Kjempeskuffet over Talibans brutte løfter etter norgesbesøket

Da Taliban var i Norge i januar, lovet de bedre tider for kvinner og skolejenter i Afghanistan.

Flere afghanere i Norge som NRK har vært i kontakt med sier de ser med fortvilelse på det som skjer i deres tidligere hjemland.

Etter at Taliban kom til makten igjen i august, ga de inntrykk av å ha moderert seg noe, men de siste ukene har islamistene strammet kraftig inn. Det til tross for at de lovet å respektere menneskerettighetene da de kom til Oslo for samtaler i januar.

Et møte jurist og rådgiver i Utlendingsnemda, Omran Mansoor, i utgangspunktet var kraftig imot.

– Å gi dem taletid og anerkjennelse var feil. Norge burde bruke enhver mulighet de har til å svekke og tilintetgjøre et slikt terrorregime, sier Mansoor til NRK. Han er opprinnelig fra Afghanistan, men bor i Norge med familie nå.

Huitfeldt: – Kan ikke bruke mat som pressmiddel

Torsdag svarte utenriksminister Anniken Huitfeldt på kritikken mot Norge som inviterte Taliban til samtaler i januar.

– Selvfølgelig er jeg kjempeskuffet, sier Huitfeldt om at det er de mest konservative kreftene i Taliban som har overtaket. Hun presiserer at forventningene til møtet i Oslo var lave, men mener hun ikke var naiv.

Hun sier hun synes det er forferdelig at det er de mest gammeldagse som har vunnet fram.

På spørsmål om Norge bør bruke bistand som pressmiddel, mener Huitfeldt at det gjøres i dag.

– Vi finansierer ikke Talibans myndigheter. All norsk hjelp går til FN og frivillige organisasjoner.

– Vi kan ikke bruke mat og medisiner til de aller fattigste som pressmiddel, sier den norske utenriksministeren.

Ber Vesten straffe Taliban slik de straffer Russland

– Vesten burde innføre sanksjoner mot Taliban på lik linje med det man gjør mot Russland på grunn av krigen i Ukraina, mener Mansoor.

Han innrømmer at det er enkelt for ham å sitte i trygge Norge å si dette, men han mener et liv under Taliban er fullstendig uverdig.

– Jeg vil gå så langt som å hevde at det er meningsløst å leve i et slikt regime og bare få mat og drikke for å overleve. Livet er mer enn det.

Han tror det mulig å få Taliban til å samarbeide hvis man bruker penger som pressmiddel.

Mener kvinner får holde seg hjemme

I mai i år fikk alle kvinner klar beskjed om at de må være tildekket fra topp til tå. Bare øynene kan vises hvis de skal forlate hjemmet. I Taliban-dekretet het det at kvinner bare skal forlate hjemmet når det er nødvendig.

– Å holde seg hjemme er i praksis den beste tildekningen, sa regjeringens talsmann da kravet ble presentert.

Mannlige slektninger kan bli straffet dersom kvinnene ikke følger kleskoden.

Taliban-ledelsen har også nektet jenter å gå på skolen etter sjette klasse. Det er brudd på løftene de har gitt om at alle jenter i alle aldre skal få utdanning.

De nye makthaverne har også lagt ned kvinnedepartementet og erstattet det med et departement som skal fremme god moral og hindre såkalt syndig atferd. De har også bedt kjørelærere om å slutte å utstede førerkort til kvinner.

I midten av mai ble landets uavhengige menneskerettighetskommisjon oppløst fordi Taliban mente at den «ikke lenger ble ansett for å være nødvendig».

Tror ikke på straffetiltak

– Det er en tragedie. Det er utrolig trist, sier Deeva Biabani om det som skjer i hennes gamle hjemland nå.

Men hun tror ikke straffetiltak er veien å gå. Hun mener det bare vil bli som å straffe den vanlige afghaner.

– Det vil ikke ha effekt på Taliban. De vet hvordan de skal forsørge seg.

Hun er jordmor og sykepleier og har vært tilbake flere ganger for å jobbe i det afghanske helsevesenet. Men nå blir det umulig for henne.

– Jeg kan ikke reise alene og bidra for å hjelpe mine afghanske søstre nå. Jeg må ha på meg burka og jeg må ha med meg en mann.

Hun sier det gjør vondt å se det som skjer.

– Det er hjerteskjærende. Men Taliban kan ikke stoppe oss eller tankefriheten vår. De kan komme med lover om at kvinner skal dekke seg, men de kan ikke dekke til våre tanker og vår frihetskamp, sier Biabani.

1 million underernærte

Ifølge FN er står 1 million barn i fare for å bli alvorlig underernærte, og tallet er stigende. Fattigdommen øker i landet og mange strever med å ha nok til å få satt mat på bordet. Underernærte kvinner har ikke nok til å amme barna sine.

Ved utgangen av 2021 levde halvparten av landets befolkning under fattigdomsgrensen, viser tall fra FN.

Mange hjelpeorganisasjoner trakk seg ut av landet da Taliban overtok makten i august i fjor.

Afghanistan mottok 688 millioner kroner i bistand fra Norge i fjor. Pengene går ikke via regimet i Kabul, men gjennom FN og norske frivillige organisasjoner.

Enstemmig sikkerhetsråd reagerer

Et enstemmig FNs sikkerhetsråd har bedt Taliban-styret i Afghanistan om «raskt å reversere» politikken som begrenser kvinners frihet og menneskerettigheter.

De 15 medlemmene sa de er spesielt bekymret for «innføring av restriksjoner som begrenser adgang til utdannelse, arbeid, fri bevegelse og kvinners likeverdige og meningsfulle deltakelse i samfunnslivet».

Ingen nasjon har formelt anerkjent Taliban-regimet etter at de tok makten i fjor og gjeninnførte det harde islamistiske styret.