder.

For helikopterflygerne kan støv og sand i ørkenområder gi noen utfordringer.

For helikopterflygerne kan støv og sand i ørkenområder gi noen utfordringer.

Foto: Forsvaret

– Helikopteret oppfører seg litt annerledes i varmen. Særlig kan det være utfordringer under landing. Vi pisker opp støv og sand. Det gjør at vi mister visuelle referanser i terrenget, forteller Andreas.

Andreas er helikopterflyger ved 330-skvadronen. Helikoptermannskapet ved denne skvadronen er en del av de norske spesialstyrkene.

Andreas er helikopterflyger ved 339-skvadronen. Helikoptermannskapet ved denne skvadronen er en del av de norske spesialstyrkene.

Foto: Eirik Veum / NRK

Under flere av øvelsene har helikoptrene tatt seg nordover mot den syriske grensen. I nordvest ligger Libanon, i vest de israelskokkuperte palestinske områdene. Østover er Irak, i sør Saudi-Arabia.

Området er urolig og preget av konflikter. Andreas er forberedt på at han senere kan bli beordret hit på kort varsel.

– Som soldat er jeg forberedt på at jeg kan bli sendt til turbulente områder. For oss som er i spesialstyrkene er det viktig å være godt forberedt. Vi skal settes inn på svært kort varsel, sier Andreas.

Norske helikoptre over jordanske ørkenområder. De trener på å gi støtte til spesialjegerne under fremtidige oppdrag i Midtøsten.

Norske helikoptre over jordanske ørkenområder. De trener på å gi støtte til spesialjegerne under fremtidige oppdrag i Midtøsten.

Foto: Forsvaret

Trenger lokale partnere

I et avsperret område på Akershus festning har de norske spesialstyrkene sitt stabshovedkvarter.

Der møter NRK sjefen for Forsvarets spesialkommando. Lars William Lilleby mener det er helt nødvendig at spesialstyrkene periodevis er i Midtøsten.

Lars William Lilleby er sjef for Forsvarets spesialkommando.

Lars William Lilleby er sjef for Forsvarets spesialkommando.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

– Vi har løst oppdrag i Midtøsten siden 2014. Spesialstyrkene er avhengig av god situasjonsforståelse og lokale samarbeidspartnere. Det er avgjørende for å kunne løse fremtidige oppdrag der. Ved å ha en form for permanent tilstedeværelse er vi bedre forberedt, sier Lilleby.

Han mener det ikke er tilfeldig at det er soldater fra hans avdeling som drar på øvelser i Jordan.

– Norge sender en av sine skarpeste og beste styrker. De har god erfaring med informasjonsinnhenting under offensive operasjoner. De kjenner kulturen og er gode på rådgivning og opplæring, sier Lilleby.

På et lite kontor i en av de øverste etasjene i stabshovedkvarteret treffer vi Torgeir Gråtrud. Han er sjef for Forsvarets spesialstyrker.

– Nå har vi fått en venn og partner i regionen. Jordanske spesialstyrker har et nettverk som strekker seg langt utover landets grenser. Det er en garanti hvis det skulle oppstå en situasjon som involverer nordmenn i Midtøsten, forteller Gråtrud.

Torgeir Gråtrud er sjef for Forsvarets spesialstyrker. Styrken består av Forsvarets spesialkommando, Marinejegerkommandoen og Luftforsvarets 339-skvadron.

Torgeir Gråtrud er sjef for Forsvarets spesialstyrker. Styrken består av Forsvarets spesialkommando, Marinejegerkommandoen og Luftforsvarets 339-skvadron.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Han tenker spesielt på de norske ambassadene over hele regionen.

– Vi er forberedt på at vi kan bli bedt om å delta i evakueringen av en norsk ambassade. Det kan også være aktuelt å håndtere en situasjon der det er tatt norske gisler. Det kan være på ambassaden eller i nærheten, sier Gråtrud.

Soldater fra Forsvarets spesialkommando ved et av øvelsesområdene i Jordan.

Soldater fra Forsvarets spesialkommando ved et av øvelsesområdene i Jordan.

Foto: Eirik Veum / NRK

– De beste vi har

Forsvarets spesialstyrker har nærmere 20 års erfaring med krigføring i Afghanistan, Irak og Syria.

Samarbeidet med Jordan gjør at Norge gis tilgang til informasjon i et annet omfang enn før. Etterretningstjenesten får bedre oversikt over Midtøsten enn de har hatt tidligere.

Det blir dermed enklere å følge med på miljøer som kan utgjøre en trussel mot Norge.

Et norsk Bell-helikopter i øvelsesområdet i Jordan.

Et norsk Bell-helikopter i øvelsesområdet i Jordan.

Foto: Forsvaret

– Slik jeg ser det er sikkerhetssituasjonen i Midtøsten fortsatt ustabil. Terrorgruppen IS er slått, men historien har lært oss at dette kan blomstre opp igjen, sier Gråtrud.

Torgeir Gråtrud viser til stormingen av den norske ambassaden i Damaskus den 4. februar 2006. Da trengte en rasende folkemengde seg inn bygningen. Kun tilfeldigheter gjorde at ingen nordmenn ble drept eller tatt til fange.

Den norske ambassaden i Damaskus ble angrepet og 4. februar 2006. En rasende folkemengde satte fyr på ambassadebygning. Urolighetene tok til etter en protestmarkering rettet mot norske aviser som hadde trykket karikaturtegninger av profeten Muhammed.

Den norske ambassaden i Damaskus ble angrepet og 4. februar 2006. En rasende folkemengde satte fyr på ambassadebygning. Urolighetene tok til etter en protestmarkering rettet mot norske aviser som hadde trykket karikaturtegninger av profeten Muhammed.

Foto: KHALED AL-HARIRI / Reuters

Skjer noe lignende igjen kan norske spesialoperatører selv ta hånd om situasjonen sammen med jordanske elitestyrker.

– Vi prioriterer dette. Vi sender de beste vi har. De kan utføre hele spekteret av spesialoperasjoner i dette området, sier Gråtrud.

Tror faren for terror blir mindre

Torgeir Gråtrud avviser at terrorfaren mot Norge vil øke ved at norske spesialstyrker er i Jordan. Han tror effekten blir det motsatte.

– Norge viser at vi har en styrke som kan gjøre noe ved et eventuelt terrorangrep. Vi sender et veldig sterkt signal til dem som ønsker å gjøre oss noe dumt, sier han.

Det er hemmelig hvor mange soldater som tjenestegjør i de norske spesialstyrkene. Styrken består av Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen. I tillegg er helikoptermannskaper fra Luftforsvarets 339-skvadron underlagt spesialstyrkene.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt